– Han bare falt sammen
Han ble kjent som «Blomster-Finn» for hele Norge med varme, humor og fargerike buketter. Nå har han overvunnet både sykdom og frykt og lever dagene hjemme i Åsgårdstrand.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg har hatt flaks, men jeg har også jobbet hardt. Og jeg har alltid reist meg.
Det lukter jord og vår. På trappen står stemorsblomster og løk i gamle krukker. Inne fra stua i det hvitmalte huset i Åsgårdstrand høres lyden av latter og porselen. Finn Schjøll (76) er på plass. Raus, våken og stadig i bevegelse.
– Når det gror i hagen, spirer det i meg også. Det er bare sånn det er. Jeg tror våren er naturens måte å minne oss på at vi ikke skal gi opp, sier 76-åringen.
Vokste opp i Horten
Finn vokste opp i Horten, i en familie som drev gartneri. Han var bare guttungen da han begynte å skjønne at blomster kunne være et språk. Han ble blomsterdekoratør i ung alder, og startet etter hvert for seg selv.
– Jeg har aldri vært redd for å gå egne veier. Jeg gikk på trynet innimellom, men jeg hadde alltid én ting: vilje, understreker Finn og viser vei inn i den lekkert dekorerte stuen, hvor papegøyetapetet setter en leken tone mot utsikten over sjøen.
Små, sjarmerende pyntegjenstander gir rommet karakter.
– Hva tror du er årsaken til at du alltid har reist deg?
– Jeg må være født med springfjærer under beina, kontrer Finn og ler så latteren runger i rommet.
Han har reist seg mange ganger, men én hendelse skulle prege ham for resten av livet. Da Finn var 17 år, mistet han faren sin.
– Han ble bare 54. Det ble et vendepunkt. Moren min ble enke med tenåringsbarn. Vi måtte selge huset og starte på nytt. Men det verste var tomrommet. Det ble ikke borte. Det ble bare en del av meg.
Finn bruker tapet som drivkraft.
– Jeg har ikke råd til å kaste bort tid. Vi vet aldri hvor lenge vi får. Hvis mennesker som er i min situasjon klager, klipp av dem tungen. Vi orker ikke å høre på det engang. Du må reise deg. Det er det eneste som nytter.
Les også: Finn Schjøll åpner opp om den dramatiske hendelsen: – Det gikk så fort at jeg ikke rakk å bli redd
Blomster-Finn
På 90-tallet ble han invitert inn i TV-studio for første gang av Toppen Bech. Derfra skjøt det fart. Finn ble «Blomster-Finn» og fast inventar i «God morgen Norge», og etter hvert en av Norges mest folkekjære formidlere.
– Jeg tenkte det skulle vare ett år. Det ble 30. TV 2 har behandlet meg så pent. Jeg ble sett, og jeg fikk være meg selv hele veien.
Han minnes hvordan redaksjonen tok ham inn som en av sine egne, og hvordan det å få vise frem blomsterfaget på fjernsyn ga ham en følelse av mening.
– Det handler om å skape. Og det handler om å inspirere. Jeg tror det er derfor jeg ble værende så lenge.
Vennskapet med Toppen var med på å forme Finn, og det varte livet ut.
– Toppen betydde utrolig mye. Hun var venn, mentor og makker, og hun lærte meg å tenke på en ny måte. Hun så ikke bare blomstene, hun så mennesket bak. Hun tok meg på alvor.
Toppen Bech gikk bort i 2024. Minnene, samtalene og alt hun lærte ham, lever fortsatt videre.
Les også: – Jeg ville aldri hatt dette livet om det ikke var for Toppen
Åpnet dører
Da Finn begynte å snakke om blomster i beste sendetid, var han alene. Ingen hadde gjort det før ham.
– Nå er det mange som jobber med blomster på TV og i sosiale medier, og det synes jeg er fantastisk. Jeg har aldri vært redd for å gi plass til de yngre. Tvert imot, vi trenger ettervekst. Det er sånn faget vårt overlever og utvikler seg.
Han er klar over at han har vært et forbilde. Ikke bare i blomsterbransjen, men som en synlig, homofil mann som tålte å være annerledes lenge før det var vanlig.
– Jeg visste ikke alltid hva jeg gjorde, men jeg visste at jeg måtte stå i det. Jeg har fått mange meldinger opp gjennom årene. Fra folk som sier at de turte å være seg selv fordi de så meg. Og det er det sterkeste jeg kan få høre.
Slag og hjertestans
I 2023 ble livet snudd på hodet. Først fikk Finn slag. Fingrene ble numne, synet svekket. For en blomsterkunstner kunne det ha endt i en eksistensiell krise.
– Jeg begynte å trene med en gang. Knappenåler, klyper, trapper. Jeg måtte få tilbake evnen til å bruke hendene. Og jeg klarte det. Ikke perfekt, men godt nok.
Senere samme år fikk ektemannen Knut hjertestans midt under et TV-opptak hjemme i stua.
– Han bare falt sammen. Jeg skrek: ring ambulansen! Jeg trodde jeg mistet ham. Men han ble reddet. Det føltes som et mirakel.
Paret har vært sammen i snart 40 år.
– Da jeg møtte Knut, hadde jeg ingenting. Nå har vi delt et helt liv. Det er ikke perfekt, men det er ekte.
Finn sliter fremdeles med synet etter sykdomsperioden og har ikke lenger førerkort.
– Det går greit. Vi har heldigvis gode venner som henter og bringer oss når vi skal noe, forteller han.
Les også: Sommerhytta 2025: Dette er deltakerne og endringene
Ikke pensjonist
Finn jobber fortsatt. Han holder foredrag, lager innhold for Interflora og Opplysningskontoret for blomster, samt deltar på små prosjekter for TV 2.
– Jeg jobber ikke mye. Men jeg jobber med mening – og det er det viktigste.
Han følger fortsatt med på trender, på unge stemmer, og på hva som rører seg i blomsterverden.
– Du må være dagsaktuell. Og når du ikke er det lenger, må du håndtere det. Det handler ikke om deg, det handler om tiden. Og det er helt greit.
Nå bor han og ektemannen store deler av året i det ærverdige huset i Åsgårdstrand. Hagen er Finns store glede, og inngangspartiet er viktigst.
– Det er det første folk ser. Da må det være blomstrende. Du trenger ikke dyre ting, bare noe som gir deg glede. Det kan være ildtopp, løkblomster eller stemor i en gammel gryte. Det viktigste er at det får vann og kjærlighet.
Vennskapet med Solveig Lindvig er et av de sterkeste båndene i Finns liv. Da vi møter ham hjemme, er det hun som går og fikser på puter og justerer blomster og hjelper til med å gjøre hjemmet klar til fotografering. Tidligere på morgenen har de ledd, småkjeklet og diskutert dekor – akkurat slik de alltid gjør.
Finn og Solveig har kjent hverandre nesten hele livet.
– Vi møttes som barn i Horten, da bestefaren min kjøpte blomster av farmoren til Finn, forteller Solveig.
Siden gikk de på samme skole, jobbet i samme butikk – og mistet aldri kontakten.
– Selv da han bodde i Oslo og vi ikke så hverandre så ofte, så ringte han. Finn har alltid vært sånn. Han følger opp. Han slipper deg ikke, sier hun og ser bort på bestevennen.
Les også: (+) Jeg gjorde det jeg kunne for å hjelpe en venninne. Sviket hennes vil jeg aldri glemme
Raus og klok venn
Hun beskriver ham som klok og alltid med omtanke for andre. – Han er ikke redd for å si ifra, men han er alltid raus.
– Jeg er ikke så flink med alt, men vennskap – det har jeg alltid tatt vare på, svarer Finn.
Nå bor de bare noen minutters kjøretur fra hverandre og har god kontakt.
– Vi møtes fort tre til fire ganger i uken. Det er bare sånn vi har det, smiler Finn.
Da han ble rammet av slag, var Solveig en av dem som forsto alvoret først.
– Han ringte meg tidlig om morgenen, men stemmen hans var så uklar at jeg måtte tyde det han sa. Det var skremmende. Jeg forsto at noe var veldig galt.
Les også: Forteller om tabben i NRK: – Det gikk litt i ball
En sekser
Når hele Norges «Blomster-Finn» ser tilbake på det livet han har levd så langt, er det med takknemlighet.
– Jeg har lekt med tanken: Hva om det skulle lages en film om livet mitt? Jeg måtte jo spilt meg selv. Ingen annen kunne gjort det rettferdig. Jeg hadde forlangt full balsamering og øks i åpningsscenen, skisserer han og ler rått.
Han tenker ofte på hva han ville sagt til en ung Finn, til gutten som trodde han var udødelig.
– Jeg ville sagt: «Jekk deg ned. Det ordner seg. Du trenger ikke storme så hardt.» Men samtidig, det var kanskje nettopp den kraften som fikk meg hit.
– Og hva om du skulle gitt et terningkast på livet ditt?
– Det blir en sekser! Det er kanskje blærete, men det er sant. Jeg har hatt motgang, ja. Men jeg har reist meg hver gang. Jeg har blitt elsket. Jeg har hatt betydning. Og jeg har aldri latt frykten stoppe meg.
Han smiler og lar blikket hvile over hagen.
– Jeg håper bare at jeg har gjort litt nytte for meg. At jeg har vært med på å gi folk mot til å være seg selv, avslutter han.
