Fuktighet i hytta kommer enten utenfra eller gjennom en vannlekkasje innenfra. Fukten fra grunnvannet stiger opp gjennom jorda, eller via sprekker i fjellet. I tillegg kan det være vannsig utenfra som blir stengt inne i kryprommene, og avgir fuktighet som vil slå seg i gulvet over. Det kan føre til at hytta blir angrepet av råte.

- Har du fått begynnende råteskade, handler det først og fremst om to ting: redusere fuktigheten og forbedre luftingen innvendig, sier Per Otto Flæte, forsker ved Norsk Treteknisk Institutt.

Han forteller at det er svært viktig å unngå at vann blir stående i kontakt med tre. Dette vil over tid gi fremvekst av råte og sopp. Konstruksjonen må være slik at den effektivt leder vannet bort fra hytta, eksempelvis med lange takutspring og solid drenering. Han viser til stavkirkene og at de står fint fortsatt. Noe av forklaringen er at de er bygget på en slik måte at vannet hele tiden ledes vekk.

Fukt ødelegger store mengder bygningsmaterialer. Sintef Byggforsk oppgir at så mange som halvparten av boligene i Norge før eller senere får fuktskader. Det er ikke gitt et anslag for hytter.

Økt nedbør

Klimaendringer med økt nedbør og en økning i gjennomsnittstemperaturen kombinert med høyere relativ luftfuktighet vil gi enkelte sopparter mer optimale livsvilkår, og skadene kan dermed opptre hyppigere, eller i hytteområder hvor de tidligere ikke har representert noe problem.

Kryper oppover: Bildet viser en hytte fra tidlig 60-tallet. Her hadde gulvlisten etter hvert krøpet 3¿4 millimeter opp på veggen, noe som er et tegn på råte. I rommet luktet det muggsopp og jordslagbakterier. Gulvet måtte skiftes, men hadde man gjort tiltak tidligere så kunne levetiden vært vesentlig lenger.

Kryper oppover: Bildet viser en hytte fra tidlig 60-tallet. Her hadde gulvlisten etter hvert krøpet 3¿4 millimeter opp på veggen, noe som er et tegn på råte. I rommet luktet det muggsopp og jordslagbakterier. Gulvet måtte skiftes, men hadde man gjort tiltak tidligere så kunne levetiden vært vesentlig lenger. © Foto: Mycoteam

- Kryprom har vært en vanlig konstruksjon i Norge og forekommer ofte sammen med en ringmur. Dette har vært en rask og billig måte å bygge på. Men fukten oppstår på grunn av avdamping fra grunnen og tilsig av fuktighet fra terrenget. Det skjer ved at varm luft transporteres inn i kryprommet og avkjøles. Da frigjøres vann, og kondensering oppstår. Dette kan du hindre med mange ventiler, men også ved å legge plast på grunnen. Da vil du hindre fordampningen, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Han minner om at du bør legge plasten på grunnen med fall eller skjære hull i plasten der hvor det er groper eller lignende, hvis ikke kan det danne seg små basseng. På hytter som står på pilarer er fukt omtrent aldri et problem fordi den alltid blir «underblåst». Men husk at du ikke lagrer for mye materialer under slike hytter. Dersom det skulle oppstå fuktutvikling i materialene, kan dette krype oppover pilarene.

Tilstanden i kryprommet undersøkes fra undersiden av bjelkelaget. Hvis høyden i kryprommet er for lav, må bjelkelaget åpnes fra oversiden. Ifølge ekspertene bør bjelkelaget åpnes nær vegger, slik at eventuelle skader på bunnsviller og bjelkeopplegg blir avdekket. Råte i underkant av gulvbjelkene fører til større nedbøyning ved belastning. Svikt i gulvet kan derfor være en indikasjon på råte. Gulvlister som løsner kan også være et tegn på råte.

Forebygg med ventiler: God ventilasjon er svært viktig. Ventilene bør være 15 x 15 cm. Rens også nettingen innimellom for spindelvev og møkk. Hull i muren lager du med slagdrill med langt murbor, og med hammer og meisel. Bruk hansker og vernebriller. Du kan mure fast ventilristene med sementmørtel, eller skum dem fast. Ventilene plasseres så høyt som mulig, men unngå plassering like ved vannrør. Ventilene må stå åpne bestandig, men blir det for gulvkaldt, kan noen av dem stenges i den verste kuldeperioden. Målte verdier av temperatur og luftfuktighet i kryperommet og utemiljøet i sommerhalvåret indikerer eventuell fare for soppvekst og hvor effektivt kryperommet ventileres. En tommelfingerregel er at du trenger åtte ventiler i en hytte med grunnflate 70 kvadratmeter. Dette gjelder på en hytte uten kanaler over tak. Ved lufting over tak, maksimum seks ventiler.

Forebygg med ventiler: God ventilasjon er svært viktig. Ventilene bør være 15 x 15 cm. Rens også nettingen innimellom for spindelvev og møkk. Hull i muren lager du med slagdrill med langt murbor, og med hammer og meisel. Bruk hansker og vernebriller. Du kan mure fast ventilristene med sementmørtel, eller skum dem fast. Ventilene plasseres så høyt som mulig, men unngå plassering like ved vannrør. Ventilene må stå åpne bestandig, men blir det for gulvkaldt, kan noen av dem stenges i den verste kuldeperioden. Målte verdier av temperatur og luftfuktighet i kryperommet og utemiljøet i sommerhalvåret indikerer eventuell fare for soppvekst og hvor effektivt kryperommet ventileres. En tommelfingerregel er at du trenger åtte ventiler i en hytte med grunnflate 70 kvadratmeter. Dette gjelder på en hytte uten kanaler over tak. Ved lufting over tak, maksimum seks ventiler. © Illustrasjonsfoto: Trygve Svindland

Symptomer på angrep

Råteskader utvikles i treet og ofte i vanskelig tilgjengelige konstruksjoner, derfor blir mange skader oversett. Symptomer du må se etter er fuktskjolder, saltutsalg, flassing av maling og deformasjon av overflaten. Flæte ved Norsk Treteknisk Institutt har kniven og fuktmåleren som de viktigste redskapene.

Viser fuktmåleren over 20 prosent i treet, er det fare på ferde. Og med kniven kan han avklare hvor kraftig svekket trevirket er. -Er treet veldig mykt og lett å løsne når du stikker kniven inn i det, bør du se nærmere på bjelkene. Da kan treverket være svekket. Men dette er først og fremst et problem hvis det er i bærende konstruksjoner. De må da byttes, fordi råteskadet treverk brekker fortere. Er skadene i ikke-bærende konstruksjoner er det ikke et stort problem. Da kan det godt hende at det holder å benytte en lufttørker for å tørke plankene, samtidig som du jobber med å redusere selve problemet, nemlig fuktigheten.

(Kilder: Treteknisk, Sintef Byggforsk og Mycoteam)

Ingen ventiler: Ventiler er ikke nødvendig på en tørrstablet mur. Luften suges inn og ut gjennom sprekkene mellom alle steinene, og ventilasjonen blir effektivt ivaretatt. De visste altså hva de gjorde, de gamle byggmestrene.

Ingen ventiler: Ventiler er ikke nødvendig på en tørrstablet mur. Luften suges inn og ut gjennom sprekkene mellom alle steinene, og ventilasjonen blir effektivt ivaretatt. De visste altså hva de gjorde, de gamle byggmestrene. © Arkivfoto/Hytteliv: Dag Thorstensen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!