– Det er vanskelig å prate om det
Vegard Ulvang synes fortsatt det er vanskelig å snakke om da broren Ketil forsvant under en joggetur og ikke ble funnet før åtte måneder senere.
Vegard Ulvang (61) ble Norges store helt under OL i Albertville i 1992. Skiløperen kom hjem med tre gull og ett sølv i bagasjen.
Selv om det er lenge siden karriereslutt, har 61-åringen ikke sluttet å gå på ski. Faktisk går han nesten hver dag ennå, og da han nylig var gjest i P2-programmet «Drivkraft», fortalte han at han hadde gått ti mil på ski helgen før.
I radioprogrammet kommer han og programleder Vegard Larsen (43) inn på mange ulike temaer, blant annet tragedien som rammet Vegard og Ulvang-familien året etter Albertville-OL.
– Det var krevende, det skal jeg ikke unnlate å fortelle. For dem som ikke vet det, så var det altså broren min som gikk gjennom isen på et fjellvann 13. oktober 1993.
Ketil Ulvang var to år eldre enn Vegard og jobbet blant annet som fysioterapeut og sekundant for det norske langrennslands-laget. Vegard var på treningsleir i Val Senales i Italia da han fikk beskjed om at storebroren ikke hadde kommet tilbake fra en jogge-tur i dårlig vær i Sør-Varanger.
– Jeg reiser hjem for å delta i letingen fordi jeg kjenner terrenget bedre enn noen. At han ikke er funnet, er uforståelig. Jeg forstår ikke hva som har skjedd, sa den da 30 år gamle Vegard til NTB gjennom sin trener Inge Bråten.
Les også: Øystein Pettersen: – Tiden med flokken betyr alt
Stor leteaksjon
Flere tusen mennesker lette etter Ketil i flere uker – uten resultat. Politiet var koblet inn, og 35 mennesker ble avhørt.
– Det ble en stor leteaksjon, finansiert fra hele landet. Jeg følte at hele landet sto på hodet, og dette sto jeg midt oppi før vi skulle gå OL på hjemmebane, forteller Vegard i «Drivkraft».
Stemmen hans brister når han snakker videre.
– Det er vanskelig å prate om det den dag i dag.
En måneds tid etter forsvinningen ble søket innstilt, og Vegard dro tilbake til langrennslandslaget og begynte å gå verdenscuprenn og forberede seg til OL. Da Vegard skulle avlegge Den olympiske ed under åpningsseremonien på Lillehammer 12. februar 1994, var storebroren fortsatt ikke funnet.
– Jeg går for Ketil i OL. Jeg vet at det er hans vilje, derfor satser jeg for fullt videre, fortalte han til VG.
Les også: (+) Jeg fant en bunke brev i bilen til mannen min. Innholdet endret alt
Mer enn en bror
I «Drivkraft» forteller Vegard at han er glad for at han hadde blitt 30 år og allerede hadde blitt erfaren med det massive medietrykket på 1990-tallet. I ettertid har han analysert og sett at han var godt rustet til å stå i en slik storm som han opplevde da broren forsvant.
– Jeg tror heller ikke at det var noen forklaring på at det kanskje ikke gikk så bra som jeg hadde håpet på på Lillehammer, det var mer at jeg hadde en rygg som hadde begynt å krangle. Jeg hadde begynt å bli litt sliten i hengslene. Jeg led av en prolaps i ryggen som gjorde den ene foten min litt svakere, så det var det som var årsaken til at jeg ikke gikk så fort som jeg hadde drømt om på Lillehammer, mener Vegard selv.
Fire måneder etter OL, og åtte måneder etter forsvinningen, ble søket etter Ketil Ulvang tatt opp igjen. Det ga umiddelbart resultater. Forsvarets helikopter oppdaget ham i et lite vann.
– Ketil var min viktigste støttespiller. Han var mer enn en bror for meg, fortalte Vegard til VG.
To dager etter at han ble funnet, kom Ketil Ulvangs sønn til verden.
