- Stress er "smittsomt", på samme måte som latter og gjesping. Når foreldre stresser, kan stressresponsen aktiveres også i barnets kropp. Barns stressregulering er ikke ferdig utviklet, og derfor vil barn ofte påvirkes sterkere av stress enn foreldrene, sier Ole Christer F. Lund, forfatter av boka "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen".

Han jobber til daglig som psykolog ved en helsestasjon, og mener små barn raskt reagerer på foreldrenes stress.

- Kortvarig stress med påfølgende hvile er ikke farlig, men kronisk høyt stressnivå over tid kan føre til for eksempel søvnvansker, engstelse, hodepine, irritasjon eller rastløshet, sier psykologen.

- Stressrespons er en naturlig og viktig del av menneskekroppen, så å "fjerne" stress helt er verken mulig eller ønskelig. Samtidig er det lurt å senke stresset der man kan, og legge inn noen hvilepauser i hverdagen.

stress

RO NED: Stress er farlig for små barn © Foto: Istock

Barn og stress

  • Stress kan defineres som "kroppens respons på en opplevd utfordring, trussel eller forandring"
  • Stressresponsen aktiveres når barn føler at deres velvære er truet, og når det skjer raske eller store omveltninger rundt dem
  • Stress kan utløses av ytre hendelser (f.eks. komme for sent på skolen) eller indre hendelser (f.eks. bekymringstanker)
  • Barn som lever med kronisk høyt stress over tid, kan utvikle stressrelaterte plager som f.eks. endringer i matlyst/søvnmønster, følelsesmessige reaksjoner eller kroppslige smerter

(Kilde: "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen")

Ytre og indre stress

- Ytre kilder til stress kan vi redusere ved å ha et reflektert forhold til antallet aktiviteter familien skal rekke i løpet av en uke, og ved å sørge for at hverdagen også inneholder "pusterom" for lek og avslapning som er uten tidspress. Indre stress fra bekymringstanker og grubling kan vi håndtere ved å trene på mindfulnessøvelser. Mindfulness er en metode hvor vi trener på å være oppmerksomt til stede her-og-nå. Når vi handler "på autopilot", skaper vi ofte mer stress både for oss selv og menneskene rundt oss. Mindfulness handler om å bryte ut av slike vanemessige reaksjoner, og istedenfor fokusere oppmerksomheten på det som foregår akkurat nå. Mindfulness er klokt å bringe inn i foreldrerollen, fordi det kan bidra til å redusere familiestresset og samtidig styrke barnas selvfølelse.

- Hvor gamle er barna når de klarer å planlegge dager, uker og år frem i tid?

Barn har fra de er små en fenomenal evne til å være til stede i nået, mens forståelsen av fortid og fremtid først kommer når de fremre delene av hjernen modnes. Frem til ca. 3-års alder har barn ofte begrenset forståelse av tid. Når barnet er ca. 3-5 år utvikles gjerne en begynnende evne til å skjønne hva tid handler om, og barnet fatter gradvis mer av begrep som "dager" eller "uker". Det er først oppover i skolealder at barns hjerne er i stand til å "knekke koden" for å planlegge langt frem i tid.

- Den delen av hjernen som gjør oss i stand til å planlegge fremover begynner først å komme på plass når barnet er rundt 11 år, sier den danske familie-og barnepsykologen Ulla Dyrløv til magasinet Vores Børn.

Hun mener det kan virke litt robotaktig med faste strukturer og gjentagelser, men at det er akkurat dette som gjør barna trygge - siden det er noe de kjenner.

Lever i øyeblikket

- Kan man forvente at små barn klarer å henge med på for eksempel morgenstresset?

- Vi voksne synes det er frustrerende når vi blir forstyrret mens vi holder på med noe viktig. På samme måte er det utfordrende for barn å bli rykket ut av det de er opptatt av i øyeblikket, på grunn av de voksnes klokkestyrte timeplaner. Samtidig trenger barn å lære selvregulering for å kunne møte opp på skolen i tide. Det er viktig å tilrettelegge morgenrutinene slik at man tar høyde for at barn er langsommere til å kle på seg eller spise frokost enn voksne. Har man med seg lekenhet og humor, kan morgenrutinene gli smidigere. Ved avreise kan man kan for eksempel leke at "vi er brannmenn som må rykke ut til barnehagen", hvor lua er "brannhjelmen" og jakka er "brannuniformen".

Psykolog Ulla Dyrløv råder småbarnsforeldre til å stå opp en halvtime før barnet ditt, så du selv har vært på badet og har lagd frokost før barna våkner.

- At du er klar når barnet våkner, betyr alt. Da er du mindre stresset og barnet får mer ro.

Senk stressnivået med mindfulness

  • Mindfulness handler om å være oppmerksomt til stede i hverdagslivet
  • Man trener på mindfulness ved å øve på å gi slipp på stressende tanker om fortid/fremtid, for deretter å rette oppmerksomheten mot det som skjer akkurat nå
  • Mindfulness-metoder har hatt en eksposiv vekst innenfor medisin og psykologi de siste 20 årene
  • Mindfulness stammer opprinnelig fra buddhistisk meditasjon, men i moderne bruk har man fjernet religiøse antagelser slik at metoden kan benyttes uavhengig av livssyn

(Kilde: "Senk stresset i familielivet - Mindfulness i foreldrerollen")

Rutiner og struktur er viktig

Psykolog Ole Christer F. Lund mener rutiner og struktur i hverdagen er viktig for barn. Det gjør barna roligere og tryggere. Når det blir uforutsigbart og kaotisk rundt barn, blir de gjerne mer stresset og mindre samarbeidsvillige. - Dette ser vi for eksempel ved leggetid. Har man et fast, rolig og ukomplisert leggerituale, øker det sjansen for at barnet sovner. Gjennom å gjøre de samme aktivitetene i samme rekkefølge til samme tid, forbereder du barnets kropp på å sove. Stressresponsen er kroppens "gasspedal", og øker aktiviteten i sentralnervesystemet. Leker vi oppgirende "herje-leker" rett før sengetid, kan stressresponsen aktiveres. I så fall bades barnets indre i stresshormoner som kortisol og adrenalin, som gjør barnet midlertidig mer våkent. Derfor er det viktig å gradvis trappe ned aktivitetsnivået før sengetid, for barnet trenger å være rolig og avslappet for å kunne gli over i søvn.

Dialog og samspill med barna

Psykolog Ulla Dyrløv mener man bør prioritere å være sammen med barna isteden for å gjøre praktiske gjøremål om ettermiddagen.

- Barnet har bruk for en rolig avslutning på dagen, og da er det stor forskjell på om du sitter i ro med barnet eller flyr rundt og gjør rent, sier hun.

- Det er viktig at det er litt tid til dialog og samspill mellom voksne og barn i hverdagslivet. Samtidig har småbarnsforeldre ofte mange gjøremål knyttet til for eksempel rydding, matlaging, klesvask og oppfølging av barnehage og skole. Venter vi med alt dette til barna er i seng, kan vi ende opp med å slite ut oss selv og få for lite søvn - og det er ingen tjent med, råder Ole Christer F. Lund.

- En bedre tilnærming er å forsøke å finne måter å gjøre hus- og hagearbeid på, som barna også kan delta i. Kanskje kan barna være med å dekke bordet, bake brød, legge opp klær eller måke snø? Eller barna kan tegne eller leke med lego ved bordet mens vi koker suppe, slik at vi kan småsnakke litt innimellom?

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Les mer:

Alt om stress

Derfor blir barn venstrehendte

2-åringene sliter mest i barnehagen

Slik får du selvstendige barn

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!