- Du eier ikke barnet ditt

SIDE2): - Jeg trodde, helt ærlig, at disse vrangforestillingene ikke lenger eksisterte.

Det skriver Eivor Evenrud i sitt oppfølgende blogginnlegg «De tok barnet mitt», som reaksjon på alle sinte tilbakemeldingene hun fikk etter å ha skrevet blogginnlegget «Men hvor skal jeg sove i natt?».

Sinte fordi de mener hun oppfordrer ansatte i barnehager til å koble inn barnevernet. Også Side2 lesere reagerte etter at vi hadde sak på Evenruds første innlegg. En kommenterte slik:

«Så lenge barnevernet er så dysfunksjonelt som det er her i Norge, bør alle, ikke bare barnehageansatte, tenke seg om både en og to ganger før de melder ifra til barnevernet. Da jeg hadde kontakt med barnevernet hadde jeg et tosifret antall saksbehandlere på under to år. To av disse var etter min mening skikket til å inneha en slik stilling. Resten burde aldri hatt en stilling med så mye makt»

LES MER: Kritikken hagler mot barnevernet

Slike tilbakemeldinger har Evenrud lite forståelse for.

«Det er ikke barnevernet som offentlig instans jeg var ute etter å skape engasjement rundt, men barnevern som en handling og et verdigrunnlag hos mennesker som daglig omgås barn. Dette engasjementet etterlyste jeg særlig hos de som har en lovfestet plikt til å melde ifra. De fleste som har valgt å gi tilbakemeldinger har tatt for seg barnevernet som offentlig instans, og det koker stort sett ned i at "barnevernet tar barna fra foreldre uten grunn," "barnevernet tok barnet mitt selv om jeg ikke ville," "foreldrene må jo få bestemme over barnet sitt" og "jeg unner ingen å bli meldt til barnevernet."»

Se barna

Evenrud, som er utdannet førskolelærer med videreutdanning i utviklingsarbeid og veiledning og har jobbet i barnehage i en årrekke, mener det viktige i saken er å sørge for at man som ansatt i slike institusjoner, sier fra dersom man tror noe er galt. Og hun poengterer at barnevernet ikke kan fatte vedtak selv, og komme og ta ungen.

- Du eier ikke barnet ditt. Du er forelder til barnet, og har omsorgs- og oppdragelsesansvar for det, fortsetter hun, og lister deretter opp tall for å vise hvordan barnevernet fungerer i Norge.

Evenruds skriver at hennes håp er at flere av de som er i profesjonsyrker hvor de daglig omgås barn opptil 40 timer i uken blir bedre til å «se» barna som har det vanskelig, og følge opp magefølelsen om at noe er galt.

- Ved at voksne rundt barnet unnlater å gjøre noe, bidrar vi til å bekrefte ovenfor barnet at det som skjer er greit.

LES OGSÅ: «JEG VET DET ER NATTA, DET GJØR IKKE NOE DET. MEN ... HVOR SKAL JEG SOVE I NATT»

Ingen sa fra

I det forrige blogginnlegget skrev hun om en opplevelse hun hadde som nyansatt i en barnehage. En liten gutt blir ikke hentet når barnehagen stenger, og timene går. Det blir mørkt, og gutten lurer gråtende på hvor han skal sove i natt. Han har flere ganger sovet i en bil, og også hos mennesker han ikke husker navnet på.

«Etter at foreldrene ikke henter han i barnehagen denne dagen, starter praten. Å jodaaaa, de har jo alle tenkt at det var «noe». Og de har ofte trodd at det var noe som ikke stemte helt hjemme der. Neeeei, de er ikke særlig overrasket over at det var noe i den familien som barnevernet burde ta tak i. Ingen stopper opp og spør hvorfor de ikke har gjort noe.»

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!