Våren er tid for å rydde i hagen, og det er tid for dugnad, det være seg i boligsameiet, borettslaget eller barnehagen. Og i år kan det se ut som om det blir ekstra tidlig start, blant annet bør busker klippes allerede nå. Det er imidlertid ikke alle som gleder seg til dugnaden. "Norge er tuftet på dugnadsånd og når man stiller opp på dugnad i barnehagen, på SFO, for fotballaget, for korpset, i borettslaget osv., så blir man så pisselei, at noen ganger så bare orker man ikke. Sorry mac, men slik er det bare", skriver et medlem i forumet Barnimagen.

Andre ser det imidlertid som helt naturlig å delta. "Ja, jeg deltar på dugnader, en av oss to voksne i heimen stiller alltid. Enten det er skole, barnehage eller borettslag", skriver et medlem i forumet til Kvinneguiden.

Det som også går igjen i diskusjonene er bruken av dugnadsavgifter, og om det er pliktig oppmøte på dugnader.

Står ikke i loven at du må delta

Mange boligfellesskap har vedtektsfestet innbetaling av dugnadsavgift, slik som blant annet Hoffsparken Boligsameie: "Alle andelseiere i Hoffsparken Boligsameie vil bli trukket for dugnadsavgift på 50 kr pr. mnd fra 01.01.2011. Avgiften vil bli tilbakebetalt med 300.- for oppmøte til dugnad på vårparten, samme sum tilbakebetales dersom man også møter opp til dugnad på høsten, til sammen 600.- pr år", skriver de på sine nettsider.

Men både dugnadsplikt og -avgift er en diskutabel praksis.

- Det som utvetydig kan stadfestes, er at man ikke kan pålegges å delta på en dugnad, sier juridisk direktør hos OBOS, Terje Sjøvold, til klikk.no.

- For det første vil det være uhensiktsmessig, rett og slett fordi ikke alle har fysisk mulighet til å delta. Dernest er det heller ingen lovhjemmel som gir grunnlag for å pålegge deltagelse.

Derimot mener han det stiller seg annerledes når det gjelder dugnadspenger. OBOS sin tolkning er at et sameie eller et borettslag kan kreve inn dugnadspenger fra de som ikke deltar.

Kan pålegge dugnadsgebyr

Borettslag er opprinnelig bygget på solidaritetstanken, men når det gjelder dugnader, kan hver og en gjøre som han eller hun vil. Det finnes ingen bestemmelser som kan pålegge dugnad.

"Styret kan ikke pålegge andelseierne å utføre vedlikeholdsarbeider på dugnad, og kan heller ikke kreve gebyr fra eller kaste ut de som ikke deltar. Borettslagsloven gir ingen adgang til å kreve andre utgifter betalt av andelseier enn felleskostnader", skriver Jusstorget på sine sider.

Dette utdypes også av Huseiernes Landsforbund (HL). "For boligsameiene følger det av eierseksjonsloven § 23 at en sameier plikter å betale sin del av fellesutgiftene, men han kan ikke pålegges en plikt til å utføre arbeid. Det vil stride mot hans status som eier, slik den fremgår av lovens §§ 19 og 22", skriver de på sine nettsider.

Men unnasluntringen kan imidlertid få økonomiske følger for den enkelte, selv de som stiller opp på dugnaden.

"Styret kan ikke pålegge andelseierne å utføre vedlikeholdsarbeid på dugnad, og kan heller ikke kreve gebyr fra eller kaste ut de som ikke deltar. Borettslagsloven gir ingen adgang til å kreve andre utgifter betalt av andelseier enn felleskostnader", fremhever Jusstorget og utdyper videre: "Dersom andelseierne ikke stiller opp til dugnad må borettslaget leie arbeidskraft for å få utført det arbeid som kreves for å oppfylle vedlikeholdsansvaret. Disse utgiftene kan styret velte over på andelseierne i form av økt felleskostnad".

OBOS har imidlertid en annen tolkning av situasjonen.

- Vi er klar over at det har vært diskusjoner omkring dugnadspenger, men vår oppfatning er at man gjennom en dugnad oppnår besparelser i forhold til sameiet eller borettslagets felleskostnader, og at dette hjemler en slik innbetaling, utdyper Sjøvold.

- Så dersom dugnadspenger, i form av innbetaling fra de som ikke deltar på dugnaden, bidrar til å spare felleskostnader så ser ikke vi at det er ulovlig. Dugnadspengene blir da knyttet til felleskostnadene.

Sjøvold er imidlertid tydelig på at dugnadspengene må stå i forhold til det arbeidet som skal utføres.

- Et beløp på noen hundrelapper vil være rimelig.

Må kunne utføres uten spesialkompetanse

Den samme tolkningen har også Huseiernes Landsforbund (HL).

- Vi mener det er hjemmel for å kreve at man betaler for det det alternativt vil koste å få andre til å utføre arbeidet, sier leder for juridisk avdeling, Anders Leisner, til klikk.no.

- Man kan se for seg at man setter opp et regnestykke med kostnaden for å få det utført og så deler på antall beboere. Den stykkprisen man da får, vil være retningsgivende for hva det vil koste å ikke delta eller utebli fra dugnaden.

Forutsetningen for å sette en slik stykkpris er at den er realistisk. "På den måten sikrer man at de som skal betale ikke belastes med mer enn sin andel av hva det faktisk koster å få arbeidet utført", skriver Huseiernes Landsforbund på sine nettsider.

Ifølge HL bør dugnadsavgiften beregnes på følgende måte: "Fellesutgifter skal alltid fordeles etter en bestemt nøkkel. Dette gjelder også for utgiftene til arbeidet som utføres på dugnad. I mange lag og sameier er det vanlig å ilegge alle som ikke stiller på dugnad en 'bot' på for eksempel 500 kroner. Riktig fremgangsmåte vil være å fastsette en realistisk pris på hele jobben, fordele den på beboerne etter den vanlige nøkkelen, og la dem som jobber slippe å betale", utdyper de.

En annen forutsetning er ifølge Leisner at det er snakk om enkelt arbeid som beboerne selv kan utføre.

- Noe annet vil det være dersom arbeidet krever spesialkompetanse, da er det ikke grunnlag for å kreve en dugnadsavgift.

Tilbakebetaling for oppmøte

En annen variant av dugnadspengene er å belønne de som deltar på dugnaden, og ifølge Jusstorget er det en metode domstolene har godtatt.

"Borettslaget kan sette felleskostnadene så høyt som nødvendig for å få utført vedlikeholdsarbeidet for laget. Deretter kan det inviteres til frivillig dugnad. Andelseiere som utfører dugnadsarbeidet får deretter en reduksjon i felleskostnadene som tilsvarer det arbeidsinnsatsen sparer utgifter for borettslaget, skriver de.

Sjøvold ser også på dette som en mulighet, men det vil kreve mer av sameiet eller borettslaget.

- Dersom man tilbakebetaler beboerne for innsatsen, så er det bra. Men det kan veldig fort bli en kronglet ordning, som krever ekstra administrering.

Hos OBOS ser de alle mulige ordninger i boligselskapene.

- Vi erfarer at noen praktiserer gratisdugnader, uten pålegg om innbetaling. Andre går imidlertid i helt motsatt retning og betaler et firma for å ta dugnaden.

Det siste er noe Sjøvold ser mer og mer av.

Sosialt samvær

En tilbakebetalingsordning som nevnt ovenfor, kan ifølge Jusstorget gi unødvendig ekstraarbeid. Alternativet er å gjøre dugnaden helt uten forpliktelser eller innbetalinger, og heller fokusere på dugnadens sosiale elementer.

"Frivillig dugnad er enklere å administrere for (boretts)laget og virker positivt på det sosiale miljø blant de som deltar. Beboerne blir bedre kjent med hverandre og unge og eldre kan samarbeide om å få hyggelige omgivelser. Dette kan være med å øke forståelsen for å ta vare på borettslagets eiendom til daglig", poengterer de.

Dette omvendte fokuset, å vektlegge de positive elementene ved en dugnad, er en strategi som blant annet deles av kommunikasjonsdirektøren i OBOS, Åge Pettersen.

- Min anbefaling er at man på en eller annen måte heller belønner deltagelse, sier han til klikk.no.

Les også:

Få hagen og terrassen klar for våren

Slik får du vår før naboen

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!