«Toll»-Steffen (61): – Ble kastet ut av bar

– Jeg ble kastet ut av en bar for ikke lenge siden. Det var sjokkerende for meg, egentlig. Jeg fikk ingen tilbakemelding på hva jeg hadde gjort, hva jeg hadde sagt eller noe – men ble bare tuppet ut, forteller hele Norges toller, Steffen Eriksen (61).

En stille og rolig kveld med kollegaer endte med hans aller første ubehagelige møte med å ha et kjent ansikt. For han greier ikke å forstå det på noe annen måte. Steffen hadde bare tatt et par øl og sto og pratet med noen kompiser da vakten kom bort og tappet ham på skulderen.

– Han mente at jeg måtte hjem.

Gjennom jobben som toller ved Gardermoen er han vant til at reisende prøver å sette ham ut. De som plukkes ut for en bagasjesjekk, kan være vanskelige, uhøflige, tøffe og kverulerende. Han er godt trent på å forholde seg rolig.

– Jeg tok jakken min og gikk. Men jeg syntes det var trist. Selv om jeg beslaglegger store mengder narkotika, er jeg snill og følsom av natur, deler Steffen.

TV 2-serien «Toll»

Hverdagen har endret seg siden han 12. august 1985 stilte opp på jobb i tollen på Fornebu flyplass for første gang. Han havnet der litt tilfeldig etter å ha tatt utdannelse som militærpoliti i Staven, før han tjenestegjorde som militærpoliti-befal på Bodø Hovedflystasjon. Siden har arbeidsplassen blitt flyttet til Gardermoen, og han har blitt rikskjendis som en av tollerne i TV 2-serien «Toll», som nå er inne i sin femte sesong.

– Det kan i perioder bli litt mye oppmerksomhet på meg som person når jeg er på jobb, men jeg liker ikke å kalle meg selv for kjendis. Det er et så døvt ord. Men jeg tenker det er bra at jeg har hatt med meg litt erfaring og visdom når jeg først ble kastet ut i noe sånn.

Særlig etter «Spillet»-deltagelsen i fjor var det mange som ville ha en bit av den sympatiske tolleren.

– Jeg tar ikke meg selv så høytidelig. Jeg er jo egentlig ingenting annet enn en vanlig toller. Jeg har ingen interesse av å tro at jeg er noe mer enn det. Jeg har skaffet meg et yrke og et navn av å ha en redelig, kul og fet jobb. Det er jeg stolt over!

De fineste tilbakemeldingene får han fra kompiser og barndomsvenner fra Sarpsborg: «Steffen, du er deg selv, du! Det er akkurat den du er, som vi ser på skjermen!»

– Hvordan vil dine nærmeste beskrive deg?

– De ville brukt adjektiver som snill, omsorgsfull og en som bryr seg, tror jeg. Så er jeg rappkjefta og skyter litt fra hofta, ler Steffen, og innrømmer at turnusjobb og garderobekulturen fra da han spilte bandy og fotball, har vært med på å forme ham.

Les også: Slik avslører Steffen Eriksen en løgner: – Bestemødrene har overrasket meg mest

Den beste

Vi møter Steffen ved sitt andre hjem, Gardermoen, en tidlig mandag morgen. Han tar oss med inn på grønn sone, hvor vi så mange ganger har sett ham i målrettet dialog med reisende. Kollegaene lar seg tydelig underholde over at han har med seg fotograf og journalist på slep, og melder humoristisk når Steffen poserer foran diverse overvåkningsutstyr.

– Vi tuller med ham nå, men Steffen er uten tvil den beste. Vi er stolte av ham og ser opp til ham!

Hver dag når Steffen drar på jobb, er det med en skråsikker tro på at han skal gjøre et beslag.

– Hvis jeg ikke hadde hatt troen, kunne jeg bare blitt hjemme. Men sannheten er at de fleste dagene er ganske kjedelige, ler Steffen.

Men beslag er det – periodevis i stort omfang. Og når han er på ferten av noe, beskriver Steffen en stoisk ro som kommer over ham.

– Når jeg finner narkotika, kjenner jeg på en godfølelse innvendig. Ikke en «high five»-følelse og oppstemthet, men en tilfredsstillelse over å ha klart å ta faenskapen.   

Les også: (+) I voksen alder fikk jeg en telefon som kastet om på alt jeg trodde jeg visste om min familie

Fant kona Nina på jobb

Det var også på jobben han fant kjærligheten med kona Nina for 20 år siden.

– Jeg pleier å si at hun ikke greide å ligge unna meg, flirer Steffen.

Da Steffen tok mot til seg og inviterte henne på date, la han samtidig opp til selve ildprøven for et fremtidig forhold.

– Da hun kom på første date hos meg, gikk det Liverpool-kamp på tv-en. Det var ikke en viktig kamp, men jeg tenkte at kampen skulle stå på for å se hvordan hun tok det. Jeg sa: «Du skjønner det, Nina, at det laget i rødt er Liverpool, og det er livet mitt. Det er snakk om to ganger 45 minutter, og nå er det 45 minutter igjen. Hvis det ikke er noe for deg, så vet du hvor døren er», forteller Steffen med et skøyeraktig glimt i øyet.

Nina, som på den tiden hadde null interesse for fotball, ble sittende. I dag er de gift, har to barn sammen – og hun har også blitt bitt av Liverpool-basillen. Og datteren Tia er selvfølgelig oppkalt etter favorittlagets hjemmebane, «This Is Anfield». Steffen har også to barn fra et tidligere ekteskap. 

Les også: Dora Thorhallsdottir: Må jeg tilbringe så mye tid med svigerfamilien i sommer?

Hodebry

Når «Toll»-profilen drar hjem til datteren på 18 og kona, skrur han av jobb-bryteren idet han forlater Gardermoen. Det er et resultat av dyrekjøpte erfaringer.

– Da jeg begynte i tolletaten, klarte jeg overhodet ikke å skru av noe. Jeg slet mye og fikk ikke sove. Jeg bodde alene i Oslo og ble sittende med tankekjøret. Jeg gjenskapte alle situasjonene i hodet, erindrer Steffen, som beskriver seg som et følelsesmenneske.

–Jeg har mye omsorg og empati i meg. Egenskapene som den gangen jobbet mot meg, er i dag en av mine styrker i jobben.

Det er likevel hendelser i jobben som har brent seg fast i hukommelsen – enten han vil eller ei.

– Jeg glemmer aldri da en ruset mor kom her med en liten datter. De hadde vært ute og reist. Vi måtte kontakte barnevernet, som tok fra henne barnet. Det var tøft.

Les også: (+) «Hysj, mormor, det blir ikke koselig hvis vi vekker mamma», sa barnebarnet mitt. Det var da jeg forsto at noe var galt

Gikk ned 20 kg

Observante seere har fått med seg at det er en langt lettere utgave av den 184 centimeter lange 61-åringen som nå følger myndig med på reisende fra grønn sone på Gardermoen. Det er hverken «Torpet»-deltagelsen eller forfengelighet som følge av kjendisstatusen som har sørget for livsstilsendringen. 

For to år siden fikk han seg en tankevekker. Under et seminar på Hell valgte han å ta trappene etter frokosten.

– Jeg ble stående og puste og pese på toppen. Jeg var i elendig form. Uken etter kjøpte jeg meg joggesko.

To til tre ganger i uken løper han nå på mølla og trener styrke. Så har han gjort som Grete Roede anbefaler; stoppet å spise før han er stappmett. Beltet med pepperspray, kniv, håndjern og visitasjon-nål som han bærer rundt midjen, er heldigvis justerbart.

– Jeg har gått ned 20 kg på to år! Jeg er flink til å presse meg selv og gir meg på trening først når jeg er ferdig, ikke når jeg er sliten. Det har gitt resultater, nikker han fornøyd.