Den norske hyttekulturen kan trekke sine linjer helt tilbake til de første turisthyttene. Men mens mange privathytter preges av arkitektonisk mot, har turisthyttene vært mer tradisjonelle i sin utforming.

Med Hemnes turistforenings nye hytte nær Okstindan i Hemnes kommune har også turisthyttene fått kvaliteter utover det å være et losji.

- Vårt mål var at hytta skulle være et mål og en opplevelse i seg selv, forteller prosjektleder i Hemnes turistforening, Svein Arne Brygfjeld, til klikk.no.

Hans målestokk på hvordan det arkitektoniske vågestykket er mottatt er besøkstallet og reaksjonene.

- Vi hadde veldig mange dagsbesøk i løpet av byggeperioden, og antallet har bare fortsatt å øke. Og tilbakemeldingen er tildels overveldende. Noen har tatt til tårene når de har stått inne og opplevd panoramaet gjennom de store vinduene.

- Hytta skal være et synlig referansepunkt og samtidig kommunisere med landskapet, sier Alessandra Kosberg, til klikk.no. Hun er arkitekt og partner hos Jarmund Vigsnæs Arkitekter, som har vært ansvarlig for prosjekteringen.

Og så synlig har hytta blitt at den engelske storavisen The Guardian har protrettert den (sammen med flere andre av Turistforeningens hytter).

"Den stikker ut av fjellet, like monumental som landskapet den er plassert i. Rabothytta er det nyeste tilskuddet til Norges samling av spektakulære oppholdssteder for turgåere", skriver avisen.

Unik plassering

Rabothytta, som den altså heter, ligger på 1200 værharde metere. Hytta er oppkalt etter den franske glasiologen og geografen Charles Rabot som utforsket fjellområdene i Nordland på 1800-tallet.

- Vi fikk denne tomten, som er en helt spesiell plass som ligger helt inn til en isbre. Tradisjonelt har det vært en teltplass for dem som skulle videre innover i fjellet. Vi ønsket å vise både plassen og naturen respekt, derfor stilte vi tydelig krav overfor arkitekten. Den skulle blant annet plasseres inn i naturen, og vi stilte krav om effektiv energibruk, sier Brygfjeld.

Rabothytta=

VÆRHARDT: Hytta til hemnes turistforening heter Rabothytta og ligger på 1200 værharde metere. © FOTO: Svein Arne Brygfjeld

Skal motstå flygende gjenstander

Den værharde beliggenheten har vært en tydelig premissgiver for utformingen av hytta, derfor er hytta konstruert for å tåle kraftig vind og storm.

- Med sterk vind og snødrev på stedet har hytta fått en enkel form uten utstikkende elementer som kan skape snøopphopninger, forklarer Kosberg.

- Vinduene er så kraftige at de skal kunne stå i mot flygende gjenstander som kommer med den sterke vinden. Det innebærer at det er ganske stille innendørs selv om det er uvær utenfor, utdyper Brygfjeld.

Kosberg forklarer at for å gi vinduene den nødvendige beskyttelsen, er alle sammen kalibrert på stedet for å oppnå nøyaktig gasstrykk i isolerglasset.

Rabothytta=

VÆRHARDT: Rabothytta har 30 sengeplasser, og den som velger å overnatte her om vinteren er garantert en sterk opplevelse. © FOTO: Jan Inge Larsen

Rabothytta.=

IGLO: Rabothytta er bygget for å utstå alle klimatiske utfordringer. Vinduene er blant annet konstruert for å stå i mot eventuelle flygende gjenstander som måtte komme i den kraftige vinden. © FOTO: Svein Arne Brygfjeld

Kortreiste materialer

Hemnes turistforening er en liten forening, som ifølge Brygfjeld hadde små finansielle muskler. Derfor var de avhengig av støtte, som også gjorde det mulig å knytte seg opp til det Brygfjeld mener er et av de fremste arkitektkontorene i landet.

-Det har vært spesielt å gjennomføre et så ambisiøst prosjekt, men vi er meget godt fornøyd, og har all mulig grunn til å være det også, sier han.

Og det har mest sannsynlig også det lokale næringslivet og håndverkere.

- Prosjektet er planlagt og bygget med lokale materialer og med stort lokalt engasjement, forklarer Kosberg.

Brygfjeld forteller hvordan det lokale næringslivet har stilt opp med ulike leveranser. Blant annet har lokale skogeiere bidratt med materialer.

- Og det har gjort at materialene er av meget god kvalitet og tilpasset klimaet det skal stå i.

Vinduene har kommet fra den lokale vindusfabrikken, noe som ifølge Brygfjeld har gjort det mulig for dem å få vinduene så skreddersydd som mulig.

- Det er også lite av interiøret som er kjøpt inn. I all hovedsak er alt egenprodusert.

Ifølge Kosberg er kjøkkenet produsert i kryssfiner av bjørk.

Rabothytta=

TILSTRØMNING: Rabothytta åpnet i august i år, men gjennom hele byggeperioden har det vært en jevn tilstrømning av vandrere. © FOTO: Kasper Rehnman

Rabothytta.=

VARSOMHET: Rabothytta plasserer seg på en varsom måte i omgivelsene. © FOTO: Svein Arne Brygfjeld

Som en fjellformasjon

Plasseringen i det sårbare og værharde landskapet, sammen med turistforeningens krav til arkitektene, har formet en hytte som på avstand bare ser ut som en fjellformasjon. Og i snødrevet om vinteren blir den nesten borte.

Den står likevel tydelig frem, som et eksempel på hvordan god landskapstilpasning skal gjøres og hvordan bevisste materialvalg skaper karakter.

- Den utvendige kledningen er av lokalt skåret, tettvokst gran med en grov overflate. Den samme jernvitrolbehandlede trekledningen blir brukt innendørs i fellesarealene for å oppnå et lunt uttrykk, beskriver Kosberg, som forteller at soverommene og sekundære funksjoner har hvitoljet trepanel som gir et lysere preg.

- Fargene i Rabothytta er bevisst nedtonet, mens folk, møbler og ikke minst utsikten vil bidra med ulike farger og variasjoner.

Rabothytta.=

UTFORDRENDE PROSJEKT: Rabothytta er plassert tett opp mot en isbre, og uten veiadkomst. Det ga utfordringer i byggeperioden. © FOTO: Jan Inge Larsen

Effektiv oppvarming

Rabohytta har 30 senger fordelt på syv soverom. Den har to innganger, plassert på to motstånde sider.

I midten av hytta ligger kjøkkenet med en romslig hems over. Diagonalt plassert i forhold til kjøkkenet ligger to fellesarealer med dobbel takhøyde. De gir kompakte og generøse rom med store vindusflater, som åpner ut mot to retninger, en mot fjellene og en mot vidda.

- De ulike soverommene utnytter takhøyden med køyesenger i mange nivåer og har mindre vinduer som rammer inn om omgivelsene, utdyper Kosberg.

Hytta er bare tilgjengelig til fots eller på ski, og den er heller ikke tilknyttet strømnettet. Belysningen besørges derfor av et solcelleanlegg, mens oppvarmingen er basert på to peisovner som er plassert i hvert sitt fellesområde.

- Hyttas symmetriske utforming gir mulighet for å stenge av den ene halvdelen med skyvedører, slik at hytta oppvarmes effektivt, forklarer Kosberg.

Rabothytta.=

PANORAMA: Bruken av store vindusflater gir et voldsomt panorama for dem som sitter inne i hytta. © FOTO: Svein Arne Brygfjeld

Rabothytta.=

SELVBETJENT: Kjøkkenet er plassert midt inne i hytta. Trappen til høyre fører opp til hemsen med soveplasser. © FOTO: Svein Arne Brygfjeld

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!