Atle Lie McGrath: – Hun er den første jeg vil ringe til

– Jeg var ganske langt nede mentalt på slutten av sesongen, forteller Atle Lie McGrath (25).

Den unge alpinisten, som sist vinter tok en sterk VM-sølvmedalje, forteller at utmattelsen satte seg både fysisk og psykisk.

– Jeg hadde dårlig motivasjon. Ikke sånn at jeg manglet livsgnist, men jeg var helt tom. Når du står i stress over så lang tid, blir det vanskelig å hente seg inn igjen.

Takknemlig

Når det stormer, har Atle støtte i en liten, men trygg heiagjeng: Mamma, pappa, broren og kjæresten Maud Brandtzæg.

– Hun er den første jeg vil ringe til, enten det har gått bra eller vært en tøff dag. Den støtten betyr alt. Det samme gjelder meldinger fra de nærmeste etter et renn, de betyr aller mest.

Selv om det ligger an til 250 reisedøgn denne sesongen, får likevel forholdet til Maud plass.

– Vi har blitt ganske gode på det nå. Man lærer hva som er viktig, og hvordan man håndterer de tøffeste periodene. Og den gjensynsgleden – den er skikkelig fin. Det er så verdt det.

Les også: Karoline Olsen: – Det er en oppgave jeg tar på alvor

Spøkte om forbannelse

Han ler når han forteller om kjæresten som trodde hun ga ham uflaks på ski.

– I sesongen 2023/2024 var hun på plass under tre renn, og jeg kjørte ut i alle. Så hun tullet med at hun var en forbannelse! Men da hun kom til Val d’Isère og jeg havnet på pallen, ble myten knust, humrer han. 

Hun klarte til og med å snike seg inn i målområdet.

– Jeg trodde jeg måtte hente henne, men plutselig var hun der og ble med opp på podiet. Det finnes faktisk bilder av det. Hun hadde sneket seg med på noen av lagbildene, og det var så gøy.

En annen sterk opplevelse kom under VM i Saalbach.

– Mamma, pappa og Maud var alle der. Å se dem etter sølvmedaljen, det var et av de beste øyeblikkene. Jeg kom bort til intervjuområdet, og i stedet for å få et kamera i ansiktet, så jeg dem. Det var veldig spesielt.

Les også: Rosell Utne Berge: – Jeg blir aldri lei av Stig-André

Var mye nervøs

Da det ble tid for sommerferie i år, prioriterte Atle det som gjør ham glad: ferie med kjæresten, og en tur til broren i Trondheim.

– Det er så viktig å være med folk som tar meg for den jeg er – ikke bare som alpinisten.

Etter fjorårets sesong har han også jobbet med å hente tilbake overskuddet og gleden.

– Jeg kjenner ikke mye på frykt, men jeg var ekstremt nervøs i år. Så mye at jeg til slutt ble lei. Det tærer på mer enn man tror, sa Atle på alpinlandslagets kickoff tidligere i år.

Å ha andre som forstår presset har også vært viktig.

– Jeg og Timon (Haugan) og Sander (Steen Olsen) har vært gjennom mye sammen. Det gjør at man bonder på en helt spesiell måte.

Les også: (+) Jeg flyttet ut, men ingenting ble som jeg hadde tenkt

Vil finne balansen

Denne sesongen har Atle store mål, men også et tydeligere fokus på å ta vare på seg selv.

– Jeg jobber med å finne balansen. Det skal ikke være fem måneder med bare stress. Jeg må kunne slappe av også.

Kanskje er det nettopp det han har lært aller mest av.

– Det er ikke alltid de største seirene som setter dypest spor. Noen ganger er det å stå i motgangen, hente seg inn igjen og være ærlig med seg selv som krever mest mot.