Birgit Skarstein har blitt mamma: –Vi storkoser oss
Gang på gang har hun vist at det umulige kan bli mulig. Selv for den som er lam fra livet og ned. Nå er Birgit Skarstein og forloveden Christian Semb blitt nybakte foreldre til en liten gutt.
For vel to år siden …
«Jeg vet ikke om du har fått det med deg, men jeg har jo blitt lam siden sist.»
Christian Semb ser på Birgit med store øyne. Så begynner begge å le.
«Det tenkte jeg ikke på engang!» Det er ingen ironi i stemmen til ungdomskjæresten. Christian slår armene rundt henne, og sier: «Som om det gjør en forskjell»
Det var 16 år siden sist de var et par.
Den første romansen
De vokste opp nitten minutter unna hverandre i Levanger kommune, men møttes som tenåringer i Oslo. Begge skulle til USA som utvekslingsstudenter og deltok i et forberedende program. Kjemien mellom dem var umiddelbar. Hjemme igjen begynte de å henge sammen – og ble kjærester.
Christian falt for hennes helt spesielle utstråling, og den store omsorgen og varmen hun viste andre. Ei sporty og livlig jente med et usedvanlig godt humør – og en herlig latter. I tillegg la han fort merke til at Birgit er supersmart! Allerede som unge følte han at de utfylte hverandre.
For henne var han den omsorgsfulle og også romantiske gutten. Han som tok henne med til en tomt i Trøndelag, og med pekefingeren i luften tegnet drømmeboligen deres. Men selv om følelsene var sterke, var utferdstrangen hennes som 19-åring sterkere.
De ble enige om å gå hver sin vei. Han etablerte seg i hjemfylket, hun fløy ut i verden. Til Thailand for å jobbe som frivillig på et barnehjem for flyktninger. Det var da hun skulle fornye visumet i Malaysia, at livet ble dramatisk endret.
I sin ferske biografi, «Så mye hadde jeg, så mye mistet jeg, så mye fant jeg,» åpner 36-åringen opp om ikke bare sitt liv, men om kampen mot alt fra sykehus til strukturer i idretten.
Les også: Birgit Skarstein deler stor nyhet: – Ikke mulig å skjule det lenger
Marienlyst, Oslo, juni 2025
På inngangsdøren til Birgits leilighet står det – «Velkommen til Helene og Birgit». Da Birgit (36) i 2020 deltok i «Skal vi danse», som den første med rullestol, ble hun nær venninne med proffdanseren Helene Spilling (28). I fire år delte de leiligheten. Den har rommet alt fra feiring av gullmedaljer til hverdagsliv.
Nå har begge startet nye kapitler med mann og barn. Helene bor i England med Arsenal-spiller, Martin Ødegaard (26) og deres sønn. Hun giftet seg i sommer med Birgit som forlover. Og en kjekk trønder, Christian (37) har funnet veien til Marienlyst. Enn så lenge pendler han mellom Verdal og Oslo.
Birgit, som har en bachelor i statsvitenskap, er nå leder for «Future Advisory Board» i Reitan Retail. Et uavhengig ekspertutvalg som gir strategiske råd om hvordan selskapet kan utvikle seg ansvarlig og fremtidsrettet i møte med samfunnsendringer og nye behov.
Christian er som henne samfunnsengasjert. Han har en spesiell interesse for minnestedspedagogikk, demokrati, medborgerskap og menneskerettigheter. Han jobber ved Falstadsenteret, et museum, minnested og menneskerettighetssenter i Ekne i Levanger.
I Trøndelag bor også sønnen og datteren fra første ekteskap, som er 14 og 11 år.
– Barna er det viktigste i livet, sier den sympatiske karen.
Deres nærmeste jubler over at Birgit og Christian ga kjærligheten en ny sjanse.
– Statistisk sett sies det at hvis du ender opp med ungdomskjæresten etter et langt avbrekk, da er det stor sannsynlighet for å bli lykkelig gift, nevner Birgit med det gode smilet.
I fjor fridde de til hverandre. Forlovelsesringene er laget av trøndersk plommetre.
Straks hun åpnet inngangsdøren, skjønte vi at paret har mer i vente enn hva de kaller et «utradisjonelt bryllup». Den pensjonerte idrettsjenta kunne ikke lenger skjule en ruvende mage. Hun strøk hendene over kulen, mens øynene glitret.
– Ja, jeg er gravid!
Hjemmet fikk lov til å dele den nyheten. Og når du leser dette, er deres kjærlighetsbarn født, en gutt.
(Bildet av familien på tre i Instagram-posten over er tatt av Ingrid Senneset)
– Kom gjerne med forslag til navn, ber Birgit.
Gang på gang har hun vist at det meste er mulig. Selv for den som er lam fra livet og ned.
– Å få barn, å bli mamma, har lenge vært et ønske, betror hun mykt.
Med Christian lot den drømmen seg realisere.
– Å bli pappa på nytt er en stort, sier han varmt.
– Spesielt sammen med Birgit, som har så mye kjærlighet å gi.
De understreker at det ikke er en selvfølge å bli gravid.
– Jeg ble paff over hvor fort det skjedde, forteller hun.
– Vi gleder oss enormt!
Snart flytter de fra syvende etasje til et hus med hage. Under vårt besøk følger vi en spennende budrunde.
– Med tre barn blir det deilig med større plass og en grønn lunge utenfor døren, sier Birgit – glad for å ha fått tilslag på det siste budet.
Les også: Birgit Skarstein holdt kjæresten hemmelig i et år
Tre fatale uhell
Det var i 2008 hun dro til Thailand for å være engelsklærer, kokk og mer på et barnehjem. Da året var omme, ville Birgit bli værende. Det krevde at hun dro til Malaysia for å fornye visumet. Det var da det skjedde, det første fatale uhellet – av i alt tre.
Det var en ekstra varm dag. Svenskene hun reiste sammen med og Birgit ville bade. De hoppet uti først. Det gikk fint. Men hun traff noe hardt under overflaten. Blodet spredde seg i vannet. Den venstre foten hang plutselig bare fast i skinn og sener. På sykehuset ble det påvist at leggbena var knekt og to hovedpulsårer sprukket. Det skulle bli enda verre.
Da hun ble sendt hjem til Norge, fulgte det med en blindpassasjer, en sjelden, kjøttetende bakterie. Foten til Birgit ble spist opp fra innsiden. Legene visste ikke sine arme råd. Hun ble gitt flere typer antibiotika og fikk en alvorlig allergisk reaksjon. Birgit hadde ikke bare grusomme smerter, men var nære ved å dø.
Mot alle odds kom den tøffe jenta seg gjennom både antibiotikakurer og 15 operasjoner. Ni strevsomme måneder etter ulykken, ble hun erklært frisk.
– Jeg humpet rundt på krykker og begynte å studere statsvitenskap på Blindern, forteller Birgit.
Det gjensto bare én siste operasjon, en bentransplantasjon som skulle styrke leggen. Da skjedde uhell nummer tre.
– Legene bomma på epiduralen. Den ble satt feil. Jeg fikk feil dose på feil sted over for lang tid. Det gjorde meg lam fra livet og ned.
Hun viser hverken sinne, bitterhet eller resignasjon.
– Hva hjelper vel slike følelser? Jeg tenker snarere: Så bra at jeg ikke stupte med hodet først, og at bakterien ikke gikk inn i blodet.
Birgit begynte straks å lete etter løsninger som lam. For henne er «glasset» så halvfullt at det nesten renner over.
– Etter at jeg ble lam, sa bestemor at Gud ville noe med livet mitt. Jeg tror ikke på noen gud, og heller ikke på at det har en høyere mening å bli skadet. Men jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle finne min egen mening – i hva som skulle skje fremover.
Les også: Scott og Pernille Molvær Maurstad: Slik har de det nå
Imponerende
Et halvt år etter lammelsen gikk hun sitt første skirenn. Straks det var mulig begynte hun å trene. Birgit gjorde mer enn å være på rehabilitering. Hun krabbet om vinteren gjennom snøen i kjeledress for å komme seg til og fra T-banen. Hun hadde begynt på Blindern for å studere, og det lot seg ikke gjøre å komme frem med rullestol.
I 2011 ble hun et kjent ansikt gjennom programmet «Ingen grenser» med Lars Monsen. Etterpå hyret Norges idrettsforbund Birgit som fagkonsulent for paraidrett og politikk. Det førte til at hun utvidet horisonten ved blant annet å lære mer om de paralympiske leker.
– Fy søren så kult det er, var min umiddelbare reaksjon. Jeg bestemte seg for å bli ordentlig god, men i hvilken idrett? Det var paralegenden Cato Zahl Pedersen som tipset meg om roing.
Der fikk den 1.80 centimeter høye jenta nytte av sine mange kvaliteter, som mental styrke, utholdenhet, og evnen til å tåle smerte.
– Å bruke kroppen best mulig er derimot ikke lett når du er lam fra navlen og ned, sier hun.
Birgit kom inn i Christiania Roklub, som søkte mulige løsninger. Senere ble hun en del av landslaget under svenske Johan Flodins regime, sammen med det olympiske laget. Som vi vet ga satsingen på sikt oppsiktsvekkende gode resultater i både nasjonale og internasjonale mesterskap.
Best husker vi nok det overlegne gullet hun tok under de paralympiske lekene i Japan i 2021, Norges første. I roing er Birgit fortsatt regjerende verdensmester og rekordholder. Bak seierssmilet ligger hverdager med hardt og systematisk arbeid, smerter og også nedlatende klapp på hodet.
– Jeg oppdaget tidlig at færre møter blikket ditt når du sitter i rullestol, nevner Birgit.
– Å bli sett, og respektert, krever en større personlig innsats enn som gående.
På begynnelsen av året la hun opp som profesjonell idrettsutøver.
Les også: Ingar Helge Gimle: – Jeg merker at jeg er litt redusert
Vi kom hjem
Helt siden de møttes som tenåringer har Birgit og Christian hatt sporadisk kontakt.
– Som venner, understreker begge.
Da hun ble fløyet hjem fra Asia, kom han for å besøke henne på sykehuset i Levanger.
– Den julaftenen holdt han hånden min. Selv om jeg stinket av bedervet kjøtt, smilte han gjennom glipen på smitteverndrakten. Christian har alltid vært der – om enn bare i kulissene.
For to år sendte han henne en invitasjon til bursdagsfest, 35 år.
– Det sto at han hadde kjøpt hus. Jeg la merke til at det sto jeg og ikke vi. Hva hadde skjedd?
Det var tre år siden hun hadde hilst på både Christian, kona og barna hans.
Birgit ringte en felles venninne, som er gift med bestekompisen hans.
«Hallo, hva er det jeg ikke har fått med meg her?» spurte jeg.
Det viste seg at det var gammelt nytt at han var skilt.
– Jeg skrev en melding til ham. «Jeg er i Italia, ellers skulle jeg seriøst hoppet på et fly!» Christian svarte nesten med én gang. «Lenge siden sist nå. Vi får ta det igjen.»
En drøy måned senere åpnet hun døren hjemme i Oslo for fire kjente fjes.
– Barna hans var blitt høyere, søsteren hadde det samme varme smilet, og Christian var seg selv lik. De blå øynene lyste mot meg.
De la armene rundt hverandre.
– Å møte Birgit igjen ga meg umiddelbart en følelse av å ha kommet hjem, deler han med blikket låst fast i hennes.
Hun følte det samme.
– Da jeg lente hodet mot brystet hans, visste jeg: Christian er hjemme.
Les også: (+) Han hadde barn fra før og ville ikke ha flere. Så måtte jeg ta et tøft valg
Sprenger grenser
De er flinke til å løfte hverandre.
– Jeg har ofte spurt meg selv – og Christian: «Vil jeg alltid bli vurdert ut fra det som er annerledes ved meg? Å være lam.»
Nok en gang møter øynene deres hverandres.
– Du er mer enn nok i form av deg selv, slår han bestemt fast.
Det har aldri overrasket Christian at hun er en som sprenger grenser.
– Birgit har alltid hatt det i seg, sterk og sårbar på samme tid. Hun tror på mennesker og kjemper for verdiene sine.
Han reiser seg fra stolen, går over til henne og lar en hånd hvile på magen hennes.
– Sønnen vår er heldig som får deg til mamma, sier han kjærlig.
Christian forventer at kjæresten hans vil fortsette å brøyte upløyde veier.
– Stolt vil jeg støtte henne.
Til barnet de venter skrev Birgit en morgen disse ordene:
«For deg, lille. På tide å stå opp og endre verden.»
Siden intervjuet ble gjort, har Birgit født en liten gutt. Vi fikk følgende kommentar fra de nybakte foreldrene: «Det er virkelig en fantastisk opplevelse å bli foreldre. Vi storkoser oss med å bli kjent med gutten, og hver dag bringer noe nytt. Vi føler oss veldig heldige.»
