«Jeg vet det er natta, det gjør ikke noe det. Men ... hvor skal jeg sove i natt»

Blogginnlegget til Eivor Evenrud (30) går nå som en farsott på sosiale medier. Hun er utdannet førskolelærer med videreutdanning i utviklingsarbeid og veiledning og har jobbet i barnehage i en årrekke.

Innlegget, som i skrivende stund har blitt delt av nesten 1000 personer, begynner med å fortelle en historie fra hennes første uke på jobb.

«Jeg er 19 år gammel, jobber i barnehage og har seinvakt denne dagen. Seinvakten er ferdig klokka fem, men da klokka blir fem denne dagen er det et barn igjen. Gutten er ikke blitt hentet, og jeg får ikke svar på noen av de 4 tlf.nr som er oppgitt på barnets kontaktinfo. Rett før klokka blir åtte ser gutten på meg og sier " Det er nesten natta ute nå." Jeg er ikke alene med barnet lenger, det har kommet voksne fra andre instanser inn i bildet. De prøver å berolige gutten med at det ikke alltid er natta selv om det er mørkt ute, og kjører på med andre pedagogiske «triks»" Barnet begynner å gråte, og snur seg mot meg mens han sier:

«Jeg vet det er natta, det gjør ikke noe det. Men ... hvor skal jeg sove i natt?»

Videre kan barnet fortelle at han ofte sover i en bil, og innimellom hos noen mennesker han ikke husker navnet på. Han klarer ikke å svare på om han har egen seng, han ender opp med og si at han ikke vet. » skriver Evenrud.

- Ingen spør hvorfor

På denne tiden jobbet hun i en barnehage i Oslo. Av hensyn til barnets anonymitet, så unngår vi å gi en nærmere angivelse av tid og sted.

« Etter at foreldrene ikke henter han i barnehagen denne dagen, starter praten. Å jodaaaa, de har jo alle tenkt at det var «noe». Og de har ofte trodd at det var noe som ikke stemte helt hjemme der. Neeeei, de er ikke særlig overrasket over at det var noe i den familien som barnevernet burde ta tak i. Ingen stopper opp og spør hvorfor de ikke har gjort noe. » fortsetter hun.

Har du tips i denne saken? Kontakt Nettavisens journalist her.

– Naivt

Med dette innlegget ønsket Evenrud ønsket å rette fokus mot bekymringsmeldinger til barnevernet. Eller mangel på sådanne. Barnehagene har i mange år blitt kritisert for å være for dårlig til å melde fra til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt.

Ved utgangen av 2012 var det over 286.000 barn i norske barnehager, ifølge SSB, og selv om antallet bekymringsmeldinger fra barnehagene til barnevernet har doblet seg fra 2008 til 2012, så er det fortsatt snakk om 1305 saker, ifølge Barnehage.no.

– Jeg tror mange barnehageansatte kvier seg for å melde til barnevernet fordi de er redde for konsekvensene av å gjøre det. Mange føler nok et behov for å være helt sikre, og bruker altfor lang tid på å lete etter noe de anser som bevis. I tillegg vet jeg av erfaring at de fleste forhører seg med kolleger i tvilstilfeller, sier Evenrud til Nettavisen.

Hun tror at en stor del av problemet handler om kompetanse. Mange barnehageansatte vet ikke hva de skal se etter.

– Det mangler flere tusen førskolelærere i landet, og den største prosentandelen av barnehageansatte er ufaglærte. Da er det veldig tilfeldig hva slags råd og veiledning den som vurderer å melde får av sine kollegaer. Jeg er helt sikker på at mange rett og slett ikke vet hva de skal gjøre eller hvor de skal henvende seg, sier hun.

– Ring politiet

Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse er enig i at barnehageansatte må bli flinkere til å si ifra hvis de fatter mistanke om at barnet kan ha blitt utsatt for omsorgssvikt eller en kriminell handling, som for eksempel vold i hjemmet.

– Man har blitt flinkere de siste årene, men jeg er enig i at ansatte i barnehagene må bli enda bedre på dette. Faktisk, så risikerer du etter § 139 å havne i fengsel i ett år, dersom du unnlater å si ifra, sier hun til Nettavisen.

Hun har imidlertid ett budskap til barnehageansatte. Ring politiet ved mistanke om vold, ikke kontakt barnevernet.

– Politiet er best på etterforskning og har samtidig muligheten til å ta seg av barnet mens de sikrer spor. Hvis man kontakter barnevernet, så begynner en lang prosess der foreldrene blir varslet, ting tar tid, og man får muligheten til å skjule eventuelle tekniske spor. Dersom du ser at barnet er skittent eller har andre lignende problemer som handler om omsorgssvikt, så er barnevernet riktig adresse, sier hun.

Slik lyder straffelovens § 139:

« Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter»

Janne Raanes er leder for Redd Barnas Norgesprogram.

- Lærer for lite på førskoleutdanningen

Hun mener at grunnen til at barnehageansatte vegrer seg for å si ifra, er sammensatt.

- For det første er det altfor dårlig kunnskap om vold mot barn i dag. Man lærer altfor lite om dette på førskoleutdanningen, og det du ikke lærer om, det har du heller ikke på radaren. For det andre, så er man ofte redde for å ta feil, for å få dårlig forhold til foreldrene, også velger man heller å kompensere ved å gi barna ekstra omsorg når de er i barnehagen. Dessuten er det svake rutiner i barnehagene og man må øke bevisstheten rundt dette.

Hun understreker at det er ulovlig å ikke varsle myndighetene dersom man mistenker at barnet utsettes for vold.

- Selv om bestyreren er uenig med deg, så har du et juridisk ansvar for å si ifra, sier hun.