Sa ja for sjette gang: – Plutselig en dag slutter en av oss å puste

Det er ikke den mest opplagte bryllupsscenen. Ingen kirkeklokker. Ingen blomsterportal. Ingen hvit kjole.

Bare Wyllerløypa, regndråper, kald vårluft, et snev av høytid – og Tor Magne Jenssen-Søreng (69), som knapt klarer å gå etter et ublidt møte med vinterdekkene og en moped i garasjen.

Se video: En stol er alt du trenger for en fullgod treningsøkt, ifølge Jenny Jenssen. (Artikkelen fortsetter under videoen)

– Det blir ikke noe bakfra i kveld, sier Tor tørt og tar seg til ryggen.

Jenny Jenssen (62) ler. Det gjør prest Einar Gelius (67) også.

Den kjente presten har fått en helt egen rolle i livet deres.

– Einar Gelius har blitt vår faste husprest, røper Jenny, som altså skal si ja til Tor. Igjen.

– Dette blir femte eller sjette gang, tror ektemannen.

– Det er sjette gang totalt, men det er femte gang Einar vier oss, slår Jenny fast.

Selv for en prest er ikke dette hverdagskost.

– Det er ikke så ofte dette skjer; at noen fornyer ekteskapsløftene sine. Jeg synes det er veldig flott, sier Einar og smiler.

Traff bunnen

For Jenny er stedet valgt med omhu. Wyllerløypa er ikke bare en bakke. Det er et sted hun forbinder med et av sine viktigste vendepunkt i livet, fra tiden da hun deltok i «16 ukers helvete» på TVNorge i 2023.

– Wyllerløypa er spesiell for meg. Det var her jeg var så langt nede i kjelleren at jeg nesten ikke kom meg opp, verken fysisk eller mentalt. Det var her jeg skjønte at hvis jeg skulle få et bedre liv, måtte jeg gjøre noe, sier hun alvorlig, før et stort smil brer seg over hele ansiktet.

For et nytt liv har hun fått – og toppen av Wyllerløypa har hun nådd mange ganger.

Etter serien har Jenny beholdt den gode formen og fått en helt ny karriere: Hun underviser i zumba på ulike treningssentre, og sammen med Tor arrangerer hun også treningsturer til Spania gjennom «Jenny Jenssens helsecamp».

Man vet aldri

Denne dagen er det likevel ikke helse som står øverst. Det er kjærligheten.

– Vi skal hylle kjærligheten, understreker Jenny.

Det høres kanskje stort ut. Men hos Jenny og Tor ligger de store ordene alltid tett på latteren, ertingen, de små kommentarene – og sangen de starter hver eneste morgen med.

For i huset i Asker der de bor sammen med hunden Pippa og datteren Tilje (19), starter dagen fortsatt med noen linjer fra «Good Morning Beautiful», countrylåten de en gang hørte i bilen i California, og som de gjorde til sin egen.

– «Good morning beautiful. How was your night? Mine was wonderful with you by my side …» synger Jenny lavt. 

– Vi starter hver dag med den sangen. Det er en god start på dagen, og en hyllest til at vi får oppleve en ny dag sammen.

Så kommer alvoret, nesten like stille som sangen.

– For man vet jo aldri hvor mange dager man får oppleve sammen. Plutselig en dag er det en av oss som slutter å puste. Da skal det være gode minner å ta med seg videre.

Tor nikker.

Det er kanskje der løftefornyelsene begynner.

Ikke i behovet for fest, bevis eller oppmerksomhet. Men i den sterke kjærligheten mellom to mennesker som lever i vissheten om at livet går fort.

Hvor blir livet av?

Jenny og Tor giftet seg første gang i Ormøy kirke i 1996 - etter syv år som forlovet.

Siden har de sagt ja igjen og igjen. På tiårsdagen lå datteren Tilje i magen hennes. På 15-årsdagen var datteren brudepike. Nå fyller hun snart 20.

– Jeg synes det er som to år siden hun ble født. Hvor blir livet av? Hvorfor kan ikke livet vare litt lenger? spør Jenny, og øynene blir blanke.

Hun stopper et lite øyeblikk.

– Det går så innmari fort. Man må bare nyte livet mens man kan.

Rød skinnjakke og langt hår

For å forstå kjærlighetshistorien må vi tilbake til Oslo og 1989. Fasttelefonen i Jennys toromsleilighet i Colletts gate ringte mens venninnen Unni var på besøk.

Det var Tor. Han var på jakt etter en vokalist.

Jenny trodde først det var aprilsnarr, men da hun skjønte at det var fullt alvor, var hun mest av alt lykkelig over muligheten til å få synge.

Dagen etter møttes de på George ved Hotel Bristol. Han kom med kalender, spilleliste, langt hår og rød skinnjakke.

– Dagen før sa jeg at jeg hadde lang rød skinnkåpe og veldig langt hår, slik at han skulle kjenne meg igjen. Han svarte at han også hadde rød skinnjakke og langt hår.

«Ka e det hær?» tenkte Jenny etter telefonsamtalen.

– Jeg syntes hun var ei søt dame. Det er jo ikke alle som er søte, som har noe i hodet. Det hadde Jenny, forteller Tor om møtet.

Jenny fikk prøvesynge. Og Guri, vokalisten som var i permisjon, kom aldri tilbake. 

Smisket seg til jobben

Det var likevel ikke bare enkelt å være Jenny i et mannsdominert musikkmiljø.

Hun var nordnorsk, sang på dialekt, skiftet antrekk mellom hver pause og gjorde ting på sin egen måte. Det var det ikke alle som likte.

– De ville ikke innrømme at jeg var god. Det het helst at du hadde ligget deg til jobben eller smisket deg til den. Men jeg har ikke ligget meg til noe, for jeg har ligget med den samme mannen i snart 40 år. Og smiske gjør jeg ikke, understreker Jenny og ler hjertelig, slik bare Jenny kan.

Hun trekker på skuldrene.

– Jeg er meg. Så får du ta meg som jeg er.

Og akkurat det gjør Tor. 

I dag deler de fortsatt både scene, hjem, arbeid og hverdag. Tor er orkesterleder, produsent, sparringspartner, bestevenn og ektemann. Jenny står gjerne fremst, men styrken ligger i mannen som ser henne.

– Jeg må alltid få Tor til å komme med sine innspill. Han ser meg utenfra.

– Vi snakker mye sammen og involverer hverandre i det vi gjør, legger Tor til.

De kan ha styremøte klokken elleve om kvelden. Jobb, kjærlighet og hverdagsliv går i hverandre.

– Vi er egentlig på jobb 24/7, sier Jenny.

Tor ler.

– Du vet vel at bak enhver suksessrik kvinne står det en mann, foreslår han. 

Kjærlighet

Det handler også om å tåle hverandre. Snakke sammen. Være uenige. Og likevel ville hverandre vel.

– Vi er nordlendinger og snakker litt stramt. Man må være uenig også, ellers blir det jævla kjedelig, mener Jenny.

Tor nikker.

– Det er høyt under taket hos oss. Vi er trygge på hverandre. Vi har vært veldig flinke til å snakke sammen. 

Han tar en pause før han smiler og utdyper:

– Jeg har det veldig bra. Jeg føler meg sett, og jeg prøver å gi tilbake det jeg kan. Jenny er veldig omtenksom. Nesten på grensen til for mye. Jeg har sagt det til henne: Du må ikke brenne deg ut. 

Jenny ser på ham og smiler.

– Og det er viktig å unne hverandre godt, sier hun.

– Men jeg har aldri fått så mye kjeft i mitt liv som etter at jeg møtte Jenny, sier Tor spøkefullt.

Og kanskje er det nettopp der ekteskapet deres bor. I blandingen av store, stødige løfter og hverdagslige stikk. I evnen til å krangle litt, le mye, jobbe sammen og likevel synge samme sang neste morgen.

I Wyllerløypa står de klare til å si ja igjen. Einar Gelius foran dem. Årene bak dem. Livet, slik det er, rundt dem. Det sjette ja-et er ikke et nytt løfte fordi det gamle har gått ut.

Det er en påminnelse. Om at kjærlighet også kan være noe man øver på. Noe man synger. Noe man ler av. Noe man velger, igjen og igjen.

Jenny ser på ektemannen.

– Æ elske dæ, Tor.

Ari Behn hadde store planer for seg og datteren: – Det visste jeg ikke