Da Emilie møtte Michael, sa det pang: – Allerede da slo det meg: «Shit, jeg kommer til å bli forelsket!»
– Aldri har livet vært bedre, føler Emilie. Svært ung lærte hun at mental og fysisk helse går hånd i hånd. Utmattet av rampelyset som «rosablogger» tok hun nye valg, og bryr seg ikke lenger så mye om hva andre mener.
– Om jeg er en flink pike?
Emilie Voe Nereng (29) tygger litt på spørsmålet, og har mye på hjertet.
– Ja, men jeg er mer enn det, sier hun bestemt.
– Som matinfluenser jobber jeg hardt basert på utdannelsen som ernæringsrådgiver, og håper selvsagt at det jeg legger ut vil bli likt. Å føle meg «flink» gjør meg glad, og jeg tar meg nær av kritikk. Jeg er for eksempel livredd for å gi noen et forstyrret forhold til mat. Selv en antydning om noe sånt fører til intens grubling: «Hvordan kan det ha skjedd og hva kan jeg gjøre?» Stygge, usaklige kommentarer hører også med til jobben.
Selv om hun grøsser ved tanken er ikke den lyse trillende latteren langt unna.
– At folk slenger med leppa går fortsatt innpå meg, men langt mindre enn før, sier hun.
– Jeg tror selvtilliten min er rimelig god, og jeg har lang erfaring med å være i rampelyset, men troen min på mennesker kan bli utfordret med hva enkelte skriver. Det kan også hente frem en eller annen usikkerhet inni meg. Den store forandringen er at jeg ikke lenger lar det negative påvirke veivalgene mine videre.
Da hun som 13-åring startet bloggen, «Voe», fikk etter hvert andres meninger overtaket.
– Jeg lot meg styre av hva folk mente, og om meg mente de mye. På godt og vondt. Spesielt om hvordan jeg så ut. Jeg tror ikke det finnes en del av kroppen min som ikke har blitt kritisert.
Hun løfter Eddie opp på fanget, en hvitlugget, sjarmerende tass, en blandet rase av malteser og cavapoo, og trykker ham kjærlig inntil seg. Vi sitter ved spisebordet hjemme hos henne og forloveden Michael Hansson (34) på Grünerløkka i Oslo. På komfyren i det åpne kjøkkenet putrer en gryte med sopp stroganoff, matinfluenseren sitt forslag til deg som påskekos.
Dagens Emilie strutter av lykke. Det skyldes mer enn at hun til sommeren skal gifte seg. I ung alder lærte hun at den mentale og den fysiske helsen går hånd i hånd.
– Når vi tar gode valg, og det på flere områder i livet, styrkes muligheten for å få et godt liv.
Alvoret i det vakre ansiktet signaliserer at hun snakker av egen erfaring.
– Jeg la ned «Voe», to ganger, fordi jeg ble utmattet av å være i rampelyset.
Derfor kalles hun «Voe»
Emilie hadde en T-skjorte med kleskjeden «Voice of Europe» sine initialer, VOE – og endte med å kalle bloggen sin det. Senere registrerte hun Voe som mellomnavn i Folkeregistret.
– Det var en viktig epoke i livet mitt, Voe ble meg. Derfor vil jeg ha med navnet videre.
Det var i Hønefoss hun begynte å blogge. Til heiarop fra foreldrene Erling og Linda, begge 56.
– Mamma og pappa er fantastiske! De har alltid støttet min fire år eldre bror Eirik og meg. Og det uten å dytte oss i noen som helst retning. Pappa var IT-lærer og skulle prate med elevene sine om å blogge. «Jeg har en blogg», fortalte jeg. Det syntes han var moro.
Hun startet med å skrive om seg selv, livet på ungdomsskolen, godteri og filmer. Sitt eget lille «magasin», som stadig flere unge ville lese.
– Jeg arvet et gammelt kamera av bestefar, og mamma – som er sykepleier – hjalp meg å ta bilder og filme sketsjer. Det var sykt moro – til å starte med.
På det meste hadde «Voe» 4,2 millioner treff i løpet av en måned, og rundt 200 000 unike lesere i løpet av en dag.
– Som fjortenåring reiste jeg Norge rundt og holdt foredrag for bedrifter og universiteter om sosiale medier og blogging. Pappa tok seg av alle henvendelser og bokføring. Det er vilt å tenke på hvor ung jeg var, sier hun, smiler og rister svakt på hodet.
Etter hvert forsvant gleden.
– Jeg fikk virkelig testet ut «flink-pike-syndromet». Til slutt gruet jeg meg for reaksjonene på det jeg la ut. I den grad at jeg nærmest ble paranoid!
I 2017 slettet hun derfor alle sine digitale spor, bloggen, Facebook og Instagram.
Emilie fant et helt nytt og bedre fokus; å studere ernæring.
– Det ble et vendepunkt, føler hun.
To år etter var hun tilbake i rampelyset, denne gangen som matinfluenser. På Emilies Instagram-konto får du sunne og smakfulle oppskrifter, helsetips, og et innblikk i hennes hverdag.
– Hovedfokuset er ikke lenger rettet mot meg. Det føles mye bedre.
Vinmaraton
– Det var pappa som motiverte meg til å løpe maraton. Jeg elsker det!
En bekreftelse på det finner du på statskanalen. I NRK-serien «Helt Ramme sporter» kan du se Emilie sjangle seg i mål under et vinamarton i Bordeaux, Frankrike. Etter 42 kilometer og 23 glass med vin innabords, vant hun over konkurrenten Nikolay Ramm (36). At hun hadde knekt to tenner etter et fall, kuttet opp kneet og hadde blod klint rundt om på kroppen, oppdaget hun først etterpå.
– Da fikk jeg latterkrampe, forteller hun og ler på nytt.
Det er ingen tvil om at denne jenta er prisgitt med et godt humør.
– Jeg husker ærlig talt ingenting av de siste kilometerne, humrer hun.
– Det eneste jeg husker er vissheten om at jeg måtte vinne. Jeg elsker å konkurrere.
Hun forsto derimot hverken at hun var i mål, eller at hun hadde vunnet over Ramm.
– Over målstreken ringte jeg kjæresten min og snøvlet: «Michael, du må prate med dem og si at jeg vil fullføre». Jeg ga telefonen til en franskmann, som svarte ham: «She has already!»
Emilie ler så tårene triller.
Hun regnet med at det ville komme negative reaksjoner på at de drakk så mye. Og det kom noen. De skrev at det var «forkastelig» eller «teit», men hun ble mest positivt overrasket.
– Aldri har jeg fått så mange hyggelige tilbakemeldinger, forteller Emilie oppglødd.
– Folk elsket at jeg bød på meg selv, som jeg jo virkelig gjorde. Plutselig var jeg mer en hun søte, blonde influenseren. Det føltes bra å vise at jeg også kan være litt gæren.
Det vet jo du, Michael, sier hun lekent. Han kom akkurat ut av hjemmekontoret.
– At du er mer enn søt, prektig og snill, slår jeg gjerne fast, svarer den kjekke kjæresten i samme lekne tone. Og gir henne et kyss.
Han er like blid og hyggelig som henne, og sier seg villig til å bli med på et bilde.
– Jeg må bare få unna en jobb først, unnskylder han seg.
Michael er PR-rådgiver i eget selskap.
Som en avrunding på praten om vinmaratonet, retter Emilie en advarende pekefinger.
– Å løpe som full er både vanskelig og en ekstrem påkjenning for kroppen. Ikke gjør det!
Les også: (+) Folk håner meg for hvordan jeg ser ut, men dette er ikke min skyld
Forloveden Michael Hansson
Sammen med forloveden har Emilie podkasten «Hvem er jeg?». De inviterer et kjent menneske i studio og spør på forhånd lytterne om hva de synes om ham eller henne. Deretter starter utspørringen, «kjenner du deg igjen, er du sånn eller slik?» Emilie var en av gjestene.
– Dette med flink pike kom opp, sårbarhet også. Jeg kjente meg igjen i det meste folk synset, men «overfladisk» – det er jeg ikke! Som andre har også jeg kjipe stunder, men mest av alt er jeg glad, og nå fortiden – rett og slett lykkelig.
–Jeg har så enormt mye å være takknemlig for, alt fra herlige foreldre og venner, god jobb og helse, og denne lille godklumpen, Eddie, sier hun og legger kinnet mot pelsen på den kosete hunden.
– Og tenk, jeg skal få dele livet med Michael, min drømmemann!
– Hvorfor er han det?
– Han får frem så mange gode sider i meg, smiler hun.
– Vi har også samme ønsker og visjoner for livet. Det må jo bli bra!
Les også: Jan Fredrik Karlsen åpner opp om samboeren: – Vi har det veldig fint
Mye til felles
De to møttes høsten 2022. Det startet med at Michael sendte henne en melding på Instagram.
– Det var noe i tonen som gjorde at han skilte seg ut, forteller hun.
– Jeg hadde nettopp brutt ut av et annet forhold, en forlovelse, kjøpt denne leiligheten og jeg hadde malt alle veggene rosa. Et tydelig signal på at jeg ikke hadde tenkt meg inn i et nytt seriøst forhold – med det første.
Fargen er nå langt mer dempet; svakt rosa mot beige.
Han ble nysgjerrig på super-bloggeren fra Hønefoss da hun deltok på «Kompani Lauritzen». Da var hun opptatt. Senere oppdaget Michael ved en tilfeldighet at hun hadde kjøpt leilighet alene. Han grep sjansen og tok kontakt.
– Til første «date» hentet han meg med motorsykkel. Jeg sto i vinduet og så ham komme, og tenkte: «Fy søren så kjekk han er!»
Emilie smiler forelsket. Vi får se bildet. Hun har laget en bok med bilder for hvert av deres to år sammen. Bøkene avslører at paret ikke kaster bort tiden. De har allerede reist og opplevd mer enn hva folk flest rekker i løpet av et langt liv.
– Det er så lett å leve med Michael, føler hun.
– Han er en mannlig versjon av meg. Det ble full klaff fra første «date».
Hun rødmer lett i kinnene.
– Allerede da slo det meg: «Shit, jeg kommer til å bli forelsket!»
Hun mener det ga dem en sunn start at begge er trygge i seg selv.
– Jeg synes han har likheter med mamma og pappa, fordi han er praktisk og hjelpsom, snill og kjærlig, og har et veldig godt humør. Som dem ser han mine behov, og ønsker at jeg skal ha det best mulig. Vi har det rett og slett moro sammen.
En del av den felles humoren er å lage sanger – og gjerne fremføre dem.
Les også: Liva og Henrik Ingebrigtsen: Syv år etter bryllupet, skjedde det endelig
Bryllup i Kroatia
På ettårsdagen fridde Michael. Emilie var ikke i tvil om svaret.
– Jeg har blomstret med Michael, sier hun mykt.
– Jeg liker å være to.
Begge er opptatt av å gi og flørte – hver dag. Det merker vi da han kommer tilbake.
– Jeg gleder meg til hver dag med Emilie, sier Michael.
De brune øynene er kjærlig festet på henne. Det føles et sekund som tiden står stille. Som et klipp fra en romantisk film. Apropos film: Så du NRK-serien «Johnny og Johanna», som gikk på TV 2004 til 2006? Michael hadde en av hovedrollene. At begge kom inn i rampelyset som 13-åringer, er enda en ting de har til felles.
I juli gifter det skjønne paret seg i Split i Kroatia.
– Vi har leid en nydelig villa hvor vi skal feire med rundt 90 gjester, forteller Emilie.
Gjestene kan glede seg til både det ene og det andre. Blant annet har de leid inn danseren Ewa Trela fra «Skal vi danse». Formelt sett gifter de seg i forkant i Oslo rådhus, men vies på nytt i Split av bestekompisen til brudgommen.
Da hennes utkårede løper av gårde til neste avtale, røper hun litt om brudekjolen.
– Jeg skal være en hvit brud. Men jeg falt ikke bare for én, men to nydelige kjoler. «Brudesalongen» foreslo å sy dem om til én praktfull kjole. Du verden som jeg gleder meg til det øyeblikket Michael får se meg i den! sier Emilie, og avslører at de etter bryllupsfesten inviterer gjestene til å være med videre på båttur til Hvar i fire dager.
– Det blir en slags «friendymoon». Sommeren vil bli avsluttet med en Norgesferie for to. Går det an å bli mer heldig?
