Mors drikking ødelegger både hennes og mitt liv

Jeg er en ung kvinne som går siste året på videregående. Jeg vil normalt beskrive meg selv som glad og velfungerende, men akkurat nå er jeg bekymret og har vanskelig for å fokusere på utdanningen min. 

Jeg har dessverre ikke noen søsken jeg kan dele bekymringen min med, så derfor spør jeg deg. 

Problemet er moren min. Hun og faren min har alltid likt å dele en flaske vin til maten, men i løpet av de siste to årene har moren min begynt å drikke en god del mer, særlig når hun er alene. 

Jeg har kommet hjem fra skolen og overrasket henne med et glass vin midt på ettermiddagen, og jeg har også funnet (halv)tomme flasker de merkeligste steder. Moren min ble sagt opp fra jobben sin for et halvt år siden fordi hun hadde for mange sykedager, og etter det er det som om drikkingen har tiltatt. 

Hun er ofte småfull før middagen og sovner som regel etterpå. Mange netter har jeg hørt at hun har stått opp igjen, og også da har jeg overrasket henne i gang med å drikke. 

Jeg har forsøkt å snakke med henne om det, men hver gang blir hun sint og avvisende og sier at jeg ikke skal blande meg i hennes og farens liv. Faren min slår også det døve øret til og avfeier det med at det er helt normalt å ta seg et glass rødvin eller to til maten. 

Jeg kan slett ikke forstå at han ikke ser at moren min er i store problemer, for hun blir mer og mer isolert av drikkingen. 

Moren min var tidligere glad og velfungerende, men er nå som en skygge av seg selv. Så hva gjør jeg? Er det virkelig deres egen sak, og skal jeg holde meg utenfor, eller? 

Vibeke Dorph råder til å si tydelig fra

Som jeg skulle ønske jeg kunne råde deg til å holde deg utenfor morens åpenbare alkoholmisbruk, men det kan jeg ikke. Ikke fordi jeg mener du har et ansvar for å løse morens alkoholproblem, tvert imot, men fordi jeg ikke tror du vil klare å holde deg utenfor, selv om du forsøkte.

For det er jo umenneskelig hardt å stå på sidelinjen og se på mens et elsket menneske er i ferd med å ødelegge seg selv, og det er nettopp det du er tvunget til nå, fordi du bor sammen med foreldrene dine. De virker ikke særlig villige til å endre på tingene, tvert imot. Morens drikking tiltar, samtidig som faren din opptrer som medmisbruker ved å ta på skylappene, så de er ikke der at de har tenkt å handle – ennå. 

For på et tidspunkt blir de det, men spørsmålet er om det er sunt for deg å skulle gå og vente på det? 

Det synes jeg bestemt ikke. For akkurat nå er du den eneste voksne i familien deres, samtidig som du har både ungdomstiden og utdanningen din å ta vare på. 

Var jeg deg, ville jeg derfor begynne med å gjøre det klart for foreldrene dine at hvis det ikke skjer noe drastisk nå, så flytter du. 

Får du igjen et ullent og avvisende svar, ville jeg gjøre alvor av de ordene: Oppsøk en ungdomsveileder på skolen din eller i kommunen din og si det som det er; du kan ikke bo under samme tak som en alkoholisert mor, så du må flytte hjemmefra. Selvfølgelig håper jeg at moren din vil våkne hvis du truer henne med å flytte. 

Gjør hun ikke det, så skynd deg å flytte hjemmefra, så du kan få ro og fred og ikke bruke din kostbare ungdom på å bekymre deg over morens meningsløse drikking.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.