– Jeg har enda mer å unnskylde meg for enn å takke for

– Johannes kan utad oppfattes som veldig fokusert på seg og sitt. Men han er et menneske med stor omtanke for de rundt seg, forteller lillebror Ola Høsflot Klæbo (24).

Å kalle Johannes Høsflot Klæbo (29) dedikert, må sies å være en underdrivelse. Han har selv omtalt seg som «100 prosent egoist» i den utrettelige jakten på resultater i langrennssporet. Da vi møtte familien Klæbo i forbindelse med kinopremieren på filmen med samme navn, nyanserte de bildet av gullgrossisten.

– Selv om han midt i sesongen sliter med å få plass til den omtanken, er den viktig for ham. Johannes er en fyr som slipper alt hvis det skjer noe i familien. Det er fint å ha med seg, forteller Ola, som var co-regissør på filmprosjektet «Klæbo». 

Familiebedrift

I filmen kommer vi tettere på Johannes enn noen gang, og det i en sesong helt utenom det vanlige. Under VM på hjemmebane sikret han seg maksimal uttelling med seks av seks mulige gull og sprengte alle grenser for hva som er oppnåelig. 

Selv når langrenns-vakuumet er på sitt mest intense, viser Johannes en tydelig forståelse for hvordan idrettskarrieren påvirker de som betyr mest for ham. Siden han begynte å trene målrettet mot verdenstoppen, har familien og forloveden Pernille Døsvik (28) vært helt avgjørende for at han skal prestere på øverste nivå.

– Er det noe du vil å takke for – eventuelt si unnskyld for – overfor din egen familie?

– Jeg har muligens enda mer å unnskylde meg for enn å takke for, flirer Johannes.

– Men den støtten jeg har fått av familien, er helt enorm. Det er så enkelt som at alt dette ikke hadde vært mulig uten dem. Det oppsummerer egentlig alt, sier Klæbo, en knapp time før han skulle se filmen i sin helhet for aller første gang.

– Fadern kastet nærmest alt han hadde i hendene da jeg slo gjennom på Beito, og han sluttet i jobben for å rekke over alt. Nå sitter vi her, og han har det som fulltidsjobb – og vel så det. Mamma er der og hjelper til, ikke minst morfar. Det har blitt en familiebedrift, stråler langrennsfavoritten.

Les også: Dette tjente Klæbo på VM

Tårevåt premiere

Både faren Håkon (55) og moren Elisabeth (54) hadde allerede sett filmen i sin helhet da vi møtte dem på premieren – og godt er det.

– Vi felte en del tårer da vi så den første gangen. Så det er godt den delen er overstått. Men det vil vise seg om vi har grått oss ferdig her i dag, ler de stolte foreldrene.

– Hva har det betydd å få være så tett på Johannes’ liv og karriere?

– Det er et privilegium å få være så tett på sine barn – og det over så mange år. Det følger med både opp- og nedturer, som med alt annet. Men først og fremst har det vært utrolig fint, forteller Elisabeth Klæbo.

Les også: (+) Jeg visste jeg var adoptert, men å møte mamma, var et sjokk

Ekstrem dedikasjon

Hun avslørte at den svært personlige filmen ville avdekke hvor ekstrem Johannes kan være.

– Han er kjent for å være en særing og raring fra før. Det blir nok bare bekreftet enda mer, ler Elisabeth hjertelig.

Johannes må sies å være selve definisjonen på dedikasjon. Alle steiner skal snus for å perfeksjonere utfallet, og når det nærmer seg mesterskap, tilspisser den rigide livsstilen seg ytterligere. For dem som lever aller tettest på, kan det også by på utfordringer.

– Kan det tære på familiebåndet?

– Ja, det gjør det absolutt. Johannes har også vært tydelig på at det å henge 150 døgn i løpet av ett år med sin far på 55 år ikke bare er enkelt for en på 28. Og det er ikke like enkelt for ham på 55 heller, erkjenner Håkon med en liten latter.

– Johannes sa vel unnskyld til oss allerede i forkant, så får han gjøre det igjen når han slutter som skiløper. Men vi står godt i både opp- og nedturer.

Les også: Johannes Klæbo: – Skulle gjerne vært uten all støyen

Selvinnsikt

Johannes oppfattes som en person som – heldigvis – har en god porsjon selvinnsikt, og er fullt bevisst på at han balanserer helt på kanten av hva som lar seg gjøre.

– Jeg har mine mindre flatterende sider, det er det ingen tvil om. Det er klart det er brutalt når det kommer til konkurransesituasjoner. Da blir jeg gal, føler jeg. Jeg er i bobla, og det kan gå begge veier, erkjenner Johannes.

For lillebror og regissør Ola, som i lange perioder opp mot VM bodde sammen med Johannes, har det vært en balansegang.

– Når Johannes er i bobla, er han ekstremt fokusert. Det verner vi også om. Da er det viktig at han får være der og gjøre de riktige tingene for å lykkes best mulig i jobben. Vi legger bort det å være familie i den perioden det er på det mest intense – gjerne like før et mesterskap, forteller Ola.

– Da prøver vi å unngå å snakke om det forestående. Og om han har trent dårlig og er nedstemt, må vi forholde oss til det.

Les også: (+) Jeg lever i skyggen av min narsissistiske far

Lavere skuldre 

I disse dager befinner Johannes seg nettopp i toppidrettsbobla, når det er duket for OL i Milano Cortina. Etter VM i Trondheim ble det lagt en ny femårsplan for satsingen, men familien fortalte at noe har endret seg det siste året. Johannes har tilsynelatende lavere skuldre og tillater seg flere pusterom enn tidligere.

– VM har ligget over ham i så mange år. Når han da lykkes – og det så til de grader – har du ikke mer å bevise overfor andre enn deg selv, poengterer Ola.

– Men han er fortsatt så god på ski at han har lyst til å holde på en periode til.

Den dagen Johannes legger skiene på hylla for godt, blir starten på en ny epoke for familien.

– Jeg tror nok vi alle gleder oss litt til at han legger fra seg det livet og forhåpentligvis blir en familiemann. Men vi kommer til å være der og støtte ham så lenge han ønsker å følge drømmen.