Lars Fossum: – Den sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg

Det var med nød og neppe at Lars Fossum (55) ble en del av teamet i «Sommerhytta» da han fikk en telefon fra TV 2 for ti år siden. Den fingernemme tømreren takket nemlig først nei.

– Jeg hadde avtalt et annet byggeprosjekt, så jeg kunne ikke. Men etter å ha tenkt meg om to ganger, ringte jeg opp igjen. Denne sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg. Jeg måtte dermed bryte den andre avtalen, og det kostet meg litt.

– Men nå, ti år senere, har jeg fått igjen for det. Og jeg har bedt om unnskyldning for det andre, ler Lars hjertelig.

Se video: Katrine og sønnen Sondre om «Sommerhytta» (artikkelen fortsetter under videoen)

Selvutviklende 

I år er det populære oppussingsprogrammet inne i sin 10. sesong, med den blide snekkeren som fast veileder for de håpe- fulle deltakerne. Det er en reise han ikke ville vært foruten.

– Det har vært så spennende å få lov til å være med helt fra begynnelsen. For meg har det også vært en personlig reise, en utvikling i menneskemøter.

– Før programmet jobbet jeg utelukkende med menn på byggeplasser. Og selv om det er mange spennende mennesker der også, så er «Sommerhytta» en helt annen kontekst. Det har vært veldig selvutviklende, fastslår Lars.

Les også: Hadde en annen TV-plan: Slik endte de i «Sommerhytta»

Vanskelig å sitte i ro 

Men selv om 55-åringen i dag har en suksessfull CV som tømrer med eget firma, faste oppdrag i «Sommerhytta» og «Fjellhytta», og attpåtil kan kalle seg forfatter etter utgivelsen av «Snekkerboka – 40 ting du kan snekre til hus, hytte og hage», var dette langt fra hva han hadde sett for seg da han gikk på skolen.

Lars slet med de teoretiske fagene gjennom hele skolegangen og hadde problemer med å sitte i ro i timene. Det eneste faget han følte han hadde teken på, var sløyden, noe som ga ham stor mestringsfølelse.

– Jeg var nok ikke unik når det kom til å ha «maur i rompa» i timene. Når noe ikke var interessant, duppet jeg av med én gang. Men jeg hadde alltid en viss interesse for sløyd, helt fra barneskolen.

– Det var sløyd og gym som trakk karakterene mine litt opp. Men jeg gikk ut av ungdomsskolen med tidenes dårligste karakterkort, påpeker Lars.

Les også: «Nyforelsket» Katrine Moholt: – Han er fantastisk

Matte i praksis 

Etter ungdomsskolen valgte han å begynne på tømrerlinja. Da oppdaget han raskt at han var god i matematikk når den ble satt i praksis.

– Det var matte med bygg-forståelse; fornuftig matematikk. Og da ble karakterene mine rett og slett ganske gode. Jeg som trodde jeg lå litt bakpå rent intellektuelt, men det gjorde jeg jo ikke.

Lars understreker at han heller ikke nødvendigvis hadde et «medfødt» talent som snekker, men at han snarere var motivert, og jobbet hardt.

– Jeg har alltid vært tiltrukket av faget, men hvilken hylle man lander på i livet, kan bero på alt fra talent, interesse eller tilfeldigheter. Alt kan uansett utvikles, og snekkeryrket har tjent meg godt.

– Jeg får jobb igjen der jeg har vært, og har livnært meg som selvstendig næringsdrivende de siste 20 årene. Så jeg har nok levert brukbart, humrer han.

Les også: (+) Hvorfor får jeg aldri et vennskap som varer?

Sluttet som snekker

Med den økte selvtilliten etter uteksamineringen fra tømrerlinja, valgte Lars etter hvert å fullføre artium på kveldstid i slutten av 20-årene. Da fikk han endelig gode karakterer i de teoretiske fagene også.

Lars tok deretter en lengre pause fra snekkeryrket for å studere historie på Universitetet i Oslo. Hele tre ganger har TV-profilen sluttet i jobben som tømrer, bare for å vende tilbake til yrket når savnet ble for stort.

– Første gangen var da jeg skulle bli historiker. Deretter begynte jeg å jobbe i båtbutikk. Jeg er nemlig veldig interessert i båter. Og siste gangen var da jeg skulle redde havet fra plast og engasjerte meg sterkt i det.

– Men her står jeg og snekrer; det ble min lest. Det er jeg veldig fornøyd med. Og hvis det kan bidra til å inspirere andre, er jeg veldig stolt av det. Jeg har et ønske om å få opp både status og stolthet i håndverksyrker.

Les også: «Sommerhytta»-søstrene åpner opp om oppveksten: – Vi passet ikke helt inn

Stolt av antrekket

TV-tømreren har et klart budskap til «generasjon prestasjon», betegnelsen på dagens unge som opplever et stort press om å prestere både når det gjelder utdanning, idrett, utseende og sosiale medier.

– Jeg synes det er synd at byggfag og andre praktiske fag er nedprioritert. Det er også en utbredt misforståelse at hvis du er dårlig i teori, så er du god i det praktiske. Sånn er det nødvendigvis ikke. Man kan godt være god i begge deler, eller umotivert i begge. Det meste pleier heldigvis å løse seg.

– Mitt råd er å gi det litt tid; prøv ut forskjellige ting. Og om man velger noe annet enn teoretiske linjer, så finnes det et hav av muligheter, slår han fast.

– Har sønnene dine lyst til å gå i dine fotspor?

– Jeg vet ikke om jeg skal svare «dessverre» her, ler han.

– Jeg har en gutt på 21 år som er veldig skoleflink, etter sin mor; kona mi er akademiker og lektor. Han begynner på jus.

– Så har vi en 16-åring som ligner litt mer på meg. Han er veldig nysgjerrig på mye, og funderer. Min antagelse er at han går for noe kreativt og estetisk, men mulighetene er åpne, tror Lars.

Selv erindrer tobarnsfaren hvor mye han har endret seg siden sin spede start som snekker, da han gikk på tømrerlinja på samme sted som «vanlig» videregående skole hjemme i Asker.

– Da syntes jeg det var flaut å gå rundt i arbeidsklær på skolen. Men i dag er jeg stolt bærer av snekkerantrekk – i alle settinger!