Kjøkkenbenker flest ligger vannrett plassert oppå en rekke underskap. Vanligst er det nok å lage kjøkkenbenk i L-form, også om man har liten plass. Torbjørn Tryti brukte 23 meter benkeplate da han bygget sitt eget kjøkken.

Spørsmålet var ikke bare "hva slags benkeplate", det var også "hvordan skal den gå".

Og hold deg fast, slik går den: Benkeplaten begynner på gulvet, rammer inn passasjen mellom kjøkken og entré, fortsetter over kjøkkenbenken, tar en nittigraders vending nedover, og fortsetter som vanlig kjøkkenbenk med underlimt kum, gjør en ny knekk nedover, og ender opp på gulvet. På den andre siden av kjøkkenbordet løper benkeplaten fra kortvegg til kortvegg. Under det ene vinduet er benken senket, og fungerer således som en sitteplass

Hva er det arkitekten egentlig har gjort?

- Jeg har kledd alle snittflatene med tre. Slik har jeg gitt en vanlig Kvik-innredning et eksklusivt preg. Jeg har benkeplass nok, så det var ikke nødvendig å lage kjøkkenbenk av alt. Derfor ble det heller en sitteplass ved vinduet, forklarer Torbjørn.

Dermed er benkeplaten mer enn et formmessig og estetisk element, den fungerer også som et møbel; en slags sofa med utsikt. Benkeplaten løper i perfekte nittigraders vinkler, og hver skjøt er gjerdet, altså montert i presise 45 graders skråskjøter.

- Et av de fremste kjennetegnene ved et typisk arkitekthjem er at det er lagt mye omtanke i detaljene, mener Torbjørn.

Torbjørn Trytis kjøkken

BENKEPLATE OVER, UNDER OG PÅ SIDEN: Arkitekt Torbjørn Tryti har kledd snittflatene med benkeplate i helstavs eik. De åpne hyllene rommer bøker på kjøkkensiden, og sko på baksiden. © Foto: Niklas Hart

La kjøkkenet til sentrum av leiligheten

Kjøkkenet ligger midt i leiligheten, i det som tidligere var én av tre stuer. Innredningen er plassert langs begge langveggene, en løsning som ikke uten grunn er fraværende i kjøkkenleverandørenes inspirasjonsbrosjyrer. Torbjørn må nemlig krysse rommet og runde spisebordet når han skal bevege seg fra koketopp til servanten.

Og skal han via kjøleskapet tilbake til koketoppen, har ferden gått rundt hele langbordet.

Torbjørn Trytis kjøkken

EKSPONERT TEGL: Veggen over sprutsonen minner om at vi befinner oss i en bygård fra 1892. De petroleumsfargede pendellampene er fra Frandsen. © Foto: Niklas Hart

Hjemme hos Torbjørn Tryti

BENK UNDER VINDUET: Plassen ved vinduet er ikke boligens mest komfortable, men her er utsynet best. Benkeplaten er senket ved vinduet for ikke å blokkere lysinfallet og for å etablere enn sitteplass med utsikt. © Foto: Niklas Hart

- Kjøkkenet er likevel blitt mer funksjonelt enn det var, med bedre arbeidsplass. Samtidig finnes det også andre hensyn enn å lage mat mest mulig effektivt. Vel så viktig var det å skape et godt sted å være. Dette er et oppholdsrom og ikke bare et produksjonsrom. Så får jeg heller bruke to minutter ekstra når jeg baker brød.

Bruker alle sansene

Effektive løsninger er altså ikke alltid det viktigste. Det er en grunn til at han har døpt firmaet sitt Taktil. Et av firmaets mottoer er at "akitekturen skal kommunisere med hele sanseapparatet". Fjellhytta han tegnet for en familie på fem er et eksempel.

- Det som er gøy med å være arkitekt er å kunne gi drømmer en fysisk form. Eller mer konkret, å gi folk det de ikke visste de ville ha. Selv vet Torbjørn godt hva han vil ha, og har får det som regel som han vil. Det jeg selv tilfører skal være stramt og moderne, men det som er originalt i leiligheten vil jeg bevare og forsterke.

Hjemme hos Torbjørn TrytI

FLYTTET PEISEN: Den digre hjørnepeisen er demontert og flyttet fra den ene stuen og puslet sammen igjen i den andre. Der fyller den rollen som interiørsmykke og stemningsskaper, snarere enn som varmekilde. Sofaen er fra Bolia, mens taklampen er fra Habitat. © Foto: Niklas Hart

Enfilade hjemme hos Torbjørn Tryti

STUE PÅ STUE: Det franske begrepet enfilade referer til en rekke av rom med dører plassert langs en akse, slik at man uhindret kan se gjennom alle. Her ser vi fra hjørnestuen, gjennom kjøkkenet og inn i peisestuen. Lenestolen Seventy er fra Jonas Ihreborn, lampen over kjøkkenbordet er fra Ikea. © Foto: Niklas Hart

Plantegning før og etter

FLYTTET KJØKKENET: Arkitekten stokket om på rommene, og plasserte kjøkkenet mer sentralt i leiligheten. © Ill: Torbjørn Tryti

Etter at Torbjørn overtok den 120 år gamle leiligheten, har han hevet himlingen og skrapt seg gjennom tykke lag gips og maling for å bringe fram igjen den opprinnelige stukkaturens sirlige akantusornamenter. Torbjørns favorittrom er hjørnestuen. Her kommer lyset fra to sider, og her er lysinfallet best. Og det er her musikken er.

Torbjørn vil ikke bare høre på musikk. Han vil se og føle den også. For mens hovedtrenden i dag er å gjemme unna stereoanlegget eller forsøke å la det gli umerkelig inn i interiøret, gjør Torbjørn det motsatte.

Hjemme hos Torbjørn Tryti

SVERGER TIL VINYL: Når Torbjørn skal lytte til musikk, foretrekker han å sette på en plate. © Foto: Niklas Hart

Midt på kortveggen ruver to høyreiste gulvhøyttalere, kledd med finer av edeltre. Mellom dem, nesten som et alter, står forsterkeren og platespilleren.

Platespiller?

- Det hender jeg streamer eller spiller cd-er, men når jeg setter på en plate, da er det høytid. Da lytter jeg. Det er noe med lyden av vinyl. Og at det representerer noe håndfast. Noe man faktisk kan se på og ta på.

Maks effektivt er det kanskje ikke.

Men så er vi da heller ikke i en bomaskin.

Hjemme hos Torbjørn Tryti

SEREMONIELT: Når Torbjørn Tryti setter på en plate, er det høytid. Sitteputene er fra Bolia. © Foto: Niklas Hart

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!