NORGES STØRSTE VEPS:
Dette må du vite om «monstervepsen» geithams
Den gedigne vepsen er tilbake for fullt i Norge. Kommer den på besøk, er den vanskelig å ikke legge merke til. Men den vil trolig ikke plage deg. Så lenge du ikke plager den ...
Monstervepsen geithams er tilbake for fullt i Norge etter å ha vært borte mellom 1911 og 2007.
Geithamsen (Vespa crabro) – som ikke må forvekslet med planten geitrams – er fremdeles regnet som sjelden, men har blitt jevnlig observert flere steder på Østlandet siden 2007.
– Geithamsen er ikke en truet art. Den har kommet i full fart de siste årene. Den har vært mest vanlig i Østfold, men den har spredd seg til området rundt Oslofjorden og til Vestfold. Nå er den på vei sørvestover til det som tidligere het Buskerud og Telemark, og mot Sørlandet. Vi forventer at den vil fortsette å spre seg sørvestover, sier overingeniør Arnstein Staverløkk ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Se hvordan geithamsen angriper honningbier i videoen lenger nede i saken.
I artsdatabasen er rundt 40 observasjoner av vepsen lagt inn i 2021. Mange av observasjonene er gjort i (tidligere) Østfold og Vestfold, men også i Oslo og omegn er det gjort observasjoner de siste årene. Se oversikt her.
Oppdaget gigantveps i stua
En av dem som har fått den på besøk er Ole-Håkon Heier, som holder til i Degernes i Rakkestad øst for Sarpsborg.
– Den hadde rota seg inn i stuen og var kanskje 40 til 45 mm. Jeg tok bilde og slapp den ut, sier Heier til klikk.no.
Det er første gang han har sett geithamsen, men han forteller at han har snakket med flere i Rakkestad som har observert den i det siste.
– Det er mange som ser den nå. Det kan henge sammen med at mediene har rettet oppmerksomhet mot den, men også at den er i fremvekst og sprer seg, sier Staverløkk.
Monster, men mest i utseende
Vepsen er størst blant alle stikkvepsene og dronningen kan bli hele 35 mm lang. Arbeiderne kan bli 18-24 mm, mens hannene kan bli 21-28 mm.
Til sammenligning er lengden på vanlig veps 11-19 mm, mens dronningen er noe større.
Til tross for sin store størrelse, er geithamsen sjelden å se fordi den er nattaktiv og gjerne oppholder seg oppe i trekronene.
Selv om den kalles for monsterveps, er det mest størrelsen som gjør den skummel. Den regnes som lite aggressiv og er uinteressert i mennesker. Den kan imidlertid bli tiltrukket av lyset fra utelamper, skriver artstatabanken.no.
– Den er ganske fredelig helt til man kommer for nære bolet, sier Staverløkk.
Les også: Dette synet møtte Tor Henning da han fjernet takpanelet
«Nakkeskudd»
Det har han selv fått smertelig erfare gjennom sitt arbeid med insekter. Han skulle ta et bilde, men ble overmodig og ble stukket i nakken.
– Da jeg skulle snu meg for å gå, fikk jeg et «nakkeskudd». En av dem stakk meg midt i nakken, har han tidligere fortalt til Dagsavisen.
Han har blitt stukket en del av jordveps opp igjennom, men da går smerten som regel over med en gang. Geithams-stikket gjorde veldig vondt, og smerten varte lenge.
– Det var veldig smertefullt, og jeg fryktet med en gang at jeg var allergisk. Heldigvis var jeg ikke det, men jeg kjente smerten i to dager etterpå.
Insektforskeren forteller at geithamsen ikke er mer giftig enn vanlige veps, men at den på grunn av størrelsen vil sprøyte inn mer gift.
Han vil ikke anbefale privatpersoner å forsøke å fjerne et bol de mistenker tilhører geithams.
– Jeg tror ikke jeg vil gå ut med en anbefaling om at hvem som helst kan ta seg av et geithams-bol. De kan fort bli veldig store med flere hundre individer. Generelt vil jeg be folk som har hatt vepsebol tidligere å ta en sjekk på utsatte steder på våren og tidlig på sommeren og fjerne bolene mens de er små.
For allergikere kan et stikk fra geithamsen være farlig, men dette gjelder også om man blir stukket av en vanlig veps.
Jakter på honningbier
For andre insekter er geithamsen definitivt et monster å regne.
Staverløkk har selv observert den digre vepsen «patruljere» bikuber og plukke med seg sjanseløse honningbier i lufta.
– Det var interessant da vi observerte geithamsen ta honningbier i fjor. Den fanget honningbier i lufta og fløy tilbake til bolet med dem. Det var ganske effektivt av den vepsen å patruljere innflygingsbanen til disse honningbiene.
Staverløkk forteller at geithamsen ikke regnes som noen trussel for honningbie-bestanden.
– Siden geithamsen er så stor, blir også larvene store, og da trenger de mye mat. Vepsen er jo rovdyr, poengterer forskeren.
Se hvordan geithamsen angriper honningbier i videoen under:
Forskjell på bolet til geithams og vanlig veps
Geithamsen anlegger som regel bolet skjult i en hule, som for eksempel et hult tre eller fuglekasser, men de kan like gjerne lage bolet i loftsrom i bygninger, dersom de kommer seg inn utette ventiler eller lignende.
Man kan skille et geithams-bol fra et vanlig vepsebol ved å se på fargen. Geithamsen har i likhet med jordvepsen et bol med lys brun farge, skriver artsdatabanken.
Vanlige vepsebol er mer grålige.
Staverløkk forteller at geithams-bolene også kan være annerledes i fasongen enn de klassiske vepsebolene.
– Geithamsen har ikke bare et bol som henger fra en stilk, den bygger det gjerne mer utover.
NB: Har du sett geithamsen der du bor? Da bør du ta bilde av den og rapportere funnet til artsdatabanken.no. På den måten kan forskere følge hvordan vepsearten sprer seg i Norge.
Får meldinger hvert år
Arne Nese i skadedyrfiramet Rentokil bekrefter at de får henvendelser om geithamsen hvert år.
– Det er en betydelig veps. Den både høres og sees veldig godt, sier Nese til Klikk.no
Rentokil har ikke fått henvendelser på den så langt i år, men Nese understreker at det enda er tidlig i sesongen.
– Bolene kan også bli betydelig stort og kan bygge inni vegger. Man skal ha samme forsiktighet rundt den som andre stikkende insekter, og jeg vil ikke anbefale folk å fjerne et slikt bol selv, sier Nese.
Han oppfordrer også folk til å melde inn observasjoner av geithamsen.
Denne saken ble første gang publisert 09/06 2021, og sist oppdatert 11/06 2021.
