«Jakten»-Kristian: – Jeg tror at det finnes en for meg

– Kjærligheten er bare ekte hvis den er delt, sier Kristian Niklas Johansson (35).

Han er en av bøndene i TV-programmet «Jakten på kjærligheten» i høst og heies på av fem søsken, blant annet. Det er nemlig flere år siden han sist var i et seriøst forhold. 

Hjemme på husmannsplassen Nedre Brekkebakkadn, som han kjøpte for fire år siden, deler han per nå dagene med sine aller beste venner. Åtte polarhunder, som betyr masse for ham. I sommermånedene bor han ute for å være mest mulig sammen med dem. 

– De er livet mitt og barna mine, og betyr alt for meg, sier han og smiler.

Kristian er utdannet lærer og jobbet noen år på barne- og ungdomsskole i Øystre Slidre i Valdres. Nå er han karriereveileder i 80 prosent stilling i fylkeskommunen og kjører fire mil hver vei til og fra jobb på Leira. De nærmeste naboene hans er Tor Evert og Line fra NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og det forteller hvor avsides han har valgt å bo. 

– Da jeg først flyttet fra Nedre Eiker til Valdres, kjøpte jeg et bolighus med stor tomt, nær marka, men jeg savnet å bo mer for meg selv. På finn.no kom jeg over husmannsplassen Brekkebakkadn. Den har en historie helt tilbake til 1800-tallet. Stabburet på eiendommen er helt fra 1700-tallet, forteller han. 

Drømmestedet

Nedre Brekkebakkadn oser av nostalgi og tradisjoner og har naturen side om side på alle kanter. Allerede da han var ute og kikket på stedet første gang, bare visste han det; dette er å være hjemme. Og etter at handelen gikk i boks, har han ikke angret ett sekund. Å bo der, midt i naturen han elsker, uten å ha masse folk rundt seg, føles veldig bra. 

Allerede som ung leste han bøkene til Helge Ingstad og ble inspirert. De siste årene har han på et vis vært eventyreren og forfatteren i miniatyrformat. 

– Siste langtur jeg gjorde var for to år siden og varte i fire uker. Da var hundene og jeg i Langsua Nasjonalpark i Oppland. Første kvelden ute ble vi møtt av et fantastisk nordlys og det var en euforisk lykke. I slike øyeblikk føler jeg meg i ett med naturen, at jeg er akkurat der jeg skal være og belønnes for det, sier Kristian.

Et lite stikk i et enda kortere øyeblikk. Tanken om at det hadde vært hyggelig å ha noen å dele stunden og magien med. Og det er årsaken til at vi blir kjent med ham i TV 2s feelgood program, «Jakten på kjærligheten», i ukene fremover. 

Les også: Birgit Skarstein har blitt mamma: – Vi storkoser oss

Inspirert av farfar

Han vokste opp i nærheten av Drammen, i Nedre Eiker, og friluftsinteressen kom som et resultat av turer i Mjøndalsskauen, der familien hadde hytte. Og farfaren i Sverige, som han var hos så ofte han kunne. 

– Han hadde gård og drev skogbruk, og jeg var med ham i skogen og på fiske. Det betydde mye for meg, minnes Kristian.

I ungdomsårene ble det mindre natur. Han begynte med kickboksing og ble så god at han på juniornivå var regnet som toppidrettsutøver. Så ble det ett år i militæret. 

– Da jeg kom tilbake, begynte jeg å dra på turer alene i naturen. Alene fordi folk jeg kjente ikke hadde tid til å bli med, forteller han.

Han var 20-årene og ble kjent med seg selv på en annen måte. Som Ingstad måtte han stole på seg selv, ta valg og så måtte håndtere konsekvensene av valgene. Det var stillhet og masse tid til å tenke. 

– Jeg hadde godt av det. Mange har godt av noe sånt, reflekterer han. 

I oppveksten hadde de alltid hund, for moren drev med oppdrett av dachs. Han fikk selv først en dachs, som ble turvenn, så en til og etter hvert hadde han et kortbent, lite ovnsrør og en husky. De gjorde som Helge Ingstad; utforsket nye områder og kom i nær kontakt med naturen. Samtidig levde han det samme livet som kameratene sine. De var på fester og hadde det gøy. 

Les også: Scott og Pernille Molvær Maurstad: Slik har de det nå

Studerte

Etter flere års studier og flere emner ble han lærer, og i 2016 bar det til Valdres. Da ble småbruket han eide i Buskerud solgt, og et spann på fire huskyer og en dachs ble med. 

– Jeg har hatt to samboere som jeg var sammen med over flere år, pluss noen småkjærester, men nå har jeg vært singel lenge. Jeg er ikke så glad i datingapper og det har ikke vært flust av jenter på min alder i min travle hverdag på et lite sted, sier han med latter i stemmen. 

Nei, det er ikke lett å møte noen når du tilbringer mesteparten av fritiden langt fra folk, på fjellet. Kan det hende at det finnes en, som vil bli med på slike turer, som kan bli like glad i hundene som han er? Han håper. 

– Jeg er opptatt av ikke å ha en ideal-dame, men det er fint om hun elsker livet med hundene og kan flytte på seg. I utgangspunktet trenger hun ikke å være et hardbarket friluftsmenneske, men hun må være åpen for og nysgjerrig på det, og ha lyst til å være litt med, sier han klokt.

Han har en annerledes livsstil, men poengterer at han ikke trenger en kopi av seg selv. Hva han leter etter, er en livspartner, en kjæreste som vil dele de gode tingene i livet med ham. 

– Jeg tror at det finnes en for meg. Jeg har bare ikke møtt henne ennå. «Jakten på kjærligheten» er en fin måte å gå bredt ut på, ler han. 

Les også: (+) Han hadde barn fra før og ville ikke ha flere. Så måtte jeg ta et tøft valg

Valgte selv

Ingen andre meldte ham på. Han så selv annonsen i avisen, der det ble søkt etter personer som ville være med. Da han forsto at han ikke trengte å ha en stor gård, ble det lett. 

– Dette passer egentlig meg, tenkte jeg. De siste årene har jeg vært lite flink til å date. Da jeg ble vurdert som aktuell deltager og ble med lenger og lenger i prosessen, var det selvfølgelig litt skummelt og jeg hadde blandede følelser. Men da satte jeg meg ned og så de tre siste sesongene. Familie og venner ga meg full støtte, syntes det var morsomt og spennende. Jeg har fem søsken og mange rundt meg.

Kristian viser seg som den han er og håper at det synes. Han er blitt en voksen, ung mann, som vet hvor viktig og verdifullt det er med god kommunikasjon. Det skal han ha med seg inn i et forhold den dagen det skjer. 

– Hva får hun hvis hun velger deg som kjæreste?

– En som er opptatt av å leve et annerledes liv, som vil stoppe opp, leve. Og som verdsetter naturen og er i kontakt med den. Hun får en kjæreste som vet at relasjoner ikke skjer av seg selv, men at de må bygges. 

Han har gått i seg selv og har vært bevisst på at han ikke skal lage seg et ideal. Gjør man det, kan man lett gå glipp av bra personer. Hva han ofte legger merke til i det første møtet med mennesker, er hvordan de håndterer dyr. Og om de har et fint smil og er sporty, er det et pluss. 

Les også: Lothepus måtte evakueres: – Det var farlig

Et aktivt liv

Eventyrere har alltid fascinert folk, og det merker Kristian, som har Instagram-kontoen @livet_i_brekkebakkadn. Der legger han ut bilder fra livet sitt og har fått flere enn 3000 følgere. 

– Jeg postet først innlegg for å dele med farmoren min. Hun var syk, men ivrig på sosiale medier. Nå lever hun ikke lenger, men jeg har fortsatt å dele. Jeg er blitt veldig glad i å fotografere og filme. 

Vi ser den store og malamuten Avior, tispen som er den eneste av hundene hans som bor inne. Snømusen Lille Snø, som bor under stabburet og er blitt nesten tam er stadig ute på eventyr. Den koselige utestuen. Trillebåren og skyggeflekken i hagen med et steingjerde bak. Steinbedet i hagen, som snart er ferdig. Det er idyll. 

– Jeg har et aktivt liv, har alltid prosjekter på gang. Hundene tar selvfølgelig en stor del av tiden min. Jeg liker å være rundt dem, gi dem kjærlighet, oppmerksomhet og stimuli, forklarer han. 

Grønlandshunder

I flere år hadde han huskyer, men fordi han ikke deltar i sledeløp og bare drar på ekspedisjoner, gikk han over til grønlandshunder. De tåler mer vær, trenger hverken potesokker eller varmedekken. 

– Jeg gikk tilbake til det ekte, polare, det samme som Ingstad hadde. De er hardføre, sier Kristian, og klapper hun, som har en helt spesiell plass i hjertet hans. Avior. 

De to har en fin historie sammen. Da han bestilte henne hadde han dachsen Brutus, som betydde alt. To uker etter at han hadde bestilt elleve måneder gamle Avior, døde den lille hannhunden brått av epilepsi og det ga hjertesorg og fortvilelse. 

– Avior hadde ikke fått alt hun trengte, så både hun og jeg trengte noe ekstra. Det fant vi i hverandre. I dag er vi uadskillelige, og hun får tusle rundt meg inne. Hun ble ikke den gode trekkhunden jeg ønsket at hun skulle bli, men det får så være. Det er jo moro at hundene har sin helt egne personlighet, sier Kristian.

– Om du får kjæreste, vil hun bli tatt godt imot av henne?

 – Å ja. Avior elsker folk. Da tror jeg hun tenker: Yes, enda en å få oppmerksomhet av! 

Familieliv

Han sier at hundene er det viktigste i livet per nå. Samtidig ser han for seg et liv med noe enda viktigere. Kristian har to onkelbarn han som han er glad i, og han er åpen om fremtidsdrømmen. 

– Jeg har alltid vært glad i barn. Frem til nå har jeg ikke vært klar for å stifte egen familie, men det har endret seg. Jeg er også åpen for å gifte meg hvis jeg finner den rette, sier han. 

På eiendommen har han hundegårder og hundehus, pluss store lufteområder der hundene får kløpe fritt. De har det bra med ham som matfar. 

– Å bo avsides har mange fordeler, uansett om du har hunder eller ikke. Kanskje blir det litt mer komplisert hvis man får barn, men jeg ser på naboene mine at det går bra om du er innstilt på det. Det er litt mer enn en kilometer til nærmeste busstopp, så barn kan ta skolebuss når de begynner på skolen. Jeg tror vi kan få det godt her, jeg og den jeg forhåpentligvis opplever kjærligheten med, sier han.