Louise (49) kapret hjertet til Marcus (29): – Det verste har vært alt det usagte

Lotte (65) er gift med Henrik (53)

Lotte Perschke er pensjonist, tidligere ansatt innen planlegging og ledelse, blant annet i Flyvåpenet. Gift med Henrik, som arbeider i produksjonen hos Danish Crown. Mor til to ­sønner på 43 og 38 år, og bonusmor til en sønn på 26 år og en datter på 24 år. Bor i Vojens, Sønderjylland sør i Danmark.

– Jeg var 45 år da jeg møtte mannen min, Henrik. Vi ble introdusert gjennom eksmannen min, siden Henrik var en del av vennekretsen hans. Den gangen var Henrik 33 år, og vi hadde begge barn fra tidligere forhold. Forskjellen var bare at mine sønner allerede var voksne, 18 og 23 år gamle, mens hans barn bare var fire og fem år. Ingen av oss hadde tidligere vært i et forhold med så stor aldersforskjell – og slett ikke der kvinnen var den eldste. Men det var kjærlighet ved første blikk, og i år kan vi feire 20 år sammen.

– I begynnelsen møtte vi noen fordommer fra venner. Noen spådde at forholdet vårt ikke kom til å vare i mer enn tre måneder, andre mente Henrik bare var ute etter pengene mine, og enkelte mente til og med at han måtte ha et morskompleks. Vi lot oss ikke knekke av de sårende kommentarene, men de var selvsagt irriterende. Jeg tenkte ­naturligvis også over hva det ville bety at jeg var 12 år eldre enn ham. Til syvende og sist betydde kjærligheten vår mest, og da spilte det ingen rolle hvem av oss som var født først.

Henrik er bare ti år eldre enn min eldste sønn. Barna mine tok det fint, men Henriks bror var mer skeptisk. Det ble aldri sagt rett ut, men jeg merket at han ikke syntes dette var noen god idé. Kanskje tenkte han at Henrik kom til å brenne seg – for hva skulle vel en voksen kvinne med en ung mann?

– Noe av det jeg tenkte mest på, var at Henrik hadde små barn. Det betydde jo at jeg måtte begynne litt på nytt, samtidig som mine egne barn allerede var flyttet hjemmefra. Heldigvis viste bekymringene mine seg å være helt unødvendige. Det gikk overraskende fint å flytte sammen, også med barn i huset. Henrik tok seg av oppdragelsen, og jeg blandet meg ikke inn eller forsøkte å være mor for barna hans.

– Det er viktig å gi hverandre rom til å være der man er i ­livet. Jeg kan ikke irritere meg over at han fortsatt liker å gå ut eller trenger en guttekveld iblant, eller forvente at han skal være på samme sted i livet som meg, med mine tolv ekstra år med livserfaring. Hadde jeg gjort det, ville forholdet vårt vært dømt til å mislykkes.

– En stor fordel er at Henrik holder meg ung. Jeg kan rett og slett ikke tillate meg å forfalle – hverken fysisk eller mentalt – og det er jeg takknemlig for. Jeg føler meg heller ikke som en på 65 år. Samtidig har jeg alltid tenkt at Henrik er litt av en gammel sjel. Han elsker danseband­musikk, har mange venner på min alder og kan være ganske gammeldags i holdningene sine – så på den måten møtes vi litt på midten.

– Jeg har venninner som er alt fra 45 til 75 år, men når det er sagt, tror jeg ikke at jeg kunne vært sammen med en mann på min egen alder igjen. Jeg synes rett og slett mange menn på min alder begynner å bli litt gamle før tiden.

– Mitt råd til andre som forelsker seg i en yngre mann, er: Kast dere ut i det – men tenk dere godt om. Dere kan være på ulike steder i livet og ha forskjellige interesser, og det må man være villig til å akseptere uten å dømme.

Louise (49) er kjæreste med Marcus (29)

Louise Lywood er helsesykepleier, tidligere helsesøster, og kjæreste med Marcus, som er verkstedsjef. Mor til to sønner på 17 og 20 år. Bor i Herlev som ligger utenfor København.

– Marcus og jeg møttes da jeg var 42 år og han 22. Jeg hadde blitt skilt etter 16 år og meldt meg inn i en Facebook-gruppe for single. Marcus reagerte på innlegget mitt og spurte om vi skulle gå på date. Først takket jeg nei, men han ga seg ikke, og jeg tenkte at det kunne være hyggelig med litt moro og spenning med en ung fyr. Et forhold hadde jeg derimot på ingen måte i tankene.

– Vår første date var på et utested med pizza og bobler. Det ble svært romantisk, og etter noen måneders dating måtte jeg innse at det var noe helt spesielt med forholdet vårt, selv om vi befant oss på ulike steder i livet: Jeg var etablert, hadde en god jobb, barn og et tidligere ekteskap bak meg, mens han var ungkar og lærling som mekaniker. Men vi passet bare så godt sammen, hadde flere felles ­interesser og det samme høye energinivået.

– Jeg var veldig forelsket, men bar samtidig på mange tanker. Blant annet om aldersforskjellen. Det innebar at jeg måtte begynne på nytt med små barn – mine egne barn var ti og 13 år – for tenk om Marcus ønsket seg barn? Heldigvis hadde han aldri ønsket seg det, og jeg måtte også innrømme overfor ham at jeg ikke orket tanken på å begynne helt på nytt igjen når det gjaldt barn.

– Vennene mine tok godt imot oss som et par. De fleste møtte det med åpne armer og spøkte med aldersforskjellen. Jeg har ofte blitt kalt cougar (en voksen kvinne som er sammen med en yngre mann), og vi tuller med at jeg var 20 år da Marcus ble født, og at jeg gikk på byen mens han gikk med bleier. Det synes både Marcus og jeg er morsomt.

– Det verste har vært alt det usagte. Det har jeg merket, blant annet fra familien min. Jeg tror de i starten tenkte: Hva i all verden skal jeg med en så ung fyr? De trodde nok at det bare var en fase. Det lå en forventning – både hos familie, venner og meg selv – om at dette nok bare var en forbigående forelskelse som ikke kom til å vare mer enn et par måneder.

– Marcus er bare ni år eldre enn sønnen min, som den ­gangen var 13 år. Sønnen min syntes det var flaut at jeg ble sammen med en så ung fyr. Men i dag har han og Marcus stor glede av hverandre. Marcus blir aldri noen farsfigur for sønnene mine, men de snakker samme språk, og han forstår kanskje bedre enn meg hvor de er i livet – han er litt som en morsom kompis som de kan kose seg sammen med.

– Vi flyttet sammen, men det varte ikke mer enn et halvt år. Det var vanskelig å finne en god rollefordeling med barn annenhver uke og ulike forventninger til hvordan livet skulle leves. Vi flyttet derfor fra hverandre igjen og har funnet ut at det passer bedre for oss å være kjærester uten å bo sammen.

– Min største bekymring var hva andre tenkte når de så oss sammen. Jeg var særlig redd for at noen skulle tro at vi var mor og sønn. Eller at han en dag ville bli lei av meg og finne ut at han likevel ønsket seg barn. Men i dag tenker jeg ikke på det lenger.

– Marcus har et høyt energinivå som passer mitt. Vi kan gjøre alle de ville og morsomme tingene sammen: kjøre motorsykkel, dra på båtturer, kjøre raske biler og gå på fest. Jeg opplever ofte at menn på min egen alder er mer satt og mindre spontane.

– Den største ulempen er at vi aldri får den samme livs­erfaringen. Jeg vil alltid ha 20 år mer bak meg. Det merkes for eksempel når vi diskuterer. Da kan jeg oppleve at han argumenterer på en mer umoden måte, og tidligere kunne han bli redd for at vi skulle gå fra hverandre bare fordi vi var uenige. Slik er det ikke lenger, men jeg kjenner det igjen fra meg selv da jeg var yngre.

– Mitt råd til andre er derfor å akseptere at dere alltid vil ha ulik livserfaring. Fokuser på det som gjør deg lykkelig, og grip kjærligheten når den viser seg. Da spiller det ingen rolle hva andre måtte mene.

Sylva (66) er gift med Peter (58)

Sylva Iversen er pedagog. Gift med Peter, som arbeider som truckfører. Mor til fire sønner på 37, 39, 45 og 48 år, og bonusmor til to sønner på 30 og 33 år. Bor i Hjordkær i Sør-Jylland.

– Jeg møtte Peter på en busstur på vei til et seminar i Stockholm. Jeg var gift og hadde absolutt ingen planer om å finne en ny mann. Førsteinntrykket mitt var at han fremsto som skikkelig irriterende – hele veien gjennom Sverige satt han og smilte og så på meg, og jeg tenkte: «Hva i all verden feiler det ham?» På hjemveien kom vi imidlertid i prat, og det viste seg at han var en veldig hyggelig og spennende mann. Men altfor ung. Jeg var 46 år, og han var 38 – og hadde barn på åtte og elleve år, mens mine sønner var voksne. Min eldste sønn var bare ti år yngre enn ham – det var jo nesten kriminelt.

– Jeg klarte ikke å få den spennende unge mannen ut av hodet. Vi innledet et hemmelig forhold, og jeg var hodestups forelsket. Det var ingen vei utenom, og jeg flyttet fra mannen min og inn hos Peter, som var skilt. Plutselig betydde ikke de åtte årene mellom oss noe, for vi hadde en helt spesiell kjemi som jeg aldri hadde opplevd før.

– I starten kunne jeg likevel føle at forholdet vårt var litt skjevt. At Peter ble for underdanig og hadde lett for å føye meg, for eksempel i disku­sjoner. Det måtte jeg be ham slutte med. For det er viktig at man er likeverdige, selv om den ene er eldre og naturlig nok har mer livserfaring.

– De fleste tok godt imot at jeg fant kjærligheten med en yngre mann. Men jeg tror ikke de regnet med at forholdet ville vare. Både fordi jeg bare hadde kjent Peter i 14 dager da jeg forlot mann og barn, og på grunn av aldersforskjellen. Jeg hadde heldigvis full støtte fra en venninne, som lovet å stille opp med en skulder å gråte på dersom forholdet tok slutt. Jeg hadde imidlertid én venninne som ble sjalu over at jeg var nyforelsket og kanskje litt fjollete. Jeg tror det var vanskelig for henne å akseptere, fordi hun selv var i et forhold med en eldre mann som ikke fungerte særlig godt. Det kostet oss vennskapet.

– En av fordelene med en yngre mann er at han er full av energi. Jeg er overbevist om at det bidrar til å holde meg ung. Vi kjører motorsykkel, drar på motorsykkeltreff og reiser mye. Men viktigst av alt er at vi har det moro sammen – det betyr mer enn hvor stor aldersforskjellen er. Vi er ­flinke til å kose oss og spiller brettspill hver dag før Peter drar på kveldsvakt. Til tross for omstendighetene har vi klart å skape en ekte storfamilie, og huset er ofte fullt av våre seks barn til sammen. Nå har det også kommet åtte barnebarn, og det setter vi stor pris på.

– Peter har iblant litt mer energi enn meg. Det kan være litt vanskelig å akseptere. Han liker å feste og være sent oppe, og da merker jeg godt at jeg er åtte år eldre og ikke alltid har de samme behovene.

– Mitt beste råd er at du ikke skal prøve å være mor. Eller forsøke å forandre ham. Det må være et likeverdig forhold, der begge har rett til egne meninger, uansett livserfaring. Til syvende og sist er alderen underordnet. Det viktigste er kjærligheten og kjemien.