Åpner opp om den tøffe oppveksten: – Jeg ble sliten

– Mye kunne gått gærent, men det gjorde det ikke. Og jeg vet hvem jeg har å takke for det, først og fremst mamma og pappa, men også meg selv, sier danser, sanger, podkaster og vår eneste MGP dragartist Kai Thomas Ryen Larsen fra Moss.

Han bestemte seg tidlig for ikke å la andre mennesker eller noen skarve ord definere hvem han skulle være.

Kai Thomas elsker pridemåneden, men må samtidig ta avstand fra sosiale medier. Se hvorfor i videoen under: 

– Men det tok sin tid å finne ut hvem jeg er, medgir han og ser utover byen under seg.

Vi sitter på Ekebergrestauranten i Oslo høyt over sentrum, og Kai Thomas har på seg cowboyhatt og rosa dress med paljetter. Folk smiler når de ser ham.

Snart fyller både Kai Thomas og Skrellex førti fine år, og i de siste ti årene har de begge satt et fargerikt preg på både scene og TV her i landet, og ikke minst på Bingoen. Mer om det om litt. 

Han bestiller en kaffe-latte og ikke noe mer, selv om lunsjmenyen er farlig fristende. En gang slet han med spise­forstyrrelser, det kommer vi tilbake til.

Han er mye roligere enn vi hadde forestilt oss. Lytter og tenker før han svarer, sitter avslappet med bena i kryss og hendene hvilende på bordet.

Her finnes ikke noe tant og fjas av den typen som Skrellex ofte drar med seg. Men når Kai Thomas ler, da ser vi at han og Skrellex har i hvert fall det tilfelles – en rungende, smittende latter. 

Følte seg annerledes

Hos Kai Thomas er latter og alvor to sider av samme mann, og han er åpen om det meste.

 – Det var tider i livet der jeg gjorde alt for å skjule den jeg følte jeg var inni meg. I ungdomsårene visste jeg ikke at jeg var skeiv, men jeg følte meg veldig annerledes enn de andre gutta i klassen. Ikke fordi jeg var adoptert, skjønt det var jo også noe som gjorde meg annerledes, men det var mer den rare usikkerheten som var der hele tiden. Jeg forsto ikke hvorfor jeg hadde det sånn. 

– Dette oppdaget jo mobberne – de ropte homo etter meg. Noen ganger var de vennlige, andre ganger kunne de banke meg opp. Jeg visste aldri hva jeg hadde i vente. Det tok på. Jeg ble sliten.

Selv om ungdomsskolen var tøff, vek ikke Kai Thomas unna en tomme. Hver dag sto han opp og gikk på skolen. Han hadde heldigvis gode jentevenner, og på videregående fikk han fast kjæreste.

Likevel – noe var annerledes. Det lå der og ulmet og ulmet. Men han hadde mamma, pappa og teatergruppen Teaterkråkene i Moss, og tante Ingeborg og flere fettere. Og Kai Thomas hadde talent. Han kunne både danse og synge. 

– Mamma sier at hun så det allerede da hun kom for å hente meg på barnehjemmet, forteller Kai Thomas.

Han var to år gammel da han kom hjem til to barnevernspedagoger som fra dag én elsket den lille gjøgleren av en sønn de hadde fått i huset. Han var et muntrasjonsråd med alle sine underfundige påfunn.

Mammaer ser og vet

– Jeg husker ikke stort fra tiden på barnehjemmet, naturen er ganske greit innredet sånn, jeg tror det er bra. Mine biologiske foreldre var stadig i en eller annen form for krise og hadde det sikkert veldig tøft.

Etter flere opphold på ulike krisesentre, ville hans biologiske mor at han skulle være hos det som for ham er mamma og pappa.

– Det er nok en tung avgjørelse for en mor, men det var en helt riktig avgjørelse. Jeg har for øvrig kontakt med biologisk mor innimellom, hun har vært på showene mine og jeg vet at hun er stolt. Men jeg var veldig heldig som kom til mamma og pappa. De skapte en fantastisk trygg ramme rundt oppveksten min, slår Kai Thomas fast.

Kai Thomas’ biologiske mor er gjort kjent med hvordan sønnen omtaler tiden sammen med biologiske foreldre i denne saken. Hun ønsker å presisere at hun og Kai Thomas først var på mødrehjem og siden på ulike krisesentre. Så kom han på barnehjem og videre i fosterhjem. 

Han var tidvis en utfordring for foreldrene, det medgir han uten blygsel – særlig i ungdoms­årene.

– Det var tøffe år, særlig for mamma kanskje. Når det oppsto en vanskelig situasjon ute eller der hjemme, kunne jeg skrike mot henne at hun ikke var min ordentlige mamma. Visste akkurat hvilke knapper jeg skulle trykke på. Men hun sto der fjellstøtt, var overbærende og guidet meg.

– En gang sa hun at det eneste som var viktig for henne var at jeg ble lykkelige og fant kjærligheten enten det var med en jente ­eller en gutt. Da skrek jeg mot henne og spurte hva hun mente med det – en gutt, liksom! Men du vet – mammaer de ser og vet, smiler Kai Thomas, som ikke kan få takket mamma nok.

Kjærligheten er gjensidig. Vi har snakket med mamma og bedt henne fortelle hvem Kai Thomas er.

Hvem er Kai Thomas

– Han er mye, ler mamma Anne Ryen Holmsen på telefon når vi ber henne beskrive sitt eneste barn.

–Først og fremst en fantastisk sønn, kjærlig, omsorgsfull og omtenksom, en som sprer masse glede. Han er veldig flink, men også veldig sta. Staheten bruker han heldigvis til noe positivt. Han er en sånn sønn som kan sende en melding klokka tolv om natten og skrive «jeg elsker deg, mamma». 

– Det var biologisk mor som bestemte at Kai Thomas, etter å ha vært i fosterhjem hos oss, skulle bli vår ved adopsjon. Det er sterkt gjort av en mor, det er å vise kjærlighet det, synes Anne, og forteller at Kai Thomas alltid har elsket å kle seg ut.

– Han likte å spille roller, det ga ham en frihet til å være mer enn bare den daglige Kai Thomas. Han tok de svakes parti og sto alltid opp for de som var annerledes, hva nå det må være? Jeg mener, hva er egentlig det å være annerledes, og ikke annerledes? Alle må få lov til å være den de er, sier hun.

– Når folk spør meg hvordan det er å ha en homofil sønn, vet jeg nesten ikke hva jeg skal svare. Det spiller vel ingen rolle, jeg er bare glad for at sønnen min er lykkelig og har evnen til å bli glad i ­andre mennesker, sier mamma Anne.

Både hun og hennes ­lillesøster, tante Ingeborg, var sterkt til stede i heiagjengen under MGP i år, der Skrellex deltok med låten «Into the Wild» og kom på syvende plass. 

– Ingeborg er utdannet innenfor syfaget og har bidratt med mange kostymer, fort­setter Anne, og forteller at Skrellex trenger dusinvis av dem. 

– Når Kai Thomas opptrer med showet sitt, har han ­mellom tyve og tredve skift. Da må det gå fort. Kostymene skal være lette å ta på og av – og det på sekundet. Vi synes det er utrolig gøy å sy og fikse smarte løsninger, medgir Anne.

Ofte hjelper de til bak scenen også.

Ikke maskulin nok 

I dag har Kai Thomas suksess. Han lever av det han elsker – å stå på scenen og være artist, å delta i den populære podkasten «Utro, håp og kjærlighet» fra NRK, og kanskje et realityshow nå og da – men det blir ikke flere «71 grader nord».

Det var beinhardt, ifølge han selv. Han har det mer enn bra nok der han er i dag.     

– Og veien frem hit har vært lang. Jeg har hele tiden visst at jeg var god nok til å danse, synge og showe, men på audition til de store fore­stillingene fikk jeg aldri rollene jeg ønsket meg. Jeg var frustrert i mange år, og da jeg endelig tok mot til meg og spurte, fikk jeg til svar fra en av dem som satt i en jury at jo da, jeg var mer enn god nok.

– Det var bare det at jeg ikke klarte å skjule femininiteten min, jeg var ikke maskulin nok til å gå inn i rollene som en av de tøffe gutta. Du vet sånn som han barske i hovedrollen i musikalen «Grease» og sånt. Det var utslagsgivende, medgir Kai Thomas. Jeg ble ganske nedtrykt og ga rett og slett opp!

Han hadde trent og jobbet seg gjennom sang, dans og drama både på videregående, i ulike teatergrupper og på ­musikal-akademiet Bårdar. Han hadde sett seg i speilet med langt flere kilo enn nå, sett på de andre og fått høre at han ­aldri ville bli så tynn som den eller den, men det klarte Kai Thomas.

En periode sultet han på seg spiseforstyrrelser, inntil han nok en gang tok i bruk staheten sin og sa stopp – ingen skulle si hva Kai Thomas skulle være og ikke være.

Han sluttet tvert, begynte å spise som før og tok seg jobb i restaurantbransjen. 

– Jeg startet som kelner på Jensens Bøfhus og tok det ene kurset etter det andre inntil jeg endte som restaurantsjef med ansvar for økonomien. Der­etter ble jeg assisterende restaurantsjef og bookingansvarlig på Bølgen & Moi på Tjuvholmen. Det skulle den gamle matte­læreren min ha visst, ler Kai Thomas hjertelig. 

Skrellex blir født 

Etter år med en kombinasjon av travle restaurantdager og roller her og der som både danser, sanger og showmann, fikk Kai Thomas en forespørsel som forandret alt.

Kunne han tenke seg jobb som DJ på Oslos største homserestaurant Elsker? Kai Thomas takket ja, og tenkte at her kan jeg slå to fluer i én smekk.

– Endelig kunne jeg bruke alt det feminine i meg til noe nyttig! Endelig kunne jeg være helt meg selv – både Kai Thomas og Skrellex. Navnet kom nærmest av seg selv. Skrell betyr jo noe helt vilt og rart, og noen ganger også det å drite seg helt ut. Det er synonymt med det å ikke ta seg selv så høytidelig.

Både Kai Thomas og Skrellex elsker litt skrell og har det kjempegøy på musikkbingo.

– Musikkbingo er akkurat som vanlig bingo – bare mye morsommere! I stedet for tall er det musikk. Jeg leder an med låter som får publikum til å synge og danse, og så vanker det gærne premier som, ja, du kan jo bare tenke deg, ler Skrellex og Kai Thomas. Om han er to personligheter?

– Nei, det er bare to sider av meg selv, og det endelig å få lov til å være seg selv døgnet rundt og overalt, det gjør meg lykkelig.

Alltid show og moro

Lykkelig blir tydeligvis også publikum som fyller lokalene Norge rundt. Musikkbingo med Skrellex og alle de fantastiske kostymene som verdens beste tante Ingeborg har sydd, er populære.

– Tante Ingeborg er utdannet innen drakt og søm, sier Kai Thomas stolt.

Hun hører med til kvinnene i hans liv. Han er heldig, sier vi til tante Ingeborg når vi får henne på telefon.

– Det er jammen vi også, svarer tante med kraft i stemmen.

– Han begynte nesten å showe fra dag en da han kom hjem til søsteren min. Og han kom til rett familie, vi elsker nemlig å leke, showe og spille teater alle sammen. Jeg har to sønner og Anne har Kai Thomas, familiene våre feirer alltid jul sammen. Før kledde vi oss gjerne ut, men nå er det mer ­leker og pakker med tøysete ting inni siden ingen av oss trenger noe som helst. Noen ganger ler vi oss helt skakke.

Tante Ingeborg trekker fram én av Kai Thomas' mange gode egenskaper. 

– Han har den fine egenskapen at han ser folk, og det skjer jo alltid noe når han kommer. Han kan le og fjase, men også diskutere veldig alvorlige ting. Hans engasjement for barna i Gaza imponerer meg, sier tante Ingeborg. Nå kommer Kai Thomas med låten «Freedom», der alle inntektene går til Redd Barna merket Gaza. Det er bare å håpe at mange klikker seg inn på den!