Småbarnsperioden byr på utfordringer, men hva kan vi gjøre for å få det enda bedre sammen med familien?

Mange foreldre sliter med å få hverdagen til å gå opp. Krevende jobber, lang reisevei og daglige rutiner gjør foreldre mer slitne enn nødvendig er.

I denne perioden kan følelsen av lykke og hverdagsglede føles veldig fjern.

- Det å ha omsorg for barn, kan gi en sterk følelse av at livet har mening og bidra til at "meningslykken" øker. Samtidig er det slitsomt, med nattevåk og tilsidesettelse av egne behov, som kan redusere "tilfredshetslykken", har Gunvor Marie Dyrdal, som har doktorgrad i positiv psykologi, tidligere uttalt til Foreldre.no

To typer lykke

Når forskere bruker begrepet "lykke" snakker de ofte om to forskjellige ting: Det ene er den intense lykkefølelsen vi kan oppleve i visse øyeblikk, og som er knyttet til velvære, følelser og nytelse. Det andre er en litt dypere opplevelse som er knyttet til mening, det å leve i tråd med sine egne verdier og få brukt sine ressurser og egenskaper.

Gunvor Marie Dyrdal har, sammen med Richard E. Lucas, utført en studie av hvordan det å få barn påvirker velværet blant førstegangsforeldre. Studien, som er gjennomført ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, fant at spesielt kvinner, men også menn, reagerer positivt på graviditet og fødsel. Men allerede etter et halvt år er lykkefølelsen nedadgående, og to år etter fødsel er tilfredsheten med livet lavere enn den var før parene ble gravide.

barnehage,barnehagestart,trass,foreldre og samliv,stress

UTSLITT: Mange foreldre sliter med å få hverdagen til å gå opp. Nattevåk, krevende jobber og tilsidesettelse av egne behov er med å redusere "tilfredslykken". © Foto: Thinkstock

Nina von Winkler Ulstein.

BARNEVERNSPEDAGOG: Nina Stanghov Ulstein. © Foto: cf-wesenberg@kolonihaven.no

Gretchen Rubin

FORFATTER: Gratchen Rubin. © Foto: Gretchenrubin.com

Gretchen Rubins lykketips

Den amerikanske forfatteren og tobarnsmoren Gretchen Rubin har nylig utgitt Lykkeprosjektet i familien, som er oppfølgeren til bestselgeren Lykkeprosjektet!

I løpet av nye tolv måneder har hun utforsket familielykken og har kommet frem til noen hovedpunkter:

September: Eiendom

  • Ha et hellig sted - gjerne med familiefotografier
  • Vask underveis
  • Kjøp bare det du trenger
  • Kvitt deg med det dere ikke bruker lenger

Oktober: Ekteskapet

  • Kyss om morgen, kyss om kvelden
  • Gi belønning
  • Si det positivt

November: Å være foreldre

  • Underreager på problemer
  • Engasjer deg i andres interesser
  • Gjør noe spennende en hverdag
  • Varme velkomster og avskjeder

Desember: Mental ominnredning

  • Avvis gledesdrepere
  • Trekk pusten dypt
  • Det er tanken som teller
  • Oppgi selvkontrollen

Januar: tid

  • Fyll dagen med det du liker
  • Ta vare på barnas fritid
  • Gjør noe spennende med partneren hver måned
  • Legg bort pc/ipad/mobil når du er sammen med barna

Februar: kroppen

  • Nyt gode lukter
  • Oppmerkomhetstrening
  • Hopp! Oppfører du deg som en blid og glad person, føler du deg også lykkelig

Mars: Familien

  • Finn på en hyggelig overraskelse
  • Vær takknemlig - det gjør det mer optimistisk og styrker forholdet til de rundt deg
  • Hold kontakten med dine egne søsken

April: Godt naboskap

  • Vær turist i egen by
  • Gjør en god gjerning
  • Lag et hemmelig sted for trivsel (f.eks. ditt lokale bibliotek)

Mai: Nå er nå

  • Skift lyspærer og doruller med en gang
  • Legg alltid nøklene på samme sted
  • Det er de jobbene du ikke kommer i gang med, som er de mest slitsomme

"Lykkeprosjektet i familien" av Gretchen Rubin

Barnevernspedagogens tips

Ja, småbarnsperioden er tøff for de aller fleste.

Så hva kan du da konkret gjøre for å få en bedre hverdag? En god start kan for eksempel være å droppe de typiske mammabekymringene.

Nina Stanghov Ulstein vet råd. Hun er barnevernspedagog og småbarnsmor og driver Lykkeligbarndom.no, en råd- og veiledningstjeneste for småbarnsfamilier.

Her er hennes 10 beste tips for en lykkelig familiehverdag:

1. Start dagen rolig.

Spis frokost sammen. Det trenger ikke være avansert og ta lang tid, en yoghurt og 10 minutter holder. Hvordan dagen starter og hvordan dagen ender er ofte påfallende lik. Hvis man vil ha en lykkelig ettermiddag og kveld sammen er det et godt tips å starte dagen på en rolig måte.

2. Bruk god nok tid ved levering i barnehagen.

Hvis barnet blir forlatt stressende og gråtende i barnehagen kan dette få ringvirkninger for resten av dagen ved at man får et misfornøyd, sutrete og klengete barn. En stressende avskjed kan gi økt utskillelse av stresshormonet kortisol hos barnet. Kortisol svekker både innlæringsevnen og immunforsvaret. Derfor er det ikke bra å forlate gråtende barn i barnehagen.

3. Gi barnet korte dager i barnehagen.

Stressede, slitne og overstimulerte barn blir ofte sutrete og klengete. Det lager ingen god stemning og foreldre kan bli stresset, irriterte og slitne. Tenk forebyggende. Barn bør heller ikke begynne for tidlig i barnehage. Utsett starten til 18 månedersalder eller helst senere enn det.

4. Vær tilgjengelig etter henting.

Du trenger ikke leke, aktivisere og holde på, men vær tilgjengelig for barnet ditt. Husk at barnet ditt har ikke sett deg på veldig mange timer. Ofte holder det med bare 30 minutter.

5. Spis alltid minst ett felles måltid sammen.

Mange barn ser bare foreldrene sine i 2 til 3 timer om dagen. Ved å få til et felles måltid vil det kunne kompensere for barnets savn etter foreldrene. Det igjen kan gi mer fornøyde og blide barn. Mobiltelefoner, pc og spill må legges bort.

6. Ha rolige ettermiddager.

Barn er ofte slitne etter en lang dag i barnehagen og på skolen. Det er slitsomt å leke og lære. Barn trenger ikke masse aktiviteter etter en lang barnehage og skoledag. La barnet få være med på å bestemme.

7. Vær detektiv i hverdagen.

Det er alltid en årsak til barnets atferd. Det hjelper lite om vi voksne bare gjør noe med selve atferden hvis vi ikke også gjør noe med årsaken til selve adferden. Still deg selv spørsmålet: Hvorfor sutrer barnet mitt? Hvorfor oppleves barnet som vanskelig? Hvorfor slår barnet? Hvorfor sover ikke barnet? Det er alltid en årsak. Leter vi etter årsaken er sjansen mye større for å få en lykkelig ettermiddag og kveld sammen med barnet.

8. Hvorfor trasser barnet?

Er det ting jeg kan gjøre for at trassen ikke skal eskalere i bråk og krangel mellom meg og barnet? Et godt lykketips er å snakk med barnet og ikke bare til barnet. Trassalderen krever tålmodige foreldre. Gir vi barnet tid vil det bli mye mindre kamp og hverdagen vil oppleves lettere for alle.

9. Sørg for hyggelig leggesituasjon.

Hvordan barnet har det om kvelden og om natten har stor betydning for hvordan dagen blir. Et godt lykketips er å sette av god nok tid til legging og gjøre den hyggelig. På den måten kan man spare mye tid på gråt og krangling. Barn som opplever legging som koselig gleder seg til å legge seg og man unngår dermed bråk. Ha faste rutiner slik at barnet vet hva som skal skje. Barn lærer hva som skal skje gjennom gjentagelse. En god rutine kan være at mamma eller pappa leser, koser og synger for barnet. Ikke gå ut av soverommet før barnet er trygt. Ha på et lite nattlys på barnets soverom slik at barnet klarer å orientere seg hvis det våkner.

10. Forlat ikke babyen/barnet når det gråter ved legging.

Forklaringer som at barn er utspekulerte og manipulerende er gammeldagse myter og må legges bort. Barn har behov og følelser og gråt er alltid utrykk for noe. Skrikekurer er ikke fornlig med moderne småbarns- og spedbarnspsykologi. Et godt lykketips er å aldri forlate barnet når det gråter. Det innfrir ikke til trygghet og utrygge barn sover ikke godt og kan bli sutrete og klengete på dagtid.

Psykologens tips

Også psykolog Ole Christer Finset Lund, mener det er hjelp å få. Han er forfatter av boka Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen.

Han mener det er viktig å organisere dagen og praktiske oppgaver bedre, da kan du vinne mye tid og overskudd.

- Ved å holde fokus på en ting av gangen, kontakte pustens bevegelser i kroppen og gjøre mindfulnessøvelser, vil du over tid kunne øke din evne til oppmerksom tilstedeværelse. Å være oppmerksomt til stede i nået er en egenskap som kan gi bedre konsentrasjon og økt velvære. Bringer vi mindfulness inn i forholdet til barna våre, kan det også ha gunstig innvirkning på barnas selvfølelse og samspillet i familien, mener psykologen.

Ole Christer Finset Lund

PSYKOLOG: Ole Christer Finset Lund. © Foto: Gyldendal

barnehage,barnehagestart,trass,foreldre og samliv,stress

HVERDAG: Slik ser en hektisk morgenstund ut i de fleste hjem. © Foto: Thinkstock

Her er psykolog Ole Christer Finset Lunds 10 beste hverdagslykketips:

1. Lag deg en huskeliste over gjøremålene du skal utføre, og kryss dem av etter hvert som du er ferdig med dem

2. Få nok søvn. Legg deg og stå opp tidligere for å forebygge stress i morgensituasjonen

3. Bli god på å prioritere. Spør deg selv: Hva er viktig for familien? Hva er unødvendig eller overflødig?

4. Minn deg selv på at når du stresser for mye, går yteevnen ned og ting tar lengre tid enn når du er rolig

5. Prøv å gjøre kun en ting om gangen, og ha fokus på denne arbeidsoppgaven helt til du er ferdig med den

6. Legg fra deg nøkler, mobiltelefon og lommebok på en fast plass hver dag, så sparer du deg for frenetisk leting før avreise

7. Sett av 15 minutter til mindfulnessøvelser hver dag - det øker fokus og trivsel resten av dagen

8. Etabler et fast, rolig og ukomplisert leggerituale for barna dine - det sparer tid og frustrasjon ved sengetid

9. Tilrettelegg for et godt, sosialt fellesskap rundt måltidene, og fjern distraksjoner som tv, leker, aviser eller mobiltelefoner fra måltidssituasjonen

10. Pust rolig inn og ut tre ganger før du fortsetter med det du holdt på med

Kilde: Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen

Les mer:

Slik gjør du barnet ditt lykkelig

8 råd til foreldre i tidsklemma

Øk familiens hverdagslykke

Sleipe hverdagstriks for småbarnsforeldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!