Ingrid Espelid Hovig ble rammet av tragedier
Hun var kjent for sitt varme vesen, men var ikke redd for å vise at hun hadde temperament. Det er 70 år siden hele Norges matmor debuterte på TV-skjermen.
Det er vanskelig å finne noen annen person som har hatt større innflytelse på norske hverdagskokker enn Ingrid Espelid Hovig, skriver Store Norske Leksikon om hele Norges matmor.
Ingrid Espelid Hovig lærte oss å lage god hverdagsmat, alltid med en liten persilledusk på toppen. Hundre tusener av nordmenn har hennes kokebøker. Og vi har vel alle iblant innrømmet å ha «juksa litt» på kjøkkenet.
I år er det 70 år siden Ingrid gjorde sin TV-debut i en av NRKs første prøvesendinger. Gjennom disse årene har norsk mattradisjon endret seg dramatisk, men Ingrids varme smil vil for alltid være en del av vår matkultur.
TV-debuten
Ingrid ble født på Kleppestø på Askøy utenfor Bergen i 1924. Faren var forretningsfører og herredsagronom, og moren var lærer. Det var moren som inspirerte Ingrid til å bli glad i å lage mat.
– Fra barnsben av fikk jeg være med på kjøkkenet, og interessen for mat holdt seg oppover i ungdommen. Etter artium bestemte jeg meg for å bli husstell-lærer – en beslutning jeg aldri har angret, sa Ingrid i et intervju med Moss Avis i 1979.
Hun ble uteksaminert fra Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i 1950. I 1952 fikk hun jobb som husstellkonsulent i Opplysningsutvalget for fisk. Det var her hun ble kontaktet av NRK i 1956. De skulle lage en prøvesending og trengte noen som kunne tilberede fisk.
– Et stort kontor var gjort om til studio. Vi skulle lage silderetter på direktesending. Å filetere sild, eller fisk i det hele tatt, var glansnummeret mitt, fortalte hun til tidsskriftet Yrke i 1991.
Les også: Overlege har fem råd alle bør følge
Langt unna elevene
Da NRK startet sine ordinære sendinger i 1960, ble det bestemt at de ville ha et TV-program om mat og ernæring. Ingrid fikk tilbud om å lede programmet. I 1964 hadde Fjernsynskjøkkenet sin første sending. Ingrids oppgave var å lage noe spiselig av en bananstokk i en salat, som tilbehør til en middagsrett og som dessert.
Fjernsynskjøkkenet hadde som oppdrag å lære nordmenn om sunn og god hverdagsmat. Ingrid var opptatt av å bruke råvarer som alle kunne bruke.
«Då kvardagsmaten er den viktigste, må programmene leggje vinn på å vise varierte rettar av vanlige, rimelige råvarer, slik at desse råvarene kan bli brukt ofte,» skrev hun i boken «Velkommen til mitt kjøkken – 20 år i Fjernsynskjøkkenet» i 1985.
Hun fortalte senere at det var bra at hun flyttet seg fra et opplysningskontor til fjernsynet. Erfaringen som lærer var nemlig så som så.
– Jeg greide ikke å mestre at guttene var mer oppsatt på å få bolledeigen til å henge fast i taket enn å følge med i skolekjøkkenundervisningen. Jeg har et for hissig temperament til å klare å takle en hel skoleklasse på nært hold. Det har nok vært bra at «elevene» mine har sittet langt unna, sa hun til bladet Yrke i 1991.
Les også: (+) Mors drikking ødelegger både hennes og mitt liv
Juksa litt
Det tar ofte lang tid å lage mat. En deig skal heve, en gryterett skal koke, og det er det ikke tid til å vente på i et TV-program med begrenset sendetid. Derfor ble mye av maten i Fjernsynskjøkkenet laget på forhånd, slik at den TV-sendte tilberedingen skulle være effektiv.
Denne effektiviteten var bakgrunnen for Trond Kirkvaags parodi på Ingrid i 1973, hvor han sa replikken «nå har vi juksa litt».
– Jukse er ikke et ord i mitt målføre, men produsenten syntes det var veldig artig. Etter Kirkvaags påfunn begynte vi å bruke uttrykket i Fjernsynskjøkkenet også, sa Ingrid til A-magasinet i 2013.
Les også: (+) Irritabel tarm? Da kan dette være dietten for deg
Reiste til Uganda
I 1968 fikk Ingrid permisjon fra NRK for å bli med Fredskorpset til Uganda. De neste to årene fikk hun jobbe med TV-sendinger i et fremmed land, noe hun skrev om i boken «Som ein dråpe Sand: To år i Uganda» i 1970. Her fortalte hun blant annet om hvordan det var å jobbe i landet.
«Då eg kom på plass i fjernsynet, viste det seg at det var ikkje programmedarbeidar dei ville ha. Dei hadde tenkt seg ein som kunne avvikle program teknisk sett. Vel – det er vel kanskje forståeleg at det kan oppstå små mistydningar på vegen», skrev hun.
TV-sendinger ble stadig utsatt på grunn av ødelagte kameraer og andre tekniske problemer. Ingrid var imponert over at alle andre tok det så fint.
«Eg kunne berre ikkje alltid godta det, kunne ikkje forstå at saker og ting ikkje vart sjekka før opptak. Og sa kva eg meinte», skrev hun.
Kollegene ga henne derfor kallenavnet «the hot-tempered woman» – den hissige damen.
«Ikkje utan grunn», innrømmet hun.
Maurslukerne
Selv om Ingrid fant seg godt til rette, opplevde hun kulturforskjellene. I boken beskriver hun en episode hvor hun og en produsent skulle lage et underholdningsprogram kalt «Our heritage». Programmet tok for seg sang, dans, musikk og tradisjoner.
«Då eg stod og såg på aktørane gjennom vindauget i studiokontrollen, syntest eg nokon av dei hadde slike forunderlege fakter. Det var som om dei greip ting i lufta, eller dei heiv seg fram over golvet for å få tak på eitkvart».
Hun spurte produsenten om dette var en spesiell type dans.
– Dans? Ser du ikke at de spiser maur? De har en hel haug liggende på gulvet, lo han.
Les også: Ingrid Kristiansen: – Jeg følte meg feil fremstilt
«Varm smørbrødkake»
Fjernsynskjøkkenet forble en seersuksess i 34 år. Da programmet gikk av luften i 1998, hadde det blitt laget over 300 programmer. Ingrid forsto hvorfor programmet ble så populært.
– Matlaging på fjernsyn er utvilsomt en fin form for undervisning. Man kommer så nær innpå råstoffet – en liten bit kan fylle en hel skjerm. Fordi alle detaljer kommer så tydelig fram, blir maten mer spennende, sa hun til Moss Avis.
De mange kokebøkene hun har laget viser hvordan norsk matkultur har utviklet seg gjennom hennes karriere. Dette kommer særlig til syne i «Den rutete kokeboken», hvor Ingrid var redaktør. Det er den mest solgte kokeboken i Norge gjennom tidene, og hadde i 2018 solgt over 400.000 eksemplarer.
Den første utgaven kom i 1982, mens den siste versjonen ble utgitt i 2015. Og det har skjedd mye i løpet av disse årene. I 1982-utgaven skrev Ingrid kapittelet Smørbrødfest, hvor hun fortalte om pizza.
Hun mente at «varm smørbrødkake» var et passende navn på retten. I samme utgave beskrev hun kjøttsausen Bolognese som «røre med kjøttdeig og tomater». Kapitlene om pasta og ris har også blitt betydelig utvidet i senere utgaver.
Tragedier
Livet var ikke bare en dans på roser. Ingrid opplevde mange tragedier i løpet av livet. Under andre verdenskrig mistet hun broren Halldor, som var en av fangene som prøvde å rømme fra den tyske fangeleiren Stalag Luft III. Senere døde den ene søsteren hennes av kreft.
I 1977 giftet hun seg med sin kjære Jan Inge Hovig. Han var arkitekt og tegnet blant annet Ishavskatedralen i Tromsø. Ni dager etter bryllupet, samme dag som de skulle dra på bryllupsreise, fikk Jan Inge vondt i brystet. Etter få timer døde han av en hjertefeil.
– Det gikk veldig fort. Han kom på sykehus om morgenen, og klokken 11 var han død, bare 57 år gammel. Vi skulle reise på ferie samme dagen som han døde, fortalte Ingrid i NRK-programmet «Mitt liv».
Allerede neste dag var hun tilbake på jobb. Det ble hennes terapi.
– Jeg måtte bare ta opp igjen arbeidet mitt i NRK, og sånn er det blitt resten av livet. Arbeid ble både min velsignelse og medisin, sa hun.
Les også: Dronning Sonjas «ukjente» utdannelse
Ingen favorittrett
Ingrid levde et langt liv med mat i sentrum. Hun døde 3. august 2018, 94 år gammel.
– Jeg bruker all min fritid på mat. Kvelder, helger og ofte en stor del av ferier går med til å lese og skrive om mat, fortalte hun til bladet Yrke i 1991.
Og selv etter et helt liv foran komfyren, klarte hun ikke å finne en yndlingsrett.
– Nei, jeg liker all slags mat. Det tror jeg er en betingelse for å drive med et slikt arbeid som jeg gjør, kunne hun fortelle til Moss Avis i 1979.