Vulkanutbrudd utslettet halve kloden for 200 millioner år siden

I midten av mars hevdet fysikeren og tidligere astronaut Edward Lu at sannsynligheten for at jordkloden blir truffet av en asteroide stor nok til å utrydde en by, ikke er så liten som vi gjerne skulle ønske oss.

Ifølge Lu er det 30 prosent sannsynlig at vi bli truffet i løpet av dette århundret. Og det som kanskje verre er, vi har ingen forsvarssystemer som effektiv oppdager såpass små asteroider.

I kommentarfeltet til artikkelen ble informasjonen stemplet som skremselspropaganda av enkelte lesere. I historisk perspektiv har jordkloden vår ofte vist seg fra sin mest brutale side, med katastrofale følger for vesenene som bor her.

Det var en gigantisk asteroide som utryddet dionasurene, men hva var det som utryddet dyrene som levde her før T-Rex herjet rundt - den såkalte trias-jura-utryddingen?

Forskningsresultatene til en gruppe ved MiT hevder nå at «synderen» er enorme vulkanutbrudd for 200 millioner, skriver Popular Science.

Forskerne har undersøkt områder over store deler av kloden, og koblet forsvinningen av 76 prosent av jordens livsformer med en serie vulkanutbrudd som spydde enorme mengder med skadelige gasser ut i atmsofæren - som igjen førte til oppvarming av kloden og forgifting av havene.

Resultatet var at halvparten av dyrene som levde på jorden døde ut.

Forskere har tidligere mistenkt at vulkanutbrudd står bak minst fire utryddinger gjennom historien, men det har vært vanskelig å finne bevis for påstanden. Forskerne mener nå de har klart det, ved å tidfeste trias-jura-utryddingen til nøyaktig 201.564.000 å siden.

Nye geologiske undersøkelser viser at det sammenfaller med at massive mengder lava har flommet utover store deler jorden, som på den tiden var koblet sammen i superkontinentet Pangaea.

Sjefsforsker Terrence Blackburn ved MIT hevder at hva hans team har funnet ut om global oppvarming kan brukes til å hjelpe oss å forstå hva som skje med planeten i dag.

- Vi kan få mye innsikt i hva en dobling av CO2 i atmosæren har å si for temperaturen på kloden, surhetsgraden i havene og livet på jorden ved å studere den geologiske historien, sier Blackburn i en kommentar.

Forskningsartikkelen er publisert i tidskriftet «Science».

Vulkan utryddet nesten menneskene

I dag kjenner vi til rundt 60 aktive vulkaner, men i løpet av klodens livsløp, har det antagelig vært flere millioner aktive vulkaner. For 74.000 år siden smalt det så ettertrykkelig på Sumatra at det fikk katastrofale følger for hele jorden.

Toba-utbruddet er regnet som det største vulkanutbruddet på jorden de siste to millioner årene.

En gruppe forskere mener de har funnet det nøyaktige tidspunktet for utbruddet, og bidrar samtidig til å avdekke påvirkningen gigantutbruddet hadde på klimaet og jordens økosystem, skriver forskning.no.

Med en feilmargin på et par hundre år, skal utbruddet ha funnet sted for 73.880 år siden. Det sammenfaller med en periode hvor temperaturen på jorden sank raskt.

- Vi kobler Toba-utbruddet med en periode med en markant avkjøling av klimaet, sier lederen av forskergruppen, Michael Storey, i en pressemelding.

Eksploderte i 2800 km³ magma

Forskning.no skriver at supervulkanen på Sumatra sprøytet ut mer enn 2800 kubikkilometer magma. 800 kubikkilometer ble pumpet ut i atmosfæren som aske. Denne asken spredte seg helt til Det arabiske hav. Hele Sør-Asia ble dekket av et 15 centimeter tykt askelag.

- Vulkanstøv og gasser, for eksempel svoveldioksid, kan ha en dramatisk virkning på klimaet på jorden. Svoveldioksid reagerer med vann og danner små dråper av svovelsyre som kan redusere mengden av sollys.

Dermed dannes en «vulkansk vinter».

Michael Storey og forskergruppen slår fast at temperaturen på jorden de neste hundre årene sank dramatisk, med så mye som ti grader.

Vi regner med at den første store utvandringen for det moderne mennesket fra det afrikanske kontinentet fant sted for rundt 60.000 år siden. Steinverktøy funnet på Kota Tampan i Malaysia, begravet i Toba-aske, tyder likevel på at menneskene hadde kommet seg tvers over Asia allerede for 74.000 år siden.

Vi kan bare forestille oss hvordan utbruddet på Sumatra kan ha fortonet seg for våre første forfedre.

For å sette det hele i perspektiv:

Da tamboravulkanen eksploderte i 1815, var det starten på en hungersnød som kostet 200.000 mennesker livet. 100 kubikkilometer masse ble slynget ut, og vulkanen sendte så mye aske opp i stratosfæren at det påvirket temperaturen over hele jorden det påfølgende året.

Nord-Amerika, Europa og Asia opplevde betydelig avlingssvikt. Dødstallet av sult og sykdom i verden er vanskelig å anslå, men i en dokumentar fra BBC anslås det at 200.000 mennesker mistet livet bare i Europa.

Den gang sank den globale temperaturen med maks tre grader celcius.

Skapte «vulkansk vinter»

Konsekvensene av Toba-utbruddet omtales som «The Toba catastophe theory». Hovedtanken i teoriene at utbruddet førte til en mellom seks og ti år lang «vulkansk vinter», og en påfølgende nedkjølingsperiode som kan ha vart i tusen år.

I 1993 forslo forskeren Ann Gibbons i vitenskapstidsskriftet «Science» at utbruddet kan være årsaken til en stor flaskehals i den menneskelige utviklingen hvor jordens befolkning ble kraftig redusert. Enkelte vil hevde til ufattelige få 1000 avlsdyktige par som dagens befolkning på syv milliarder mennesker stammer fra.

Med andre ord førte vulkanutbruddet til at homo sapiens nesten døde ut.

Gibbons har fått støtte fra en rekke genetikere og arkeologer, men teorien møter også motstand ettersom den vanskelig lar seg verifisere. Resultatene til Michael Storeys forskningsgruppe, kan kaste nytt lys over flaskehalsteorien.

Resultatene er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet «Proceeding of the National Academy of Sciences of the USA» (PNAS).

Utslettende vulkaner

Eksempler på vulkaner som har hatt stor påvirkning på mennesker og sivilisasjoner er mange. I 1902 blir alle de 30.000 innbyggerne i Saint-Pierre på øya Martinique i Det karibiske hav enten brent i hjel eller drept av surstoffmangel da overopphetet damp, vulkanske gasser og støv med en temperatur på over 1075 grader celsius raste over byen i hastighet på 670 kilometer i timen.

For 3600 år siden ble den greske øya Santorini herjet av et av historiens kraftigste vulkanutbrudd. Forskere tror vulkanen eksploderte med en kraft lik hundrevis av hiroshimabomber i løpet av brøkdelen av et sekund.

Utbruddet utslettet den minoiske sivilisasjonen, og kan ha vært sporen til myten om Atlantis. Nå frykter forskere at vulkanen kan våkne til liv igjen.

Vulkanen på Santorini, eller Thera som den heter i Hellas, er den mest aktive vulkanske sentrum i den vulkanske øybuen i Sør-Egeerhavet. Forskere er likevel bekymret over aktiviteten som nå foregår under vann på Santorini.

I løpet av det siste halvannet året har magmakammeret under øya vokst med så mye som 20 millioner kubikkmeter, nesten 50 ganger størrelsen på Ullevål Stadion.

De enorme mengdene med magma har fått øya til å stige med så mye som 14 centimeter, ifølge en studie tidsskriftet «Nature Geoscience» publiserte søndag.

Tidligere i 2012 er det meldt om flere jordskjelv under vulkanen etter at det har vært stille i 25 år.

- To turistguider opplevde i april 2011 et jordskjelv på vulkanen som bokstavelig talt fikk dem til å hoppe, forteller Michelle Parks ved Oxford University ifølge Huffington Post.

Parks er en av forskerne bak rapporten. Hun opplyser at de lokale forteller om forandringer i vulkanen i den siste tiden, blant annet kan det lukte skarpt av gasser fra toppen av vulkanen. Vannet i enkelte av buktene på Santorini skal også ha forandre farge. GPS-målinger viser også at grunnen beveger seg.

Forskerne bak rapporten i Nature Geoscience er nå bekymret for at vulkanen kan få et nytt utbrudd i nær fremtid. Nøyaktig når det blir er usikkert, opplyser teamet i en pressemelding, skriver MSNBC.

Vulkanologen Georges Vougioukalakis ved Instituttet for geologi og mineral utforskning i Aten, er på sin side ikke redd for et utbrudd med det første.

- Den registrerte aktiviteten er normalt for en vulkan i dvale, sier han til Businessweek.

Da vulkanen eksploderte i 1620 før vår tidsregning skapte den en tolv meter høy tsunami som mer eller mindre utslettet forskjellige bosettinger og sivilisasjoner som blomstret i Egeerhavet. Det mest av øya Santorini ble tilintetgjort, og det som ble igjen, havnet i stor grad under vann - slik øygruppen fremstår i dag.

Det er blitt spekulert i at tsunamien for 3600 år siden er kilden til historien om Atlantis, som filosofen Platon skrev druknet i havet. Noen eksperter hevder historien bare er oppspinn, mens andre tror minoernes skjebne kan ha inspirert historien om den forsvunne byen.

Les også: