NRK-Morten sto frem med sin ukjente side. Ble forbløffet over støtten

NRK-reporteren har 70 kjoler. De gir alle sine ­lykkestunder.

– Er jeg utslått og nedfor en dag kan jeg finne frem til den flotteste kjolen jeg har, og så har jeg ingen dårlig dag lenger.

For Morten Karlsen (60) sine flere tusen Facebook-venner ble det tydelig at den profilerte NRK-reporteren hadde fått nok en fiks idé. Denne vinteren ble stadig flere bilder postet av ham selv, i fargerike kjoler og skjørt.

Jo da, man hadde sett hundrevis av bilder av ham halsende på sykkel vinterstid inne i Bymarka i Trondheim. Eller fått nyss om at nok en drone og nok en radiostyrt bil var innkjøpt. Fyren var kjent for å gå all-in. Men dette?

Innestengt i 40 år

– Jeg var i slutten av tenårene da lysten til å kle på seg kjoler kom. Men normene i sam­funnet har vært for strenge til at det kunne skje. Mine partnere har alle visst at jeg likte å gå i dameklær, som jeg ­gjorde sånn fem minutter i måneden.

Men så skjedde det noe dramatisk som førte til at Morten endelig kunne boltre seg i dameplagg. Han fikk en alvorlig sykdom.

I 2021 fikk NRK-reporteren, som hadde blitt kjent i Trøndelag for å være høyt og lavt med mikrofonen, en svært nedslående diagnose: Parkinson. En svak skjelving på den ene hånda avslører sykdommen.

Morten beskriver et vedvarende og plagsomt tankekjør inne i hodet som følge av diagnosen. Kunne han fortsette å jobbe, hvordan skulle livet bli, hva med alle aktivitetene han holdt på med?

Han fikk hjelp av medisiner. Og her slår en litt underlig ting inn; medisinene hadde ­bivirkninger, som skulle føre ham i en ny – og ønsket – retning. De demper impulskontrollen. Og det var akkurat det han trengte for å komme ut av klesskapet. 

Men journalisten var jo ­nybegynner i kjole utendørs. Selv om han hadde øvelse i å gå i kjoler i all hemmelighet innomhus gjennom flere tiår. Og ute på landet, der han har hytte, pleide han å gå ut i ­nattens beskyttende mørke, i kjoler og skjørt.

– I starten hadde jeg hjertet langt opp i halsen. Jeg hadde aldri tenkt meg at jeg skulle gå innom Rema’n i kjole for å handle for eksempel, heller aldri at jeg skulle kjøre rundt i NRK-bilen på jobb med kjole. Nei, det var utenkelig!

Sosiale medier hjalp 

Morten prøve-postet enkelt­bilder av seg selv i kjoler og skjørt på Facebook og Instagram. Mange rykket nok litt til da stadig større mengder bilder ble offentliggjort. Publikum visste jo at han kunne være mer enn alminnelig lidenskapelig på sitt vis. Han testet også reaksjonen hos ­enkelte bekjentskaper. Sosiale medier skulle vise seg å bli en hjelpende hånd.

– Jeg har nesten 4000 venner på Facebook, og fikk en kolossal støtte, litt uventet. Voldsomt mange – over tusen – kommenterte at «dette er bra for mangfoldet, for de som er litt annerledes». Alt i alt har jeg fått to-tre negative kommentarer. Jeg tror dette handler om at når jeg poster bilder, så skriver mine venner og støttespillere raskt, noe som er av positiv karakter. Det gjør det vanskeligere for dem som er negative. Én av dem svarte jeg slik: 1800-tallet ringte og spurte etter deg!

Mange gir tilbakemeldingen at han, som profilert ­reporter i NRK Trøndelag, tar kampen for mange andre. 

– I dag ser jeg bare fordeler med det, nå har jeg fått det handlingsrommet som jeg trenger.

Les også: – Han hadde hatt et forhold på si som jeg ikke visste om

Blomster, blonder, bling

I klesskapet til Morten bugner det i alle farger og fasonger. Han innrømmer det – han har gått litt bananas i butikkene. Hans nye åpenhet åpnet for å legge igjen mer penger i byens butikker.

– Se, her inne henger de lange og der henger de litt kortere. Ha ha, når jeg og kona får ­besøk så vil mannen i parforholdet se på stereoanlegget mitt, og dama vil se kjolene.

Han plukker også frem sko med litt bling på, de brukes kun hjemme. Det er grenser for hva han viser frem offentlig.

– Det langsiktige målet mitt ble at jeg skulle feire min egen 60-årsdag i kjole. At venner og familie skulle føle seg fortrolig med dette.

Det var ikke selvsagt at kona hans ville synes det var greit å gå hånd i hånd med en ektemann i kvinneklær.

– Kona mi sier det sånn: Disse medisinene du går på er det noen som blir stoffavhengig av, noen blir hekta på gambling, noen får et alkoholproblem eller rammes av kjøpegalskap; da er kjoler langt å foretrekke. Men hun begrenser meg innimellom. Siden jeg er en type som ikke gjør noen ting halvveis, lar jeg henne si ja til kjolekjøp og Facebook-poster før jeg gjør noe som helst.

Og hvis de skal i teater, ­eller spise på restaurant, får Morten straks beskjeden «du skal gå i bukse i kveld»!

Kan gå en uke uten å ha på bukse

Men ellers støver visst buksene hans ned i klesskapet vi kikker inn i.

– Jeg går så lite i bukse som jeg bare kan, jeg kan gå i ei hel uke uten å ha på bukse en ­eneste gang. For kjoler finnes det til alle slags sammenhenger.

Også på hytta som stadig trenger vedlikehold, finner han en kjole som står til jobben. Mye lettere å ta på og ha på, mener han.

Nå må reporteren, som snart skal på jobb, finne dagens antrekk. Han har avtalt intervju et grisgrendt sted i Trøndelag, han skal møte en bonde vedrørende jordbruksoppgjøret. Passende antrekk: en ujålet dongerikjole. 

– Har du snakket med bonden om at du kommer slik, litt utradisjonelt, antrukket?

– Nei, jeg pleier jo ikke å si fra til noen om hva jeg har på meg. Men nå har jeg sagt ifra om hvorfor dere følger med i bilen, så da vet han litt om det. Det hender jeg spøker med at NRK har fått et nytt klesreglement når jeg er ute på jobb, det får folk til å flire.

Reporter Karlsen måtte ta en prat med sin sjef i NRK Trøndelag da det ble klart for alle at en uvanlig transformasjon var i ferd med å skje. Sjefen understreket at så lenge han ikke står i veien for intervjuet, er det greit.

– Men kan det skje, at du faktisk står i veien for intervjuet? Ved at du bryter med konvensjonene?

– Jeg var redd for det, men etter rundt 50 intervjuer i kjole så opplever jeg dette aldri som problematisk. Og enkelte forventer faktisk at jeg kommer i kjole, de sier dette eksplisitt på forhånd. Men, når jeg skal møte noen som har opplevd noe fælt, noe traumatisk, stiller det seg annerledes. Da er det på med bukse.

Vel fremme på Wollan gård i Trøndelag, går reporter Karlsen direkte på lufta med bonden Kjell Joar Sunnset. Med allværsjakke over den lange blå kjolen. Inne i fjøset står melkekyrne. Bonden prater om at økonomien blir stadig strammere. «Vi må huske på at vi må ha mat minst tre ganger om døgnet, og at det er best om den produseres i Norge», sier bonden.

Vi smetter inn et spørsmål til bonden Kjell Joar Sunnset.

– Hvilke tanker gjør du deg rundt journalistens bekledning?

– Nei, det må da være helt greit, hans åpenhet rundt dette, det er jo kjempepositivt at han har funnet sin måte å takle sykdommen på. Han fortalte meg litt om det. Jeg har ingen fordommer mot dette, jeg.

Les også (+): Jeg sa Peder skulle flytte inn og datteren min gikk helt i vranglås

Pappa gjør mye tullete

Morten og kona har to voksne barn på hver sin kant. Sønnen hans uttrykte det enkelt slik:

– Han sa «Han pappa gjør mye tullete, det er aldri godt å vite hva han finner på». Dermed parkerte han dette. Dattera mi på 27, som er sykepleier, synes det er strålende at pappaen får bukt med tankekjøret rundt sykdommen.

Dessuten synes far og datter at det artig å handle kjoler sammen. Datteren er med på å velge ut kjoler. Men hun er ikke den eneste av kvinnekjønn som medvirker.

– De som jobber i butikkene synes det er kjempeartig å hjelpe en mann. Det er virkelig et mangfold i prøverom­mene, altså. 

Nabokona kom over en dag med et design-skjørt hun ikke lenger brukte. Morten henter frem det prydelige skjørtet, et plagg til festbruk. Og 60-åringen trenger et godt utvalg; det hender han skifter flere ganger om dagen, og da han reiste til et journalist-­seminar i vinter, var bagen fylt opp med så mange kjoler at det kunne imponere hvem som helst av de kvinnelige kollegene.

– Jeg vet jo ikke hvordan ­situasjonen er om noen få år. Derfor gjør jeg det jeg har lyst til nå! Jeg leker meg mer enn noen gang. Kjøper fjernstyrt bil, eller ny drone, om jeg har lyst til det. Nå skal jeg ha det morsomt i livet, slik at ikke tunge tanker får prege meg.

Hvilken fil?

Det er fristende å tenke at mannen som er kledd som en dame i de fleste timene i døgnet, har skiftet fil.

– Men nei, jeg er ikke trans, jeg er ikke drag, derfor er parykk og løspupper uaktuelt. Jeg er hundre prosent helt vanlig mann som ikke barberer bryst eller legger. Og har skjegg.

Medisinen frigjør ham altså fra tvangsreima på et vis, den som holder oss i tømme, når vi egentlig har lyst til å gå vår egen vei.

– Jeg begynte å føle meg fri til å gå ut sånn, fordi jeg tenkte: Hva er det verste som kan skje da? Jo, folk kan komme med ufine kommentarer. Ok, den sjansen tar jeg.

Når han poserer for fotografen, i kjole og sølvskimrende sko, gir det Morten en form for lykkefølelse.

– Det skjer antageligvis noe kjemisk i hjernen, et dopamin-rush, og dypest sett handler det om at jeg kan skifte til fem ulike kjoler, foran en fotograf, uten å nøle. Uten å bli møtt med fordømmelse. Da dere kom hjem til meg tidligere i dag, hadde jeg vondt i hodet og formen var så dårlig at jeg vurderte å avlyse. Men hva skjedde? Jo, kjoleskift ga meg lykkefølelse.

Og nå er skapet sprengfullt hjemme hos NRK Trøndelags mest profilerte reporter for tida. Forresten, den ultimate kjolen mangler.

– Ha ha, det er faktisk to kjoler som mangler i skapet. Jeg skal kjøpe en brudekjole, og det skal være bare på gøy, altså. Og så vil jeg ha en ordentlig ballkjole, en sånn litt voldsom sak.

Og mannen på 60 har endelig lært å tre bena inn i en strømpebukse, uten å rive den i stykker.

– På Cubus fikk jeg lært alt om strømpebukser. De ansatte syntes det var artig å vise meg, men jeg tror nok at de også gjerne ville vise at de tolererer mangfold.

Og 60-årsdagen tidligere i år? Bursdagsbarnet hadde selv med tre kjole-antrekk. Så fikk han seks kjoler i gave. Det ble ni kjoleskift på den store kvelden. Mission completed!