– Det tror jeg ikke foreldrene mine hadde bestilt
Den tidligere håndballstjernen Gro Hammerseng-Edin har vunnet gull og blitt et forbilde. Nå kjemper hun for kjærlighet, rettferdighet og en tryggere framtid for barna.
Hun har vært kaptein på landslaget, hun ble kåret til verdens beste håndballspiller og har blitt et forbilde for tusenvis. I dag brenner Gro Hammerseng-Edin (45) for noe enda større enn idretten: kampen for retten til å elske den man vil.
– Det er kjempeviktig, understreker Gro når vi prater med henne i anledning årets Pride nå i juni.
Pride handler for henne om å hylle alle som har gått foran og sørget for rettigheter og muligheter vi ikke kan ta for gitt. Det er en feiring av kjærlighet og mangfold, men også en global rettighetskamp som fortsatt preger mange menneskers liv.
Fortsatt farlig
Gro bor i Larvik sammen med kona Anja Hammerseng-Edin (42), tidligere lagvenninne i Larvik Håndballklubb, og sønnene Mio (13) og Leo (6). Familien lever et rolig og trygt liv – men hun vet at det ikke er en selvfølge.
– Det er kriminalisert å være homofil i 64 land. I 11 av dem kan det medføre dødsstraff. Det er virkeligheten, sier Gro.
45-åringen kjenner på et ansvar for å bruke stemmen sin. For selv i Norge, hvor mange opplever frihet, er ikke kampen over.
– Det siste året har vi sett en økning i hatkriminalitet mot skeive. Det er en kraftig påminnelse om at Pride fortsatt er nødvendig. Ikke bare som feiring, men som solidaritet og kamp.
Les også: Gro Hammerseng-Edins valg vakte oppsikt: – Sønnen min var helt i sjokk
Ville ikke la frykten ta over
Etter masseskytingen i Oslo under Pride i 2022 hvor to mennesker mistet livet og mange ble skadet, visste Gro hva hun måtte gjøre.
– Jeg var trygg hjemme i Larvik, men hadde venner og familie i Oslo. Det kunne vært meg. Jeg hadde tenkt å invitere med en ung jente til paraden. Jeg tror det skulle vært hennes første gang.
Etter angrepet ble det viktigere enn noen gang å møte opp.
– Jeg ville ikke at de som står bak sånt hat, skulle få skremme oss bort fra gatene. Det ble en sterk opplevelse. Og jeg gikk – for meg selv, og for alle som ikke tør eller kan, forteller Gro.
Les også: Anja Hammerseng-Edin: Jeg så blikket til Gro. Hun strålte. Heldigvis har jeg lært meg å svare ærlig
Forbilde
Hun vet godt hvor viktig det er å være synlig og fikk tidlig mange meldinger fra unge som takket henne for at hun viste seg fram.
– Jeg skjønte etter hvert hvor mye det betydde å se noen som meg. En som har det fint. Det å ha noen å speile seg i, gjør en forskjell.
Hun var likevel ikke helt forberedt på oppmerksomheten.
– Jeg ble provosert i starten. Hvorfor skulle det være så mye fokus på hvem jeg var sammen med? Jeg var toppidrettsutøver - ikke en overskrift.
Men med tiden kom tryggheten og vissheten om at åpenheten hennes har hatt stor verdi.
– Jeg tror 16 år gamle Gro ville vært fornøyd. Da jeg skjønte at jeg hadde flørtet med ei jente, var det aldri noe i meg som tenkte at det var feil. Jeg var bare nysgjerrig og optimistisk. Og det viste seg å være riktig, forteller hun.
Les også: (+) Jeg droppet bryllupsdagen til min beste venninne
Håndballen som trygg havn
Gro er en av Norges mest meritterte håndballspillere. Som kaptein ledet hun landslaget til gull i EM 2004, 2006 og 2010 og til OL-gull i 2008. Hun ble kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller i 2007, og vant Champions League med Larvik HK.
– Idretten ble et fristed. Jeg visste om noen rollemodeller, og det gjorde en forskjell. Da jeg kom inn på landslaget, møtte jeg trener Marit Breivik. Hun satte standarden for alt som handler om menneskeverd, raushet og åpenhet.
Samtidig var det ikke alltid lett å være den som fikk kjærlighetslivet sitt brettet ut på forsiden.
– Det tror jeg ikke foreldrene mine hadde bestilt. At jeg var åpen, fikk også konsekvenser for dem. Men jeg tror de ser at det har kommet mye godt ut av det også, sier Gro som etter den imponerende karrieren har etablert seg som en ettertraktet foredragsholder og lederutvikler, med fokus på teamarbeid, prestasjonsutvikling og inkluderende arbeidsmiljø.
Viktig oppfordring
I år markerer Gro Pride med kona Anja, sønnen Mio og et svensk vennepar som nylig giftet seg. Sammen drar de på ferie til Spania og feirer det de aldri tar for gitt: Retten til å elske den man vil.
– Bare det at vi kan det. At det er lov. Det er verdt å feire, poengterer Gro.
Før avreise deltar hun på regjeringsmottakelsen i Oslo. Det er en tradisjon hun setter høyt.
– Å se at våre ledere faktisk bryr seg, gir meg motivasjon. Det viser at dette betyr noe. Og det gir håp.
Men for Gro handler Pride like mye om hverdagen som om parader og taler.
– Det viktigste skjer i det små. At vi sier ifra når vi hører noe ugreit. At vi viser støtte. At vi lærer barna våre at kjærlighet er kjærlighet.
Så kommer hun med en oppfordring, like mild som den er kraftfull:
– Mange tenker kanskje: «Spiller det egentlig noen rolle hva jeg gjør?» Men alle kan gjøre noe. Og én ting er sikkert: Vi kan ikke la bøllene som prøver å skremme oss fra gatene, eller ledere som Trump, som kutter i rettigheter og beskyttelse for skeive, få lov til å vinne.
