− Det har vært et tøft år 

– Mamma har vært en enestående. Hun betyr enormt mye, sier Lisa Stokke (50).

Hun og moren Judith Stokke (76) sitter i stuen hjemme hos Lisa på Fjellstrand på Nesodden. De drikker urtete og spiser chocolate chip ­cookies som Judith har bakt. Moren bor like i nærheten og de to treffes titt og ofte.

− I går da jeg kom hjem, hadde mamma vasket kjøkkenet mitt og pusset alt sølvet. Altså, hun er helt rå, smiler Lisa.

Moren Judith er opprinnelig fra Arkansas i USA. Det var kjærligheten som tok henne til Norge i 1970. Den unge kunststudenten hadde møtt Øivind fra Kristiansund, som reiste til Davenport i USA på 60-tallet for å studere kiropraktikk – en utdanning som knapt eksisterte i Norge på den tiden. De hadde et avstandsforhold noen måneder før Judith satte seg på flyet til Norge.

− De hadde ikke sett hverandre på ti måneder, de hadde kun brevvekslet. Mamma hadde aldri flydd før og hun kunne ikke et ord norsk. Det er en så sykt fin kjærlighetshistorie, sier Lisa og sender moren et varmt blikk.

Flotte opplevelser

Det ble bryllup i Kristiansund, og etter hvert flyttet paret til Tromsdalen der de etablerte seg med familie. Faren var en av de første kiropraktorene i Norge, mens moren jobbet som lærer, kunstner og for­fatter.

− Jeg hadde den vakreste mammaen. Søsteren min og jeg beundret henne. Hun var alltid så pen og så elegant kledd, sier hun.

Lisa er takknemlig for alle opplevelsene hun fikk i ­barndommen. Foreldrene tok døtrene med på teater, kon­serter og utstillinger. I tillegg var de ofte med på reiser med farens jobb.

− Vi ble oppdratt til å bli sosiale mennesker og slik er jeg fremdeles. Foreldrene mine var utadvendte, så jeg fikk mye gratis siden jeg ble oppdratt på den måten. Jeg er tilpasningsdyktig, og kan både snakke med fiskere, håndverkere og dronningen, forteller Lisa.

Les også: Lisa Stokke: – Vi hadde aldri sett for oss at dette skulle skje

Ville bli artist

Både hun og storesøsteren Monica var glade i sang og musikk, men det var Lisa som gikk «all inn» som artist.

− Lisa har alltid vært blid som en sol. Hun har alltid smilt. Og hun danset og sang fra hun var veldig liten, forteller Judith om sin yngste datter.

Lisa bestemte seg tidlig for å bli artist. Det var aldri spørsmål om en annen karriere. Hun skulle bli musikalstjerne, og hun samlet hele nabolaget for å se på opptredener.

− Jeg elsket å organisere konsert. Da fikk jeg alle nabobarna med på leken og de voksne måtte betale for inngangsbilletten. Så kjøpte vi godteri etterpå, forteller hun med et stort glis.

Lisa danset og sang gjennom ungdomstiden, og hun fikk stående applaus.

I 1994 meldte hun seg på talentkonkurransen «Talentiaden». 19 år gammel reiste hun alene til Oslo der konkurransen fant sted.

− Lisa hadde planlagt alt selv, jeg visste ikke om det en gang. Hun sendte inn opptak av seg selv og fikk komme på audition. Jeg husker jeg var utrolig stolt av henne, sier mamma Judith.

Det ble en stor opplevelse for Lisa som elsket å stå på scenen. Samtidig var hun ­bevisst på at det kunne være et tøft yrke. Det var også noe de snakket om på hjemmebane.

− Noen foreldre får jo sikkert angst om barna velger en kunstkarriere, men jeg fikk jo dette inn med morsmelken og opplevde mye støtte hjemmefra. Janteloven gjaldt ikke hjemme hos oss, ler Lisa.

Les også: (+) Kontakten med eks-svigerdatteren ble et større problem enn jeg trodde

Mistet faren

I 1995 flyttet Lisa til Liverpool for å studere ved Paul McCartneys anerkjente skole LIPA, Liverpool Institute for Performing Arts. Det store gjennombruddet kom i 1999 da hun fikk hovedrollen i «Mamma Mia!» på West End.

I 2003 giftet hun seg med engelskmannen Tim og de ­bosatte seg i Kingston, like utenfor London. Mamma Judith kom etter hvert flyt­tende etter og barna fikk et nært forhold til mormor.

Lykken snudde etter hvert til sorg, da faren Øivind i 2004 tok sitt eget liv. Han ­hadde epilepsi, og fikk etter hvert demens. Da han merket at sykdommen kom snikende, utviklet han en dyp depresjon. Hans egen far hadde også hatt demens, så han ville skåne ­familien fra å måtte ta vare på ham.

Øyvind var bare 58 år da han døde, og det var bare noen få måneder etter at Lisa hadde blitt mamma første gang. ­ Det var et hardt slag. Å skulle fungere som nybakt mor, samtidig som hun var i sorg.

− På det siste bildet jeg har av pappa, har han Jasper på fanget. Han var så glad i Jasper, smiler Lisa.

Les også: Lisa Stokkes far tok sitt eget liv da han merket sykdommen komme. Nå bruker hun erfaringen i en ny skuespillerrolle

En stor sorg

Jasper og Tallulah er i dag 22 og 17 år, og det er en stor sorg at faren til Lisa aldri fikk bli kjent med dem.

− Det er vondt å tenke på alle årene de har hatt uten pappa som bestefar. Han var så opptatt av dyreliv og fisking. Han kunne alt og han var en eventyrlysten og intel­ligent mann. Det er trist at barna ikke får oppleve det.

I 2021 bestemte familien seg for å flytte til Norge og de bosatte seg på Nesodden. Mens eldstemann Jasper ble igjen for å studere, begynte Tallulah på norsk skole.

− Det har vært krevende ­siden hun måtte lære norsk på kort tid, men hun har funnet seg til rette nå, forteller Lisa.

− Og jeg er nissen på lasset, som ble med tilbake til Norge, ler Judith.

De to bodde bare fem minutter fra hverandre i London, noe de også gjør på Nesodden.

− Det er nok distanse til at vi får ha våre egne liv. Samtidig får vi mye tid sammen og vi hjelper hverandre. Det er betryggende for oss begge.

Den siste tiden har Lisa hatt behov for ekstra støtte. For det har vært et spesielt år. For noen måneder siden ble hun nemlig separert fra Tim etter 22 års ekteskap og han flyttet tilbake til England.

− Når man har vært sammen med en person i 25 år, så er det en prosess man må gjennom på alle måter, som har sine utfordringer. Men det kan også komme gode ting ut av utfordrende tider, og man kan velge å vokse på det.

Les også: (+) Det eneste jeg vil, er å feire jul uten min kone

Mistet søsteren

Familien er viktig for Lisa. I tillegg til storesøster Monica, har hun hatt halvsøsteren Oryla, begge har vært bosatt i USA. Og Lisa har hatt et nært forhold til dem begge, til tross for avstanden. Dessverre døde Oryla i mai i år, som ­følge av en komplikasjon etter en lungetransplantasjon. Hun hadde vært alvorlig kreftsyk i flere år.

− Det var et sjokk, selv om hun hadde vært syk i mange år. Det var veldig tungt å miste henne. Oryla og jeg hadde et veldig godt forhold selv om vi ikke vokste opp sammen, forteller Lisa.

I 2025 har Lisa deltatt på Stjernekamp på NRK, holdt konserten «Leading Musical Ladies» og skal på juleturné med Haldor Lægreid og Magnus Olsen, turnert med sitt show «Lisa loves ABBA» og flere andre konserter og eventer.

− Det har vært et tøft år med mye å ta tak i på hjemmebane. Så det er først nå jeg har overskuddet til å satse. Men nå «gønner» jeg på. Nå skjer det, smiler hun.

Les også: Carina Dahl med søsteren: – Det har alltid handlet mye om meg

Gir sjelefred

Lisa prøver å se positivt på ­tilværelsen, til tross for at det har vært en vanskelig tid. Livsmotto er å ikke bli et offer i sitt eget liv. Hun prøver å ta kontroll over de negative hendelsene i livet og bruker det som selvutvikling.

− Ingen av oss kommer til å seile gjennom livet. Har man ikke vært gjennom noen tøffe tak, vet man heller ikke hva lykke er. Jeg får mer sjelefred av å tenke på den måten.

Mamma Judith nikker.

− Ja, man må ha opplevd noen dårlige lukter for å vite hvor fantastisk en rose lukter. Også er jo du født optimist, sier moren og sender et varmt blikk til datteren sin.

Et tøft år

Lisa er glad hun har mamma Judith i nærheten. Hun har vært en enorm støtte for Lisa det siste året.

− Det er godt å ha en så ­solid person i livet mitt. Hun slipper alt hun har i hendene for å hjelpe oss. Hun ble til og med med oss til Hollywood i tre måneder da jeg hadde innspilling der, forteller Lisa.

− Jeg er jo en del borte i forbindelse med jobb, og da er det godt å vite at hun er her for Tallulah. Det er også trygt å vite at hun er her for hunden min, Juno, og katten Miko.

Mor og datter tilbringer også mye tid sammen. De l­iker å gå på kunstutstillinger, teater og konserter, akkurat slik de gjorde da Lisa var ­liten. Å besøke hagesentre er også noe de to setter pris på.

– Jeg hadde selv verdens beste «Grandma», og prøver å være en like god mormor for mine fire barnebarn. Selv de som bor i USA, har jeg et nært forhold til. Det fine med å bo nær Lisa er at jeg får ta del i de små hverdagsøyeblikkene. Vi ler mye sammen, og jeg har alltid en klem på lur til den som trenger det, sier Judith Stokke.

Lisa understreker at hun nå faktisk har det veldig bra, til tross for at det har vært et utfordrende år.

− Selv om vi når går inn i mørketiden, går jeg forhåpentligvis en lysere tid i møte, og jeg gleder meg til jul. Det fin­este med julen er samholdet i familien, og den lune og rolige stemningen som julen har. Den har jeg ført videre til min egen familie.