Har du satt vinduet på gløtt for å lufte, for å oppdage at det kommer fluer frem?

- Fluene bor i pakningene på vinduer om vinteren, der de går i dvale ved minusgrader, forklarer skadedyrbekjemper Bjørn Inge Thomassen i ABC Skadedyrteknikk i Lier.

Det behøver ikke å være i vinduet, enhver liten sprekk på den minste millimeter er fin å overvintre i, så lenge det er lunt og uforstyrret.

Tines opp fra dvalen

Det er tre grupper av fluer som overvintrer i hus, og da helst i sprekker og kroker: Husfluer, spyfluer og loftsfluer.

- Fluene har to valg når det blir høst og kaldt ute, hvis de ikke skal dø. Enten må de finne et sted å bo der det er varmere, eller de må finne et sted å gå i dvale, sier Thomassen.

Når du tar en varm dusj, fyrer hardt, eller det blir varmere i været, og du har fluer som ligger i dvale i huset, våkner de til live og begynner å bevege seg rundt som normalt.

Fluene kan være aktive innendørs vinteren gjennom.

Husfluene kan forekomme i store mengder, ofte hundrevis av gangen. Både husfluer og spyfluer er smittebærere.

- Husflua kan frakte med seg bakterier fra et sted til et annet og kan dermed være en smittebærer. Husfluelarver er skadedyr som kan utvikle seg i råtnende plantemateriale og kjøkkenavfall, forteller biolog og skadedyrbekjemper Kari Rigstad ved ABS Skadedyr.

Spyflua skal normalt ikke være et skadedyr i private husholdninger, men de kan likevel være til sjenanse og gi hygieniske utfordringer.

- Voksne fluer kan tiltrekkes av døde dyr, ekskrementer, matavfall og annet råtnende animalsk materiale. Oppblomstring av spyfluer kan derfor være et resultat av at du har et kadaver av mus, rotte eller fugl i din bolig. Når fluene går på kadaver kan de også bli smittespredere fordi de forflytter seg mellom råtten og fersk mat, forteller hun videre.

Loftsflua er ikke smittebærer på samme måte, da den lever av blomsternektar.

- De er heller ikke skadedyr og gjør ingen materiell skade på bygninger. Men fordi de liker å overvintre i hus, og gjerne i store antall, kan det bli et sjenerende problem.

Har du fluer i pakningene er det lurt å åpne vinduene på skyggesiden for å lufte, når sola står på vinduet.

FluerogMygg-husflue

HUSFLUE Illustrasjon: skadedyr.no

FluerogMygg-Rødkinnet

SPYFLUE Illustrasjon: skadedyr.no

FluerogMygg-Loftsflue

LOFTSFLUE Illustrasjon: skadedyr.no

Rommet kan bli ubeboelig

Selv om ikke alle overvintrende fluearter er smittespredere eller skadedyr, kan mengden fluer (uavhengig av art) bli så stor at det er uholdbart.

- Jeg har flere ganger vært på jobb og kommet til rom der det er så mange fluer at rommet er ubeboelig. Når hundrevis av fluer svirrer rundt, oppleves det som fryktelig ubehagelig uansett hvilken flueart det dreier seg om, forteller Rigstad.

Hun mener det har lite å si om vinduene er nye eller gamle.

- Jeg tror ikke alderen på vinduet er det viktigste, men mer om hvor godt de er montert, samt sprekker og hulrom rundt vinduet. Jeg har sett splitter nye vinduer med masse sprekker og åpninger.

Hun påpeker at fluene kan velge helt andre sprekker og åpninger enn vinduene også, og at det kan være lurt å inspisere huset for slike småsprekker dersom man er plaget med fluer og de ikke sitter i vinduene.

Loftsflua spesielt kan ha vansker med å gå skikkelig i dvale hvis den ligger i sprekker i varme rom.

Der fluene oppholder seg, vil du kunne se gule, gulbrune og brune prikker. Det er fluenes avføring.

- Ekskrementer eller avføring fra fluer er en smittekilde. Derfor er det så lav toleransegrad for fluer i offentlige kjøkken og i industrien, sier Thomassen.

Husflue, spyflue og loftsflue

Husflue (Musca domestica): De voksne fluene er 5-8 millimeter lange. Mellomkroppen er gråaktig, med fire mørke langsgående linjer på ryggen. Undersiden av bakkroppen er gulaktig eller blekt orange. Hele kroppen er hårbekledt. Fasettøynene er rødaktige. Hunnene er noe større enn hannene. Hanner har øyne som støter sammen, mens hunner har en liten avstand mellom øynene.Som alle tovinger har husfluen bare ett par vinger. Det bakre vingeparet er redusert til to svingkøller som bidrar til stabiliteten under flukten.

Rødskinnet spyflue (Calliphora vicina): Voksne individer lever utendørs. Spiser proteinføde og nektar fra blomster. Viktige nedbrytere av dyrekadaver. Larvene utvikles i matavfall, døde dyr, spekeskinke, ost, tørrfisk og annen proteinrik mat. Rødkinnet spyfluer har blåglinsende bakkropp, og har orangerøde kinn, spirakelåpninger og basicosta ved vingefestet. De har kraftig behåring og er 5-12mm.

Loftsflue (Polenia rudis): Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene utvikles i meitemark. Vanlig i Norge, unntatt helt i nord. Loftsfluer er store og dorske fluer. De har brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen. Bryststykket har gullaktig behåring og fluene er 5-10,5mm.

Kilder: Wikipedia, ABS Skadedyr, ABC Skadedyrteknikk

Slik bekjemper du flueplagen

Har du invasjon av spyfluer kan det hjelpe å forbedre rutinene for avfallshåndtering, sjekke kriker og kroker for råtnende materie de kan livnære seg på, samt gå gjennom sluk, kjeller- og loftsrom for kadaver.

Husflua bekjempes med normalt gode hygiene- og rengjøringsrutiner. Loftsflua bør fjernes mens den er i dvale.

Hvis fluene har bestemt seg for å gå i vinterdvale i vinduene dine, er du heldig. Der er de aller enklest å fjerne nå som det blir minusgrader ute.

- Åpne vinduet når det er kaldt, og støvsuge dem opp mens de er i dvale, råder Thomassen.

- Når du har støvsuget pakningen ren for fluer kan du spraye en liten dusj med hårlakk i støvsugerposen, så tar det knekken på dem.

Eller tape den igjen og kaste den med en gang.

Thomassen advarer mot å bruke fluespray direkte på fluene:

- Med tanke på resistens, er ikke lurt å bruke fluespray. Det er uansett enklere å støvsuge dem opp.

Hvis du forsøker å fjerne fluene med støvsuger og rengjøring, men ikke får bukt med problemet kan det være du må kontakte et skadedyrfirma.

Ekskrementene bør du også fjerne.

- Vask med varmtvann og litt såpe, og ha i en liten kork salmiakk om det sitter godt, råder Rigstad.

Bortkastet med lysfeller

Thomassen mener det er bortkastet å bruke penger på lysfeller kjøpt over disk i Norge.

- De har for dårlig effekt, ofte bare tre til seks watt. Også kan de ha de ligget på lager så lenge at lysrørene er gamle. På våre lysfeller i offentlige bygg, byttes rørene årlig. Lysfellene som selges over disk kan ha ligget på lager i alt fra måneder til år.

Han anbefaler deg som vurderer å investere i en lysfelle til å passe på følgende:

  • Fellen bør ha en effekt på 2 x 15 watt eller mer
  • Lysrørene må kunne byttes. Sett i nytt hver vår så er du sikker på at fellen holder sesongen gjennom
  • Sjekk fellens produksjonsdato, så du ikke kjøper en som har ligget lagret i flere år

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!