Forskning viser at lykkenivået vårt går i en u-kurve gjennom livet.

Vi er lykkeligst og mest optimistiske i tenårene, siden havner vi i en bunn i førtiårsalderen, for så å gå oppover igjen, særlig i årene mellom 60 og 69 år, ifølge Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Ikke lykke i en pose chips

Forsker Thomas Hansen ved NOVA forteller at for å føle tilfredshet med livet, så er det å føle seg sett av andre, kjenne tilhørighet og gjøre noe meningsfylt, sentrale faktorer.

- Det å ha jobb, en partner, gode venner og et sosialt liv, er stikkord som går igjen i forskning på hva som øker menneskers livskvalitet, sier han til Foreldre & Barn.

Det er lett å tenke at man blir lykkelig når man ligger alene på sofaen og ser tv, med hånda dypt nedi chipsposen, men studier viser at dette hverken gir særlig glede eller engasjement.

Vi føler størst glede og tilfredshet når vi er sammen med andre mennesker og bidrar til noe positivt, ifølge Hansen.

Lykken forandrer seg

Psykolog Gunvor Marie Dyrdal, som har doktorgrad i positiv psykologi, forteller at det gjennom livet vil variere hvilke faktorer som må være til stede for å oppnå et høyt velværenivå over tid.

- Livet går i faser. I unge år er vennskap, utdanning og det å få ting utrettet, viktige faktorer for å kjenne velvære. Så overtar gjerne etablering og familieliv. Disse tingene kan påvirke velværet vårt ulikt. Studier har imidlertid vist at velværet stort sett er ganske stabilt gjennom voksenlivet, men viser en nedgang etter 70 år.

I alderdommen synes det derfor å være avgjørende å ha god helse for å oppleve høy grad av velvære, sier psykologen til Foreldre & Barn.

- Som et generelt råd for å bli mer lykkelig, vil jeg si at det å kjenne seg selv er viktig. Finn ut hva du trives med, hva som gjør deg glad og fornøyd, og gjør mer av det, råder hun.

Det å være bevisst hva du ønsker, hvilke verdier du har og hvordan du vil leve livet ditt, er viktig for hvilke valg du tar og for hvor tilfreds du blir med livet ditt, mener Dyrdal.

To typer lykke

Når forskere bruker begrepet «lykke» snakker de ofte om to forskjellige ting.

Det ene er den intense lykkefølelsen vi kan oppleve i visse øyeblikk, og som er knyttet til velvære, følelser og nytelse.

Det andre er en litt dypere opplevelse som er knyttet til mening, det å leve i tråd med sine egne verdier og få brukt sine ressurser og egenskaper.

- Det å ha omsorg for barn, kan gi en sterk følelse av at livet har mening og bidra til at «meningslykken» øker. Samtidig er det slitsomt, med nattevåk, endringer i prioriteringer og tilsidesettelse av egne behov, som kan redusere «tilfredshetslykken».

Så ifølge Dyrdal vil ikke det å få barn i seg selv gjøre deg mer lykkelig, snarere tvert i mot.

Lykkekurven synker med barn

Sammen med Richard E. Lucas har hun utført en studie av hvordan det å få barn påvirker velværet blant førstegangsforeldre.

Studien, som er gjennomført ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, fant at spesielt kvinner, men også menn, reagerer positivt på graviditet og fødsel.

Men allerede etter et halvt år er lykkefølelsen nedadgående, og to år etter fødsel er tilfredsheten med livet lavere enn den var før parene ble gravide.

Småbarnsperioden er tøff for de aller fleste.

- Et barn innebærer slit, nattevåk og dårligere søvn. Sammenliknet med tilfredshetsnivået foreldrene hadde før de ble gravide, viser studiet at foreldrene er mindre førnøyde med livet to år etter fødselen enn de var før de ble gravide, sier Dyrdal.

Barn kan gi livet ditt mening

Studier viser også at forventningene man har før fødselen påvirker hvor lykkelig man blir etterpå.

Jo mer positive forventningene var, og jo flere av dem som ikke ble innfridd etter fødselen, jo større var nedgangen i lykken, ifølge forskeren.

De som stiller med åpent sinn, og som er innstilt på å ta ting som de kommer, blir mindre skuffet, og det er positivt for lykken.

- Det er lett å tro at vi har et innebygget behov for å få barn, men dette ser ikke ut til å være helt riktig. Vi mennesker er sosiale vesener som er avhengige av sosiale relasjoner for å trives, men barn har en annen funksjon enn venner, sier psykologen.

Så selv om barn kan være med på å gjøre livet meningsfylt, er det slitsomt. Men i den grad det hjelper deg å være tilstede i øyeblikket, i det som skjer, i aktiviteten med barnet ditt der og da, kan det bidra til økt velvære.

Å ta vare på et barn handler om relasjoner, om å gi av egen tid, om å lære nye ting, om å være i aktivitet, og om tilstedeværelse - ting som i seg selv bidrar til økt lykke.

- Men er karrieren det viktigste for deg, kan det å være hjemme med barn så klart gjøre deg mindre lykkelig. For de fleste vil meningen med livet og hva som er viktig for deg, endre seg etter at et barn kommer inn i livet.

15 veier til lykkelig liv

Ifølge psykolog Gunvor Marie Dyrdal er de følgene fem faktorene viktige for velvære:

1. Vær til stede her og nå (Mindfulness)

Tren på å være oppmerksom på det som skjer når det skjer, heller enn å fanges i tanker om hva som har vært eller det som skal komme.

Om du tegner med barnet ditt, så vær til stede i akkurat denne aktiviteten.

Øv på å være oppmerksom på de små øyeblikkene av nytelse og lykke, den gode morgenkaffen, klemmen fra den lille, eller de første strålene fra vårsolen som varmer ansiktet, oppfordrer Dyrdal.

2. Lær noe nytt

Det å lære nye ting øker hverdagslykken. Du trer ut av komfortsonen, og får mestringsfølelse. Ta opp en gammel drøm du har hatt, meld deg på dansekurs, modellbygging, eller bli med ungene på hockeytrening. Det er aldri for sent å lære.

3. Dyrk gode relasjoner

Ta vare på de nære relasjonene og vennene du har. Det å knytte nettverk, og ha gode relasjoner, er viktig for å føle tilfredshet med livet.

4. Vær gavmild og gi

Forskning fra hele verden viser at det å gi til andre gir mer lykke enn kjøpe ting til seg selv.

Men det handler ikke bare gaver, men også om å gi av tiden din og av deg selv, gjennom å bidra i frivillige aktiviteter, leksehjelp, eller å stille opp for noen som trenger det.

5. Bruk kroppen og vær aktiv

Ta vare på kroppen din både gjennom fysisk trening, ikke bare i treningsstudio, men også ved å være utendørs.

Det er den daglige aktiviteten som teller - ha det gøy i stedet for å gjøre trening til en plikt.

I tillegg kan også følgende punkter være med på å gjøre deg tilfreds med livet:

6. Et stabilt kjæresteforhold

Er du i et godt, stabilt parforhold, vil det gjøre småbarnsperioden enklere, og fjerne noe av den negative effekten med det å få barn.

For når det gjelder det å ha velværefølelse og kjenne langvarig tilfredshet med livet, er lykkeforskere verden over enige i at det å ha en partner er svært viktig. Samboere og gifte er mer fornøyde med livet enn single.

7. God helse

Det å ha god helse, blir viktigere for lykkefølelsen jo eldre man blir.

8. Vær i arbeid

Folk trives ikke med å være arbeidsledige. Arbeid gir en følelse av liv, arbeidsledighet gjør deg ikke lykkelig.

9. Kulturopplevelser

Folk som deltar i kulturelle sammenhenger, går på konserter og besøker museer, er lykkeligere enn de som oppgir at de ikke deltar, ifølge forskning.

Men om det er slik at kunsten gjør folk lykkelige, eller at lykkelige folk har en tendens til å oppsøke kunst og kultur, er igjen et åpent spørsmål.

10. Takknemlighet

Mye forskning peker mot at mennesker som kjenner takknemlighet, både er lykkeligere og friskere enn andre, skriver Forskning.no.

Vi blir mer fornøyde som mennesker når vi viser takknemlighet overfor andre, eller gjør gode gjerninger som å hjelpe eller dele.

Uttrykk takknemlighet for det du har, for eksempel gjennom en dagbok, eller ved å vise takknemlighet til en eller flere mennesker som du aldri har takket på ordentlig.

11. Positiv tenkning

Optimisme kan beskytte folk mot mental og fysisk sykdom. Optimistiske mennesker gjør det bedre på arbeid, skole og i sport, og har et bedre forhold til menneskene rundt seg, ifølge lykkeforskning.

Vi kan alle trene oss opp til å tenke mer positivt. En oppskrift finner du i boka «Florish», skrevet av lykkeforskeren Martin Seligman. Han foreslår blant annet at man bruker 10 minutter hver kveld på å skrive ned tre ting man synes gikk bra den dagen.

12. Penger

Tidligere nasjonale lykkestudier har avslørt at selv om ikke penger automatisk skaper lykke, så er en god levestandard viktig for å kunne kjenne seg lykkelig. Men denne økningen forsetter ikke i all evighet. De som har en inntekt på 700 000 i året er like lykkelige som dem som tjener mange ganger mer.

Samtidig ser man at de som er nederst på inntektsstigen i et samfunn, har flere helseproblemer og er mer ulykkelige enn andre. De lever også kortere.

At penger og kjæreste kan gi deg lykkefølelse, kan denne damen i vårt forum BarniMagen skrive under på.

13. Søvn

Folk som har sovet dårlig om natta er mindre takknemlige for positive elementer i tilværelsen sin, sammenlignet med de som sover godt.

14. Medbestemmelse

Selvstendig arbeidende mennesker, for eksempel kunstnere, scorer høyere på lykke enn folk som er ansatt i andres tjeneste. De scorer på lykke til tross for at de jobber hardere, har mindre penger og en mer risikofylt hverdag. Selvbestemmelse trigger også positivt den indre motivasjonen, som klart bidrar til den subjektive lykkefølelsen og til en generell tilfredshet med eget liv.

- Folk vil styre sitt eget liv, konkluderer den sveitsiske økonomen og forskeren Bruno Frey.

15. Kjøp opplevelser, ikke ting

Forskning antyder at det ligger mer lykke i kjøp av opplevelser, som ferier, konserter, restaurantbesøk og så videre, enn i handling av ting.

Kilder: "Lykkejegeren", Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Jakten på lykke, Dette gjør deg lykkeligere, Forskning.no.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!