Arkitektur

Arkitekten tok hensyn til alt da skrivestuen ble tegnet

Han la inn solens bevegelse, vindretninger og ønsket utsikt da han tegnet prosjektet.

NATUR: Arkitekten la inn solens bevegelse, vindretninger og ønsket utsikt da han tegnet prosjektet.
NATUR: Arkitekten la inn solens bevegelse, vindretninger og ønsket utsikt da han tegnet prosjektet. Foto: CHRISTIAN RICHTERS
Sist oppdatert

Et bygg hvor man stillferdig kan trekke seg tilbake, er kanskje noe mange drømmer om. Noen realiserer drømmen og bygger seg et kontemplasjonens tempel, eller bare et hjemmekontor.

På Costa Rica har det London-baserte arkitektkontoret Gianni Botsford Architects tegnet en skrivestue for en forfatter. Bygget består av to enheter; hoveddelen som er skribentens arbeidsværelse og en mindre del som huser nødvendigheter som soverom og bad.

Det hele er satt opp på en konstruksjon av tømmerstokker som løfter skrivestuen opp fra bakken, slik det er vanlig i dette mellomamerikanske landet.

Understellet, med sitt intrikate system av tømmerstokker, er imidlertid ikke bare et solid fundament for skrivestuen, men konstruksjonen har også estetiske kvaliteter. Den lar hele bygget gli inn i skogen rundt.

Og fra sjøen nedenfor strømmer det en sval bris gjennom glassdørene i fasaden og fyller byggene med letthet.

De er plassert slik i forhold til hverandre, at begge drar nytte av den svale sjøbrisen som strømmer innover land.

- Det var et drømmeoppdrag å få lov til å designe et slikt sted. Skape et samtidsprosjekt med tydelige linjer og en moderne estetikk, men samtidig være bevisst på den lokale tradisjonen og materialbruken, forteller Gianni Botsford til klikk.no.

BOKRIKE: Byggherren er en forfatter, og hans primære ønske var å få plass til sine flerfoldig tusen bøker, sin skrivepult og piano.
BOKRIKE: Byggherren er en forfatter, og hans primære ønske var å få plass til sine flerfoldig tusen bøker, sin skrivepult og piano. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS

Sted for en bokelsker

Stedet er enkelt innredet, der det ligger innimellom avokado-, mango- og cashewtrær.

Når man går inn i hovedbygget, forstår man hva det hele dreier seg om. Dette er et sted for en forfatter og hans bøker.

Nesten midt inne i rommet står et piano og langs den ene siden står forfatterens skrivepult.

Veggene er fylt med flere tusen bøker.

Et rom for intellektet. Og kontemplasjonen.

Trapesformede bygg

BÆRENDE KONSTRUKSJON SOM BOKHYLLER: I varme strøk, hvor man ikke trenger isolasjon, kan den bærende konstruksjonen også brukes som bokhyller.
BÆRENDE KONSTRUKSJON SOM BOKHYLLER: I varme strøk, hvor man ikke trenger isolasjon, kan den bærende konstruksjonen også brukes som bokhyller. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS
GJENNOMLUFTING: Mens sideveggene er helt vindusløse, har de to andre veggene glassfasader med skyvedører, blant annet for å åpne for den svale sjøbrisen (vannet kan skimtes lengst bak i bildet).
Et av kravene fra byggherren var forøvrig at ingen trær skulle røres.
GJENNOMLUFTING: Mens sideveggene er helt vindusløse, har de to andre veggene glassfasader med skyvedører, blant annet for å åpne for den svale sjøbrisen (vannet kan skimtes lengst bak i bildet). Et av kravene fra byggherren var forøvrig at ingen trær skulle røres. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS

De to bygningskroppene har begge fått sitt særegne utseende. De har trapesformede skall, med takene som fortsetter ned på to av sidene. På de to andre sidene er det store glassfasader med skyvedører, som er vanlig på disse breddegrader.

Trapesformen er bevisst brukt for å skape optimale forhold for ventilasjon, solinnfall og utsyn. Men også for å begrense innsynet fra omkringliggende bygninger.

Fra avstand kan endene av de to byggene fornemmes som bokrygger.

Sol, vind og utsyn styrte plasseringen

Arkitekten forteller at frem til i dag er mye av arkitekturen i Karibien kopiert fra California og den spanske kulturen.

TRAPESFORM: De to bygningene er utformet som trapeser og kledd med bølgeblikk som strekker seg fra tak og ned over veggene. Ett av motivene for denne utformingen, er å hindre innsyn.
TRAPESFORM: De to bygningene er utformet som trapeser og kledd med bølgeblikk som strekker seg fra tak og ned over veggene. Ett av motivene for denne utformingen, er å hindre innsyn. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS
SYNLIGE KONSTRUKSJONER: Den bærende konstruksjonen er brukt som et designelement i interiøret.
SYNLIGE KONSTRUKSJONER: Den bærende konstruksjonen er brukt som et designelement i interiøret. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS

Gianni Botsford Architects ønsket imidlertid å sette sitt varemerke på konstruksjon, med bruk av det siste innenfor tekniske hjelpemidler.

Blant annet har man brukt programvare hvor arkitekten har lagt inn solens bevegelse, rådende vindretninger og ønskede synsvinkler. Ut i den andre enden har det kommet en optimal plassering av bygningene.

I tillegg til disse forholdene, var det et premiss fra forfatteren at ikke et tre skulle røres.

Ekoarkitektur

Hele bygningen er på drøye 200 m2 med de to boligdelene og passasjene i mellom dem. Hovedbygget setter et avtrykk på litt over 70 m2, mens sovedelen har et areal på drøye 30 m2.

Alle trematerialene som er brukt kommer fra lokale leverandører, og med prosjektet ønsket Botsford å revitalisere den lokale bygningskulturen og -arven.

SKYVEDØRER: Bygningens fasader er utstyrt med skyvedører i glass, som tilfører luftighet og transparens til konstruksjonen.
SKYVEDØRER: Bygningens fasader er utstyrt med skyvedører i glass, som tilfører luftighet og transparens til konstruksjonen. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS
FULLSTAPPET MED BØKER: Forfatteren har samlet rundt 17 000 bøker, og det gir interiøret en særlig karakter.
FULLSTAPPET MED BØKER: Forfatteren har samlet rundt 17 000 bøker, og det gir interiøret en særlig karakter. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS

- Men ved å sammenføye dette med moderne designteknikker, har vi skapt en ekoarkitektur som setter et avtrykk som påvirker sine omgivelser minimalt, forklarer Botsford.

Les også:

Bygget huset i bro over bekk

En arkitektonisk perle av en barnehage

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

SVEVER: De to bygningene er plassert på tømmerpåler som hever dem en drøy meter over bakken og forsterker inntrykket av letthet. Samtidig reduseres også det økologiske fotavtrykket.
SVEVER: De to bygningene er plassert på tømmerpåler som hever dem en drøy meter over bakken og forsterker inntrykket av letthet. Samtidig reduseres også det økologiske fotavtrykket. Foto: FOTO: CHRISTIAN RICHTERS

Denne saken ble første gang publisert 21/10 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også