Mange hevder at en hytte skal gjenspeile annerledeshet, at den skal beskrive et annet liv enn det man lever til hverdags. Med et slikt utgangspunkt får hytta gjerne også en annen form enn det vante, blant annet fordi den på en annen måte enn et bolighus kommer i nærkontakt med omgivelsene og naturen.

Denne hytta på Skåtøy i Lysefjorden utenfor Bergen er en slik hytte. Den presser seg inn mot en fjellvegg samtidig som den lener seg ut over sjøen.

- Den er plassert mellom en fjellvegg og et stup mot sjøen. En bratt fjellvegg mot syd gav oss en unik mulighet til å bygge denne hytten på en tomt som ikke var attraktiv før den ble bebygget, forklarer Gudrun Molden og Per Højgaard Nielsen overfor klikk.no. De er arkitekter hos hlm arkitekterur, som har tegnet hytta samtidig som de også er byggherrer.

Som et amfibium

Hytta har fått en langstrakt form. Arkitekten selv mener den har formmessige hentydninger om å være et amfibium. Og på avstand er det ikke vanskelig å oppfatte assosiasjonen, der hytta med sin vinkelformede baug strekker seg mot sjøen under, som om den er i ferd med å kaste seg i vannet.

- Ønsket om mest mulig lengde på hytten gjorde at vi lot fronten mot sjøen velte seg skrått utover for så å tilte tilbake, utdyper Højgaard Nielsen.

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen=

YDMYK: Hyttas plassering på toppen av av en fjellknaus er gjort diskré og skånsomt. © FOTO: hlm arkitektur

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

TRESPON: Hele fasaden er kledd i trespon av lerk. © FOTO: hlm arkitektur

Naturen fikk viljen sin

Hytta bringer tanken mot NRKs "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Men desto mer oppløftende at noen våget å plassere en hytte på bergknausen, og gi den en form som tar opp i seg fjellformasjonene rundt. Det hele ender opp i en symbiose som etablerer hytta som en del av terrenget og landskapet. Og kledd i lerkespon, som gråner over tid, vil hytta etter hvert forsvinne inn i naturen som et fuglerede.

Denne tanken har også fått lov til å dominere utformingen av interiøret.

- Naturen har ønsket og fått lov til å spille sammen med hyttens interiør og eksteriør. Noe av det rosa granitt fjellet lot seg ikke sprenge vekk. Det fikk stå som steinskulpturer. Furustammene har vi også beholdt tett innpå huset. Slik oppleves interiøret som en del av naturen. Farger og former utenfra har vi ført med oss i møbler og interiør, beskriver Gudrun Molden.

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen=

SVALGANGER: Langs begge langsidene på hytta løper det svalganger. Disse fungerer både som oppholdssteder og som forbindelse mellom de enkelte rommene, som ikke er knyttet sammen innvendig. © FOTO: hlm arkitektur

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

TETT PÅ NATUREN: Det er et tett samspill mellom hytta og naturen. © FOTO: hlm arkitektur

Svalganger

Noe av det mest særegne ved hytta er at tilgangen til rommene skjer på yttersiden av hytta, gjennom svalganger som løper på dens langsider. Disse er overbygget og konstruert på en slik måte at man ikke risikerer å bli truffet av været om man skal fra det ene rommet til det andre. Blant annet kan svalgangene lukkes av skyvelameller

- Disse skyvelamellene gjør at man alltid kan gå tørrskodd mellom rommene, og dette gjør livet på hytten annerledes. Man er mer ute uansett vær, sier Højgaard Nielsen.

Men i tillegg til å knytte rommene sammen, gjør svalgangene også tjeneste som sittebenker, der de løfter seg over de tilknyttede terrassene.

Inspirasjonen til denne svalgangkonstruksjonen er hentet fra både norsk og japansk byggetradisjon.

- Mildt og fuktig klima er fellesutfordringen for både Japan og vestlandet, forklarer arkitektene.

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

STILLE STUND: En åpen terrassedør, en stol og en sval sommerdag er alt som behøves. © FOTO: hlm arkitektur

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

BESKYTTELSE: Siden svalgangene er den eneste forbindelsen mellom rommene, så kan svalgangene lukkes med skyvelameller slik at man kan bevege seg beskyttet mot vær og vind. © FOTO: hlm arkitektur

Fjellveggen som vegg

Hytta har en lengde på drøye femten meter og er lagt på en betongsåle som er synlig i hyttas forkant, hvor den understøtter bygningkroppens front der den strekker seg ut mot fjorden under. Svalgangene, som løper på hyttas øst- og vestside, har store vindusflater som sender lyset tvers gjennom hytta. I bakkant er det også lagt en svalgang, som støtter seg mot den steile fjellveggen som reiser seg rett bak.

- På den måten blir fjellet som en innervegg, forteller Højgaard Nielsen og beskriver hvordan hyttas plassering og utforming gjør at det alltid vil være le på en av dens sider.

- Hytten får en morgen- og formiddagsside og en ettermiddag- og kveldsside.

Og slik er hytta plassert og konstruert, at man om sommeren, når døgnet aldri helt mister sitt dagslys, opplever at solen forsiktig kryper ned i havet, under sengen, for så å stige opp på den andre siden.

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

TANKENES STED: Ingen aner hvilke tanker som kan formes i hengekøye. © FOTO: hlm arkitektur

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

TREINTERIØR: Arkitektene har ønsket at interiøret skulle oppleves som en del av naturen. © hlm arkitektur

Kjøkken og stue sammenkoblet

At man må ut i svalgangene for å komme mellom rommene, er ikke helt sant. Kjøkkenet og stuen er forbundet sammen i en åpen løsning. Stuen ligger helt i hyttas "baug" med utsikt utover sjøen. Og som en understreking av utsynets storhet løper det en benk i hele vinduets underkant. Benken fungerer også som en ekstra gjesteseng for tre personer.

På tvers av dette er det satt opp et bord, en god sofa og en hengekøye ved utsiktsvinduet mot øst.

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

ROMDELER: En stor peisovn, med ilegg fra begge sider, deler stue og kjøkken. © FOTO: hlm arkitektur

Hytteboken henger i taket

Kjøkken og stue deles på midten av en tosodige peisovn som leverer varme og flakkende flammer i begge retninger. Selve kokedisken er plassert på hjul, slik at gasskomfyren kan tas med hvor man vil i oppholdsrommet og matlagingen gjøres så fleksibel som mulig.

Over kjøkkenbordet henger eiernes egen versjon av en hyttebok. I utgangspunktet er det en lampe, men små, tynne pølsespydlignende pinner stikker ut fra lampens kropp. På disse pinnene henger det lapper av japansk rispapir hvor den som har villet har skrevet eller tegnet sin hilsen til hytta.

Hytte på Skåtøy utenfor Bergen.=

HYTTEBOK: Ser du hytteboken i bildet? Den henger ned fra lampen. Lapper av japansk rispapir, med små skrevne eller tegnede hilsener, festet på pinner fungerer som hyttebok. © FOTO: hlm arkitektur

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!