Ett videoklipp kan ha sørget for at fascinasjonen for paret fortsatt lever

Nå kommer TV-serien, «American Love Story», om de to.

Det er et av de mest merkverdige TV-innslagene jeg kan huske å ha sett. To kvinne­lige amerikanske journalister står i det fargesprakende USA Today-studioet og snakker om tre frakker som svever spøkelsesaktig bak dem på fabrikk­hvite mannequinkropper. 

Den ene er en moteinspirert leopardpels, den andre en minimalistisk svart ulldress med belte i livet, skarp krage og smale ermer, og den siste en ullblazer med smal ­revers, avrundede skuldre og en stram, Dior-inspirert midje.

De tre plaggene har tilhørt stilikonet Carolyn Bessette-Kennedy og skal auksjoneres bort hos Sotheby’s i deres såkalte Fashion Icons-salg.

Det skjer i desember 2024, og det er tydeligvis en begivenhet av så stor allmenn interesse at den havner i et av USAs mest sette morgenshow, der programlederne nesten ­ærbødig nærmer seg de tre plaggene.

– De tre frakkene forteller om hennes tragisk korte, men utrolige liv, sier moteeksperten hos Sotheby’s, Lucy Bishop, i forbindelse med auksjonen.

– De avslører en kvinne som tok gjennomtenkte valg, som navigerte i offentlighetens søkelys med intelligens og ynde, og hvis sjenerøsitet og vennlighet rørte menneskene rundt henne.

Mistet kontrollen

De skriker ikke akkurat, disse tre plaggene, men her i TV-studioet skriver de likevel et nytt kapittel i en av USAs mest omtalte kjærlighets­historier. En fortelling som ­ellers slutter brått da Carolyn Bessette-Kennedy og John F. Kennedy Jr. i en alder av henholdsvis 33 og 38 år omkommer i et lite privatfly utenfor Martha’s Vineyard en julinatt i 1999.

Om bord er også Carolyns søster, Lauren Bessette, 34, som er på vei til et bryllup. Men JFK Jr. mister kontrollen over flyet, som styrter i havet. Da man noen dager senere ­finner Laurens svarte koffert i bølgene, vet man at eventyret er over.

Flyulykken sender sjokkbølger gjennom hele den vestlige verden. John F. Kennedy Jr. blir kalt «Amerikas prins» og regnes som en av klodens mest ettertraktede menn, mens Carolyn Bessette-Kennedy er en av de mest ­stilfulle – og samtidig mest diskrete – kjendiskvinnene. Det finnes faktisk bare noen få, korte intervjuklipp med henne på YouTube.

Ett av dem viser henne på vei ut fra en gallafest i Los Angeles i 1998, iført en hvit ­kjole med markerte skuldre og en glidelås trukket helt opp. 

– Det var en spennende og deilig kveld, sier hun avvæpnende når en journalist stikker mikrofonen helt opp i ansiktet hennes.

– Hva var høydepunktet, spør reporteren, i håp om et ­sitat som varer mer enn et øyeblikk.

– Hele kvelden var spektakulær. Det var ikke noe eget høydepunkt.

Klippet varer i seks sekunder. Seks sekunder som sannsynligvis er høydepunktet i hele nyhetsinnslaget, fordi USA ­ellers må nøye seg med å beundre og analysere den blonde kvinnen gjennom fotografier. 

Ikke høre henne snakke. Og kanskje er det nettopp disse seks sekundene som er en av grunnene til at myten om det unge paret fortsatt fascinerer.

Les også: 26 års aldersforskjell: – Folk tror vi er far og datter

En av verdens flotteste

At auksjonen av Carolyn Bessette-Kennedys klær ender på rundt 1,2 millioner kroner. At regissør Ryan Murphy har hatt premiere på serien «American Love Story» om paret. At CNN i fjor viste ­dokumentarserien «American Prince: JFK Jr.» – en tittel som gir god mening, ifølge historiker og USA-ekspert Sarah von Essen.

Hun var tenåring da bilder av paret dominerte alle medier. Jeg spør henne hvorfor.

– Har du sett ham, svarer Sarah von Essen.

Hun beskriver JFK Jr. som høy og atletisk, med tykt mørkt hår, brune øyne og en hud som ser ut til å være konstant solkysset.

For ja, han var vakker. Så vakker at han flere ganger ble kåret til en av USAs mest sexy menn. Så flott at man fortsatt får et lite sug i magen av bilder av ham i badeshorts på Capri, i løpeshorts eller på rulleskøyter i Central Park – eller i dress på en racingsykkel gjennom Manhattan. 

Så attraktiv at han kunne måle seg med kjærester som Daryl Hannah, Brooke Shields, Sarah Jessica Parker og Madonna, som han alle datet i sine yngre år – til tabloidpressens store glede.

Kysset du aldri glemmer

Brooke Shields fortalte senere i et talkshow:

– Han kysset meg, og det var mitt livs beste kyss. Det var helt vilt. Vakre lepper, et fantastisk ansikt – og så kroppen og personligheten. Han var jordnær, morsom og uhøytidelig.

Sarah Jessica Parker er mer tilbakeholden i et intervju med The New York Times.

– Vi gikk ut til steder der det ikke var et menneske, og likevel var det bilder av oss dagen etter. Jeg ante ikke hva berømmelse var før jeg møtte John.

Hun legger tørt til:

– Det er patetisk. Når jeg dør, kommer de til å si: Ja, Sarah ­datet en gang John Kennedy.

Amerikas prins

Men John F. Kennedy Jr. er altså hele Amerikas prins. En tittel som ble sementert alle­rede i 1961, da han som spedbarn flyttet inn i Det hvite hus sammen med foreldrene sine, Jackie og John F. Kennedy.

Et nytt presidentpar som – som få andre – skriver seg inn i amerikansk politikk og populærkultur som ungdommelige glamourikoner som kan måle seg med tidens største stjerner.

Ja, faktisk er det Marilyn Monroe som synger bursdagssangen for John F. Kennedy i 1962, da han fyller 45, med en gjesteliste som blant annet ­inkluderer jazzikonet Ella Fitzgerald, Hollywood-stjernen Henry Fonda og operadivaen Maria Callas.

Men Jackie og John F. Kennedy er også bare foreldre. Eller så «bare» som man kan være i Det hvite hus, der JFK Jr. blir fotografert i det ovale rom, leende under farens ­skrivebord eller på vei ned søylegangen med sin velkledde far i hånden.

Bilder vi aldri glemmer

Og så er det bildet som brenner seg inn i verdens kollektive minne etter mordet på John F. Kennedy i 1963. Begravelsen. Den tre år gamle gutten som gjør honnør, iført brune sko med røde lisser, hvite sokker, bare ben og en lyseblå sjømannsjakke. Et fremtidig fast punkt i vår visuelle kulturhistorie.

– Han ble et barn som alle følte de eide. Eller i hvert fall følte noe for. Det var enorme forventninger til at han skulle fullføre foreldrenes prosjekt – et håpefullt prosjekt om USA som en ung nasjon, ­glitrende, glamorøs, frisk og privilegert, men ikke på den gamle, støvete europeiske ­måten, sier Sarah von Essen.

Hun nevner også optimismen på 60-tallet som ble eksportert til Vest-Europa.

– USA som drømmen og forbilde. Igjen: – Se på ham. Han ser ut som et ideal – kjeven, tennene, fysikken – og alt var ekte. JFK Jr. ble født på denne måten.

Hvem var han?

På bilder virker han ubesværet og imøtekommende – og på en eller annen måte også ­upåvirket av den enorme nysgjerrigheten som omgir ham. Enten han står på den røde ­løperen, eller sitter i CNN-studioet hos Larry King i 1995, der han introduseres slik:

– Det finnes sannsynligvis større interesse for denne mannen enn for noen annen person i dette landet, og det med god grunn.

Her forteller en smilende JFK Jr. hvorfor han har lagt juristkarrieren på hyllen og startet magasinet George – et magasin der han vil mikse popkultur og politikk som en naturlig respons på valgkampen i 1992, der kandidatene opptrådte på talkshows og ­satireprogrammer.

Nå sitter han altså som sjefredaktør og forteller om den første forsiden, der super­modellen Cindy Crawford poserer i drag som USAs ­første president, George Washington. 

Og selv om ­kritikken hagler, selger bladet over en halv million eksemplarer i amerikanske ­kiosker. Senere prydes omslagene av Demi Moore, George Clooney og Drew Barrymore som Marilyn Monroe i den ikoniske nakenkjolen fra farens ­fødselsdag.

Da JFK Jr. i et senere nummer poserer helt naken, forsterker det kritikken mot ham som selvopptatt og altfor bevisst sitt eget utseende. Eller som danske BT skrev i et portrett i 1995: «I stort sett alle dypt­gående biografiske artikler om den flotte kronprinsen går én opplysning igjen og igjen: Mannen er ekshibisjonist.»

Arkivene hos konkurrerende magasiner er fulle av bilder av en ung Kennedy i svært lite tøy. Medstudenter fortalte at han stort sett fullførte jusstudiet iført et håndkle.

Les også: (+) Gabi (3) har kommet alene til Norge med en rød koffert. En dag reagerer pleiemor Hjørdis på en rar lukt fra kofferten

Stildronningen

Hva med Carolyn Bessette? La meg tillate meg en klisjé: Hvis han er yin, er hun yang. Hun vokser opp i Connecticut som datter av en skolelærer og en administrator, går på universitet i Boston, begynner karrieren som shopgirl i en Calvin Klein-butikk og rykker raskt opp til motemerkehusets hovedkontor på Manhattan, der hun får ansvar for å kle samtidens stjerner i Calvin Klein.

Og hvem ville ikke stole på smaken hennes? Bildene av henne taler for seg: I en svart tubekjole med skarp utringning og svarte hansker som følger linjen i kjolen. Håret stramt bakover, leppene i en perfekt matt rød tone. Eller i brune fløyelsbukser, svart ­pologenser og en perfekt brukt Birkin-bag.

Barbara Gullstein, merkevaredirektør i By Malene Birger og tidligere moteredaktør i Eurowoman, er både fascinert og inspirert av Carolyn Bessette-Kennedy.

– Carolyn Bessette-Kennedy mestret å la stil og holdning tale for seg uten forklaringer. Bildene av henne føles spesielle fordi de viser en kvinne som både var nærværende og utilgjengelig. Det er en mystikk i blikket og kroppsspråket hennes – hun ga aldri alt. Bildene er tidløse fordi hun aldri lot seg styre av trender, men holdt fast på en stram og sofistikert stil, sier Gullstein.

Garderoben hennes besto av merker som Prada, Helmut Lang, Jil Sander og Yohji Yamamoto.

– Det spesielle er nettopp hvordan minimalismen hennes fortsatt fremstår moderne i dag. Det er en slags anstrengelsesløs luksus – gjennomtenkt, men ubesværet.

Hvordan hun og JFK Jr. møtes, er uklart. Noen sier det skjedde i prøverommet hos Calvin Klein, der hun skulle kle ham. Andre hevder at det var designerens kone, Kelly Klein, som førte dem sammen.

Og naturligvis faller JFK Jr. for den vakre kvinnen som på bilder virker kjølig og avmålt, men i bøker og artikler blir beskrevet som varm, festglad, skarp – og helt uinteressert i berømmelse.

Da han frir i 1995, svarer hun ifølge Vanity Fair at hun «må tenke over det». Kanskje fordi hun vet at yin og yang ikke alltid er den perfekte matchen. 

Kanskje fordi hun skyr kameraene, mens han ­aldri helt kan slippe dem. Derfor går hun ofte i de samme jeansene, hvit T-skjorte og håret i hestehale, i håp om at fotografene ikke orker ta nye bilder av henne på gaten.

Derfor takker hun nei til forsider i Vogue og Harper’s Bazaar. Derfor finnes det bare de to små intervjuklippene. Berømmelsen interesserer henne ikke. Så enkelt. Selv om det bare forsterker mystikken rundt henne – også i dag.

– At hun aldri ga intervjuer, var et bevisst valg som forsterket auraen hennes. En strategi hun sannsynligvis tok med seg fra tiden som PR-direktør i Calvin Klein. Hun lot tausheten bli en del av uttrykket sitt, og i den tausheten oppsto mystikken, sier Barbara Gullstein.

Til døden skiller oss ad

Derfor må det ha vært ekstra voldsomt for henne da en kornete video av et ungt par som krangler i en park i New York dukket opp. Det er Carolyn Bessette-Kennedy og JFK Jr. som dytter og skubber på hverandre.

Klippet blir slått stort opp i nyhetene, der programlederen spekulerer i om JFK Jr. har flørtet med en annen kvinne, og om han prøver å rive for­lovelsesringen av fingeren hennes. 

Han er i genser og shorts, hun i treningsbukser og en vindjakke knytt i livet. De ser ut som to helt vanlige New York-borgere, men selv her får de ingen fred fra pressen. Det er fremdeles brutalt å tenke på. Enda mer når man i et stort Vanity Fair-portrett kan lese at Carolyn Bessette-Kennedy fryktet å få barn med JFK Jr.

– Jeg hater å leve som en fisk i et akvarium. Hvordan skal jeg kunne bringe et barn inn i en slik verden, skal hun ha sagt til en nær venn.

Til gjengjeld klarer paret å holde bryllupet sitt privat – kun for de nærmeste – i en liten kirke på Cumberland Island. En av gjestene, Carole Radziwill, forteller til CNN:

– Det var nesten som om de bare snek seg bort sammen med 30 av sine nærmeste ­venner. Det virket nesten som ingenting var planlagt. De lot bare tingene skje naturlig.

Les også: Da samleren kom hjem med bildet, oppdaget han noe rart

Den dyre brudekjolen

Med unntak av brudekjolen, som ikke avslører at bryllupet fant sted på 1990-tallet. Carolyn Bessette-Kennedy ber vennen Narciso Rodriguez fra Calvin Klein om å designe en kjole i tykk silke med en ­enkel, skråskåret silhuett og et elegant fall over brystet. 

Ryktene sier at den kostet 40 000 dollar, og når man ser den, virker det ikke som en krone for mye. Carolyn stråler på det ene pressebildet paret slipper dagen etter – et bilde som går verden rundt.

– I dag ser vi kjendiser som alltid er tilgjengelige, alltid på, sier Barbara Gullstein som forklaring på hvorfor diskresjon virker så tiltrekkende nå.

– Det er utmattende og kan til og med utvanne merkevaren deres. Carolyn var det motsatte. Hun bygde sin ­merkevare ved å holde igjen. Det gjorde henne mer gåtefull – og langt mer interessant enn de støyende profilene som ­dominerer i dag. Carolyn Bessette-Kennedys stil spredte seg gjennom noen få ikoniske bilder, ikke en konstant strøm av innhold.

Og nå nærmer vi oss slutten på kjærlighetshistorien – som slutter en sommernatt i 1999 – og starten på myten som blir hentet opp fra havbunnen sammen med tre livløse kropper. 

En myte som fortsatt ­fascinerer og inspirerer i motemagasiner, på catwalken, i bøker og i TV-serier som Ryan Murphys «American Love Story» og CNNs «American Prince: JFK Jr».

Ved premieren på sistnevnte publiserte venninnen Carole Radziwill en rekke snapshots fra bryllupet – bilder av et ungt par på høyden av sin egen skjønnhet.

På ett av bildene skjærer de bryllupskaken. Han har tatt av seg jakken, og hun har løst hår som faller bølgende nedover skuldrene. Om hun har sminke på, er det den perfekte no ­makeup-looken. 

Det er blendende i all sin enkelhet, og kanskje er det kjernen i fascinasjonen: at hver av oss kan lese våre egne drømmer, ­fantasier og lengsler inn i disse to skikkelsene fra fortiden. Eller som Carole Radziwill sier om bryllupet:

– Jeg kan huske at kirke­dørene åpnet seg, og hun gikk inn. Hun var så vakker. Og lyset var vidunderlig. Det var som en film. Seriøst – Scorsese kunne ikke gjort det bedre.

– Han ble et barn som alle følte de eide. Eller i hvert fall følte noe for. Det var enorme forventninger til at han skulle fullføre foreldrenes prosjekt – et håpefullt prosjekt om USA som en ung nasjon, ­glitrende, glamorøs, frisk og privilegert.