Jeg sa Peder skulle flytte inn og datteren min gikk helt i vranglås

Jeg møtte Peder for syv år siden, og allerede ett år senere bestemte vi oss for å flytte sammen og gifte oss. Datteren min, Maria, ble nærmest hysterisk da jeg sa at jeg ønsket å satse på Peder, og at han i første omgang kom til å flytte inn til oss. 

Etter skilsmissen fra hennes far noen år tidligere hadde jeg slitt med å hanskes med henne. 

Jeg regnet med at det ville gå lettere å møte disse utfordringene når vi var to voksne. 

Sønnen min bodde hos faren sin, noe vi mente var den beste løsningen for alle parter den gangen vi ble skilt.

Maria har alltid vært munnrapp og har sagt sin mening rett ut. Men jeg ante virkelig ikke at hun var i stand til å hate Peder så intenst som det viste seg at hun gjorde. 

Når han kom på besøk, forsvant hun gjerne inn på rommet sitt, og da det ble snakk om at han skulle flytte inn, satte hun seg fullstendig på bakbena.

Maria fikk ofte viljen sin, men denne gangen ville jeg ikke gi meg. 

Peder og jeg gikk mange runder med oss selv når det gjaldt Marias motstand. Vi var usikre på om vi ville utsette forholdet vårt for Marias motvilje, eller om vi skulle vente noen år. 

Men til slutt valgte vi å gjøre det vi i utgangspunktet ønsket, ikke minst fordi Peder hadde en voksen datter og hadde vært gjennom en vanskelig tenåringstid med henne. Det gjorde ham godt rustet til å møte utfordringene, tenkte vi.

Maria markerte seg med det samme Peder kom flyttende. 

Hun var avvisende og kom straks med spydige bemerkninger om at tingene hans ikke passet inn i hjemmet vårt. Hun la ikke skjul på at hun ønsket ham dit pepper’n gror. 

Prøvde han å snakke ordentlig til henne, fikk han beskjed om at han ikke hadde noe med henne å gjøre. 

Peder prøvde virkelig å være imøtekommende, han var tålmodig og han klarte fint å la henne være når det blåste som verst rundt oss. Han hadde ingen behov for å markere seg, og det var nok en god strategi.

Etter noen måneder kjente han imidlertid at det tok på å leve så tett med Maria. 

Hun hadde så mye energi til å krangle om små bagateller, og for oss som hadde vært på jobben en hel dag, ble det utmattende. 

Peder jobbet ofte overtid for å slippe å komme hjem til en sur Maria. Det tæret på oss alle, og jeg fryktet at Peder kom til å gi opp og flytte ut igjen.

Les også (+): Jeg trodde jeg gjorde det beste for datteren min. I dag ser jeg at jeg burde tatt tak i problemet allerede da hun var ung

Fikk klar beskjed

Heldigvis hadde Peder helt andre planer. Han gjorde som hans ekskone en gang hadde gjort da de slet med sin egen datter. Han bestilte time hos en familierådgiver.

– Nå tar vi dette ved roten en gang for alle, sa han og la til at det kom til å bli Maria og han som skulle dit.

Maria sa at hun ikke ville dra dit, men da kom jeg på banen og sa at hun i så fall ikke kunne regne med økonomisk hjelp fra oss til å være utvekslingsstudent på videregående. 

Jeg visste at jeg traff et ømt punkt, for hun hadde planlagt dette og gledet seg enormt til ett år i England. Det var nok det som gjorde at Maria ble med på den første terapitimen. 

Men det viste seg at hun der fikk mulighet til å sette ord på følelser og tanker. Jeg var veldig nysgjerrig på hva som ble sagt, men Peder holdt sitt ord om at dette var noe som skulle forbli mellom ham og Maria. 

Og det viktigste var at noe endret seg.

Maria oppførte seg snart annerledes, og jeg merket at hun lyttet til hva Peder sa og tok mer kontakt med ham i hverdagen. Tonen dem imellom vitnet om at de hadde funnet en respektfull måte å forholde seg til hverandre på.

Endelig fant Peder og jeg ut at tiden var inne for giftermålet vi hadde planlagt.

Og nå ble Maria en del av dette. Hun ble med på å planlegge. Hun lagde blomsterdekorasjonen til middagen vi inviterte våre nærmeste til, og hun bakte to kaker. 

Det var hennes måte å si at hun aksepterte situasjonen.

Jeg vet det ville ha gått hardt utover forholdet mellom Peder og meg hvis han ikke hadde grepet inn. 

Denne helgen har mannen min Peder og jeg hjulpet Maria  med flyttingen til Oslo. Hun har fått den jobben hun ønsket seg, og gleder seg til å begynne der om et par uker. 

Hun er fast bestemt på å jobbe i et par år før hun setter i gang med studiene. Flere av venninnene hennes bor alle­rede i Oslo, så hun er full av glad forventning. 

Peder og jeg støtter henne på alle måter, og vi har gitt henne et tilskudd slik at hun kan skaffe seg det viktigste til den lille hybelen hun har leid.

Hun har takket oss flere ganger. Det er så godt å se at hun kan klemme Peder og gi tydelig uttrykk for at hun setter pris på det han gjør for henne.

Nå er det en ny tid for oss alle. Maria skal stå på egne ben, og det er tydelig at hun føler det trygt å ha både Peders og min støtte i ryggen. 

Det kunne like godt ha endt med at hun flyttet hjemmefra i sinne. 

Og det hadde gitt et mye dårligere utgangspunkt for den voksne tilværelsen som venter henne.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller