Nå venter en ny tid for Aksel Lund Svindal og Amalie Iuel
Siden lille Storm kom til verden i 2023, har Aksel Lund Svindal og forloveden Amalie Iuel måttet jobbe hardt for å få logistikken til å gå opp på hjemmebane. Programlederrolle, treneryrket og toppidrettssatsing har krevd sitt – men nå venter mer familietid.
Aksel Lund Svindal (43) sitter solbrun og avslappet i en solseng ved bassengkanten i Porto Heli. Gresk sol, stille vann, en lett bris fra havet. Han ser ut som en mann uten bekymringer.
Junior med på jobb
Etter fem sesonger som programleder for Mesternes mester, leder han også den lagbaserte spesialversjonen «Mesternes mester team», som ruller over TV-skjermene i høst.
Under innspillingen i vår har han latt både sykkel og seileutstyr bli liggende hjemme. I kofferten denne gangen: badeleker og sandkassespader. For sønnen Storm – snart tre år – er med på innspilling for andre gang, passet av Aksels bror og nevø mens produksjonsdagene sluker timene.
– Når jeg har med junior, er det viktig at han er med noen han trives sammen med. Det er litt for lange dager til at han bare kan settes bort. Broren min er veldig flink med guttene, men de er jo utvilsomt en håndfull for ham å håndtere i lengden, sier Aksel med et overbærende smil.
Det er ikke tilfeldig at det er broren som er med denne gangen. Sist Aksel tok med Storm på innspilling, var det en barnevakt som holdt orden på hverdagen. Nå ville han ha noen Storm kjenner tett på.
– Hun var veldig flink, men denne gangen spurte jeg broren min. Så håper jeg at jeg får tilbringe litt mer tid sammen med dem etter hvert som dagene blir litt mer forutsigbare her nede.
Avstandsforhold
Akkurat i disse ukene er familien i hver sin del av verden. Amalie Iuel (32) – Aksels forlovede og en av Norges fremste friidrettsutøvere på 400 meter hekk – er på stevnereiser og samlinger i Spania og Afrika. Logistikken er han og Amalie blitt eksperter på å stykke opp og sette sammen igjen.
– Vi har hele tiden fått det til å fungere, også da jeg var trener for Lindsey Vonn i vinter. Jeg var hjemme da jeg kunne være hjemme, og jeg fløy til Spania og Tenerife for å treffe Amalie da hun var der på samling. Men det er ikke en livsstil man holder ut lenge.
Et par måneder etter at dette intervjuet ble gjort, bekreftet Amalie Iuel det hun lenge hadde gått og tenkt på: at årets sesong blir hennes siste. Hun og Aksel ønsker seg flere barn, og nå er det den drømmen som skal prioriteres.
– Slik vi har det nå, er jo på en måte en overgangsfase. Amalie kommer ikke til å være aktiv som utøver resten av livet. Det er litt travelt nå, men så lenge vi er gode til å planlegge, så går det greit, sa Aksel før nyheten ble kjent.
Nye prioriteringer
Pusterommene under den travle innspillingsperioden nede i Hellas – de timene der alpinlegenden en gang ville ha slengt foten over sykkelen eller skutt ut over bølgene på vingfoilen – er blitt til noe mykere.
– Det er jo en veldig fin overgang. Fra å være programleder på jobb til å sitte i sandkassen eller lese bok på senga med junior.
Storm har nylig oppdaget ski, og for faren er det en opplevelse av at sirkelen er sluttet. Han begynte selv som treåring, vokste opp med fjell og familie som uadskillelige størrelser – alpint ikke bare som idrett, men som en måte å leve på.
– Det er en familieaktivitet like mye som det er idrett. Folk reiser på skiferie sammen, og det er noe du kan ha med deg hele livet – ikke bare som en karriere. Det må vi passe på at Storm fortsetter å kose seg med.
Skrekkulykken
Svindal vet bedre enn de fleste hva idretten kan ta fra deg. Kneet i Kitzbühel i 2016. Lyskeskaden som nesten knakk ham. Et yrkesliv spent mellom triumf og behandlingsbord. Det er den bagasjen han tok med seg da han sa ja til noe han aldri hadde planlagt: å bli trener.
Lindsey Vonn er ikke hvem som helst. Amerikaneren regnes som en av tidenes beste alpinister med 84 verdenscupseire – bare Ingemar Stenmark har vunnet flere. Hun la opp i 2019, men bestemte seg for et comeback. Det møtte skepsis. Hun spurte Svindal om hjelp.
– Treneryrket var ikke noe jeg hadde sett for meg i det hele tatt. Men da hun ba om min hjelp, så syntes jeg det hørtes spennende ut. Jeg følte at jeg satt med noen teorier om hvordan hun kunne få det til, og da ble jeg giret på å bidra. Så var det jo sykt gøy også, for det var mange som tvilte. Mange som sa: «Du er gæren, du må ikke gjøre det», smiler Aksel.
– Da var det ekstra gøy da hun vant det første rennet. Hun er jo helt rå, rett og slett.
Vonn vant to verdenscuprenn. Prosjektet lysnet. Og så, i OL-utforen i Cortina i februar, krasjet hun inn i en port og ble fraktet bort i helikopter med et komplisert benbrudd. Svindal ble fanget av TV-kameraene på sidelinjen – knust.
– Det gikk fort fra at Lindsey skulle prøve å vinne OL-gull – hun var storfavoritt og vi hadde full kontroll – til at hun lå på sykehuset. Plutselig var den planen borte. Da var det rett og slett å reise tilbake på hotellet, pakke egne saker og organisere hennes ting, forteller Aksel ettertenksomt.
I stedet for å hylle henne under premieutdelingen, ble det sykehusbesøk.
– Når du har vært i idretten lenge, vet du at det er høyrisiko å sette utfor. Men det er veldig annerledes å stå der og kjenne på at du har en del av ansvaret.
Han snakker ikke bare fra sidelinjen. Han kjenner den følelsen også godt på innsiden – fra gangene han selv var den som ble hentet ned fra fjellet.
– Tankene mine gikk til mine egne trenere og familien min – de som har sett på når jeg har falt og havnet på sykehus. Det er kjipt, og Lindsey hadde fortjent bedre. De som tror det kommer lett til henne, vet ikke hvor mange timer hun legger ned.
Pragmatikeren
Han beskriver seg selv som analytisk, pragmatisk – alltid opptatt av neste steg fremfor det som nettopp gikk galt. Eller bra, for den sakens skyld. En egenskap han tror ble temmet i 2006, da Kjus, Aamodt og hele gullgenerasjonen forsvant fra hans hverdag på én gang.
– Jeg gikk fra å ha forbildene mine der hver dag, til at de var borte. Plutselig var jeg alene. Jeg gikk fra å følge med på hva Kjetil André Aamodt gjorde, til at det var opp til meg selv å sette standarden for dem som kom etter. Da måtte jeg omstille meg kjapt til den nye hverdagen. Glede meg over det som hadde vært, men se fremover. Da ble jeg ekstra fokusert på hva som er viktig, og hva som er mindre viktig.
Det er en styrke – men han er den første til å også se skyggesiden av den.
– Jeg tar avgjørelser fort og kommer meg videre. Jeg er veldig pragmatisk anlagt. Det er sikkert noen som opplever meg som følelseskald. At jeg blir lite påvirket av det som skjer. Men det er min måte å møte hverdagen på, også i idretten – både når det går bra eller dårlig.
Men så sier han noe som ikke helt passer inn i det bildet. Stille, nesten i forbifarten.
– Jeg blir nesten mer trist når det er andre som opplever noe trist, enn når jeg opplever det selv.
Og treneryrket, har det gitt mersmak?
– Absolutt! Men logistikken er ikke så lett å få til å gå opp. Så jeg tror ikke det er så veldig aktuelt, enn så lenge. Og så finnes det ikke så mange Lindsey Vonn-prosjekter heller …
PS: Etter at intervjuet ble gjort, ble det klart at Aksel Lund Svindal blir en del av trenerteamet til det norske alpinlandslaget. Han fortsetter ikke som programleder for Mesternes mester. Tete Lidbom overtar programlederrollen.
