Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Om vi hygger oss med venner en kveld, er på skitur i påskesol, eller sitter fast i trafikken med dårlig tid, påvirker det hvordan vi har det! Forskning viser at hva vi gjør, hva vi vier tid, oppmerksomhet og prioritet til - er av stor betydning for hvordan vi har det.

Gener, personlighet, økonomi og samfunnsforhold påvirker oss alle, men bestemmer ikke hvordan vi har det. Selv om vi ikke kan skjerme oss mot belastninger og negative hendelser, har vi mange muligheter til å gjøre noe med tiden og livet vårt!

Hvorfor er hverdagslykken så viktig?

Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet har forsket mye på lykke. Bang Nes sier til psykiskhelse.no:

- Hverdagslykke handler både om å ha gode følelser og om å fungere godt. Det handler om å oppleve glede og mening, energi og tilfredshet, om å bruke styrker, føle interesse, engasjement, nysgjerrighet og undring. Hverdagslykken er derfor en verdi i seg selv.

I tillegg har hverdagslykken en rekke viktige konsekvenser. Forskning viser at positive følelser har sammenheng med viktige gevinster, som bedre helse, bedre vennskap og lengre liv.

En rekke undersøkelser viser at positive følelser bidrar til å bygge psykiske, sosiale og fysiske ressurser. De medvirker til at vi blir mer kreative i vår problemløsning og ser nye løsninger på gamle problemer, de bidrar til initiativ og pågangsmot, til at vi åpner oss for andre mennesker og ser nye muligheter.

Positive følelser ser også ut til å viske ut negative helsekonsekvenser av tristhet, uro og bekymring. Positive følelser har derfor viktige funksjoner som gir store gevinster for hver enkelt av oss.

I tillegg viser forskning at lykke og positivitet smitter. Egen hverdagslykke kan dermed dermed bidra til andres lykke, til bedre nærmiljøer og vennskap, til tryggere familier og bedre arbeidsplasser.

Adorable siblings have a fun=

Ha det morsomt sammen. Foto: Colourbox.no

7 råd til voksne med barn i huset

1. En robust grunnmur

Grunnlaget for god psykisk helse legges i barndommen. Måten vi er blitt sett og møtt av voksne som står oss nær, er med på å forme oss videre i livet. Et godt og trygt forhold til foreldrene våre, med forutsigbare rammer, kan være med på å gjøre oss mer robuste i møte med livets oppturer og nedturer.

2. Babybehov

Tilstrekkelig søvn, mat og samspill er viktig i begynnelsen av livet. En baby knytter seg til voksne gjennom å bli stelt, trøstet og kost med. Samspill gjennom å kile, bade, herme og leke med ansiktsuttrykk knytter barn og voksen sammen og lærer barnet om mennesker, følelser og seg selv. Legg til rette for en stabil rytme med søvn, måltider og aktivitet. Snakk med babyen, også om han eller hun ikke forstår. Prøv å svare på babyens signaler på en forutsigbar måte. Vær raus med kos og kroppskontakt. Trøst barnet når det gråter.

3. Lytt å lær bort

Lytt til barnas behov og gi dem anerkjennelse. Vis frem hos deg selv det du vil fremelske hos barna: Vær ærlig, vis stolthet, livsglede, kjærlighet og respekt, innrøm feil og si unnskyld. Du kan oppmuntre barnas utvikling og selvstendighet ved å la dem hjelpe til og ta del i daglige gjøremål. Sett grenser, barn liker og trenger klare grenser. Men velg dine kamper med omhu og vær konsekvent når du først har bestemt deg. Lær barna at det å spørre og fortelle om egne behov oftest er bedre enn å bli sint eller mase. Har barna hatt positive opplevelser med voksne, blir det naturlig å gå til voksne for å få hjelp når noe er vanskelig.

4. Lek for livet

Barn lærer gjennom lek, og å være sammen med andre barn og voksne. Når barnet får sine første venner kan det bli konflikter med andre barn om leker og hvem som «får være med». Det er viktig for barnet å få til rollelek, og leker som å huske, løpe og hoppe. Å kunne bruke ord for å beskrive følelser, å kunne spørre om å få være med og å vite når man bør gå til voksne, er ferdigheter som bidrar til mestring og trivsel. Gi barnet oppmerksomhet. Det er viktig å bruke litt tid sammen, og å gjøre det ofte. Gjør ting både du og barnet liker. Lek er moro for både barn og voksne.

Bruk tid med familien. Foto: Colourbox.no

5. Vær nær

Et barn kan aldri få for mye kjærlighet. Barn trenger og liker å få en varm klem, en hånd å holde i, trygge armer rundt seg, eller å sitte på ryggen din. Forskere mener at barn som får mye berøring i oppveksten blir roligere, mer harmoniske, mindre aggressive og mindre stresset enn de som får lite. Berøring stimulerer utskillelsen av lykkehormonet oxytocin, som igjen skaper en følelse av fred og ro i kroppen. Vis at du er glad i og stolt av barna dine, både i ord og handling. Følg opp skolearbeidet og gled deg over læring og utvikling. Og gi dem en klem hver dag.

6. Viktige venner

Det er viktig å ha minst én god venn. Vennskap og det å være sammen med andre er viktig for barn. Vennskapsrelasjoner har en stor betydning for barnets generelle trivsel og utvikling. Om nødvendig kan du lære barnet ditt å ta kontakt, legge til rette for å invitere andre hjem eller ta initiativ til å besøke andre. Når barna slutter på SFO blir en naturlig lekearena borte, og vennskap må pleies på fritiden. Hjelp barnet ditt til å få og beholde venner.

7. Takk og gode ord

Snakk med barna om ting de er opptatt av, og del dine tanker og refleksjoner om dagen som er gått. Gi barna ros, og vær tydelig på hva du roser dem for. Forklar konkret hva de gjorde bra når barna gjør noe du gjerne vil se mer av. «Takk for at du gjorde det jeg ba om med det samme» er konkret og forståelig på en helt annen måte enn et enkelt «Takk». Husk at «hvorfor» ofte oppfattes som et kjefteord. Spør heller om hva som skjedde, hvordan det skjedde, hva barnet tenkte da det skjedde, og hva barnet tenkte etterpå. Vis, ivareta og snakk om følelser som glad, trist, sint, overrasket, skuffet. Barn er ikke alltid blide og glade. Både vonde og gode følelser må få komme til utrykk.

Rådet for psykisk helse har laget denne idékatalogen for å inspirere deg til å gjøre små ting for mer hverdagslykke for deg og folk rundt deg.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!