Test: VW Golf GTI (2013)
Norges mest solgte bil. Årets bil i verden. Nå med skikkelig motor. Hva mer kan en ønske?

La det ikke være noen som helst tvil: VW Golf er utvilsomt Norges viktigste bil. Den topper alle salgsstatistikker, der den er i en klasse for seg selv.
Vi nordmenn elsker denne bilen, og den nye 7. generasjonen av bilen har også blitt en usedvanlig god bil. Selv om designet ikke har endret seg spesielt mye, har VW gjort alt annet rett. Den har blitt bedre utstyrt, lettere, bruker mindre drivstoff, fått bedre motorer og er bedre å kjøre.
Og du trenger ikke å ta vårt ord for det: I fjor ble bilen både kåret til årets bil i Europa og årets bil i verden.
I en klasse for seg selv
Bilens viktighet har også ført til at vi har brukt litt mer tid på bilen enn vi ellers ville gjort. Vi har testet den i billigversjon, med supermotor - og bokstavelig talt sidelengs. Og hver gang har vi vært imponert.
Les også:
Men det er likevel noe spesielt når man kombinerer Golf og bokstavene GTI. Da går bilen fra å være en populær folkebil til å være en «legende». Vi har tidligere tatt en sniktitt på bilen under lansering, men nå har vi hatt full kontroll på bilen i Norge på norske skilter en ukes tid.
Siden vi har skrevet så mye om bilen tidligere, skal vi nå ikke bruke mye tid på å skrive om nye Golf generelt, men ta for oss det spesielle med GTI.

Hva har egentlig skjedd?
En rask titt på kalenderen viser at det er under fire år siden vi testet forrige generasjons GTI, noe som egentlig ikke er så lenge siden. Ved første øyekast kan en også ta seg selv i å lure på om det har skjedd så mye siden sist også. Utvendig ser bilen ganske lik ut, og under panseret sitter det som i praksis er den samme 2-liters turbomotoren. Ja, bilen er til og med utstyrt med den samme girkassen.
Men noe har likevel skjedd. I Norge selges kun toppversjonen av nye GTI (GTI leveres nå i to effektvarianter). Det betyr at effekten har økt fra 210 til 230 hestekrefter, samtidig som vekten på bilen er kuttet med en god håndfull kilo.

I tillegg har man fått på plass en langt mer avansert differensial, som skal sørge for at disse kreftene faktisk overføres til veien på en effektiv måte.
Vi har sagt det før, og vi sier det igjen: Med forhjulsdrift har en tradisjonelt hatt en effektgrense på hvor mye som det er mulig å utnytte. Uten at det har vært noen klar regel, har de fleste vært enige om at det maksimale en kan ta ut med forhjulsdrift er 210-230 hestekrefter. Får man mer enn det, ber man bare om understyring, hjulspinn og kraftig «torque steer».
Den nye differensialen på Golf GTI skal sørge for at kreftene fra motoren faktisk utnyttes til noe fornuftig, og at du skal slippe å få vridd rattet ut av hendene når du akselererer. For å få litt mer sportslighet ut av det hele, er også bilen senket bitte litt.

I tillegg er selvsagt GTI-en utstyrt med de gjenkjennelige felgene, den røde grillen er tilbake - og bak er det to potter. Litt mer utstyr er også standard, og ser man innvendig er nå de rutemøstrete trekket tilbake.
Men det meste av dette er kosmetikk. La oss være helt ærlige: GTI handler om opplevelsen bak rattet.

Kjøreegenskaper
Det første vi la merke til da vi først satt oss inn i bilen, og som ble mer og mer åpenbart under vår testperiode, er at nye GTI virker som en lett bil. Det er ikke det at vektforskjellen fra forrige generasjon til dagens generasjons GTI er all verden, men den oppleves totalt annerledes. En danser gjennom svinger, fremfor å dra seg gjennom med rå makt. Bilen er mer leken, og dermed dukker litt mer av den tradisjonelle GTI-følelsen opp.

Under vanlig landeveiskjøring oppleves bilen som en helt vanlig ny Golf, om enn noe stivere. Kombinasjonen av 18" lavprofildekk og sportsunderstell er ikke perfekt kombinasjon for komfort, men setter man det adaptive understellet (ekstrautstyr) i komfortmodus, er det ingenting man tenker på. Den klarer å være flere ting på en gang.
Det er derimot aldri noen tvil om at det er en bil med litt mer krefter. Golf GTI oppleves svært sprek, selv om en ikke kjører hardt, noe som en spesielt setter pris på ved forbikjøringer, motorveikjøring og når en skal smette inn i luker på trafikkerte veier.

Masser av krefter
Det er likevel når en kommer over på litt mer avsidesliggende og svingete veier at bilen kommer til sin rett. Det er ingen annen måte å si det på: Det er en lynrask bil som det er svært enkelt å kjøre fort med!
230 hestekrefter høres kanskje ikke all verden ut, men 0-100 skjer på 6,4 sekunder - og selv om bilen er turbomatet, så har den en svært fin kraftutvikling med masse dreiemoment i bunn og effekt på toppen.

Den automatiske girkassen gjør også en veldig god jobb om en lekekjører litt, og gjør en veldig god jobb med å finne rett gir til rett tidspunkt - spesielt om du lærer deg hvordan du fòre den med rett informasjon gjennom små bremsetrykk. På de mest svingete veiene foretrekker vi likevel å ta kontroll over girskiftene selv, siden girkassen av og til kan vente litt for lenge med å mate inn et nytt gir hvis den tror at du kjører på vei som er så svingete at du snart skal bremse likevel.
Rask og veldig sofistikert
VW har åpenbart gjort en meget god jobb med den nye differensialen. Tidvis kan en legge merke til noe napping i rattet fra «torque steer», men i praksis er er det ikke noe problem i det hele tatt - og i svingene går bilen akkurat i den retningen du styrer. Fremprovosering av understyring er nesten vanskelig, med mindre du går inn i en rundkjøring som en komplett idiot.
Likevel: Dette er også elementer som gjør at GTI ikke nødvendigvis får blodet til å pumpe så fort som i hovedkonkurrenten Focus ST. Selv med 20 hestekrefter mindre enn i ST, er vi hellig overbevist om at det er lettere å kjøre fort i GTI, og det er utvilsomt en mer sofistikert bil.

Men ved å være sofistikert mister den også litt av den råskapen du føler når du setter deg ned i STens absurde bøtteseter og helt unike progressive styrefølelse, som gir deg litt mer tilbakemeldinger om hva som foregår under forhjulene. Selv om det som foregår der er litt mindre «riktig» enn i Golfen.
Fordi Golf GTI er så sofistikert og utrolig enkel å kjøre rask, får en sjelden følelsen av dramatikk.
(Mange vil nok hevde at bakhjulsdrift må til for å virkelig ha det gøy i bil, men i denne bilklassen er det nærmest et ikke-tema. Den eneste sammenlignbare bakhjulsdrevne bilen er trolig BMW 125i, som har litt mindre effekt og fort en merkbart høyere prislapp når ekstrautstyret skal legges på.)
Test av BMW M135i: Mye råere enn du tror

Konklusjon
Golf GTI er rett og slett en kjempegod bil. Når du tar en av markedets beste biler, setter inn en større motor og faktisk gjør en innsats for at bilen skal kunne utnytte kreftene, da er en nærmest dømt til å lykkes.

Den er lynrask, den er overraskende komfortabel, den er praktisk - og om du ikke kjører som om fanden jakter på deg, så er forbruket også akseptabelt. VW oppgir 0,64 liter per mil på blandet forbruk, mens vi i en snill periode under testkjøringen lå og vaket rundt på 0,7.
Enkelt og greit er Golf GTI en moderne Golf med masse krefter, og det er i praksis ingen kompromisser du må gjøre. Du har fortsatt god plass i baksetet og den samme bagasjeplassen.
Som alle andre biler med litt motor, slår derimot avgiftsregimet ned som en hammer, og nesten 206.000 kroner av nybilprisen er avgifter. Noe fornuftig valg vil dermed GTI aldri bli her i landet.
Så er spørsmålet: Er den bedre enn konkurrentene, og da i særdeleshet Focus ST? Det enkle svaret på det er ja! Men med sin «galskap» er likevel ST-en morsomme når alt klaffer. Golf GTI er derimot den du har lyst til å leve med hver dag.