Herdis og Thorhallur var 21 og 19 da de møttes: – Han sa at jeg hadde kapret slektens prinsesse

Thorhallur og jeg har vært på en lang reise sammen. Vi snakket om det over en kaffekopp i dag morges – om hvordan vi med tiden har lært å forstå oss selv og hverandre. I dag har vi tillit til at den andre gjør så godt den kan. 

– Vi har lært å forstå oss selv og hverandre. I dag har vi tillit til at den andre gjør så godt den kan, sier Herdis Palsdottir.

Herdis (75) og Thorhallur (73) er foreldrene til Dora, Björg og Svava Thorhallsdottir. Standupkomikeren Dora og kunstneren Björg, som mange kjenner fra før, har tidligere snakket om at den reisen, som særlig moren har vært på, har betydd mye for deres egen menneskelige utvikling. 

– Det at Herdis har vært modig på mange områder i livet, har fått positive ringvirkninger for hele familien, sier Thorhallur, som kapret drømmedama mens han fortsatt var i tenårene. Hun var 21, han var 19.   

Bryllupsdag i desember 

Det er julestemning i leiligheten på Bygdøy i Oslo. Herdis tenner adventslys og serverer varm eplekake. Thorhallur byr på kaffe fra presskanne. Den 10. desember feiret paret 53 års bryllupsdag.

– Vi hadde dobbeltbryllup på Island – med broren min og hans kone, men de er dessverre skilt nå. Broren til Thorhallur var prest, og jeg hadde mammas gamle brudekjole, forteller Herdis. 

For over 50 år siden var Herdis opptatt av å gjøre det hun trodde at andre forventet av henne. I dag tar 75-åringen seg selv på alvor i mye større grad.

– Jeg opplever at Herdis som sitter her i dag, er en ganske annen enn hun som giftet seg for 53 år siden, sier hun.

Les også: (+) Min mann nekter å rydde og ba meg flytte om jeg ikke er fornøyd

Mistet kone og fire barn

Ektemannen nikker. Også han har endret seg, og han er tydelig på at Herdis har vært god å ha ved sin side. Thorhallur tar en slurk kaffe og forteller at moren hans hadde syv søsken. Fire av dem mistet livet i tuberkulose. Moren hennes, altså Thorhallurs mormor, døde også sammen med et av barna. 

– Morfar var en sterk mann, som jobbet som kaptein. Jeg har skjønt at han var en mann av få ord, og etter at han mistet kona og halvparten av barneflokken, snakket han enda mindre enn før. Moren min var farget av oppveksten, så hjemme hos oss snakket vi bare når vi trengte å si noe. Det var lite tull og fjas, men vi så hverandre i øynene og ga hverandre anerkjennende nikk og klapp på skulderen, sier 73-åringen. 

Så møtte Thorhallur Herdis, som han beskriver som full av liv og humor, med en egen evne til å fortelle historier og sette ting i perspektiv. 

– Det var helt nytt for meg, sier han og ler hjertelig. 

Herdis sier at de hadde et bilde av en hund og en katt hengende på veggen i Lommedalen i Bærum, der de bodde i 25 år mens barna var små. På bildet sto det «It's because we are so different we have so much to share».

Kom nærmere hverandre

Det at de var så ulike, gjorde at de levde livene sine nokså parallelt i mange år, ifølge Thorhallur. Herdis som barnehagelærer, og han som ingeniør. Men da hun tidlig på 80-tallet begynte å studere spesialpedagogikk og deltok i et forskningsprosjekt om barns språkutvikling, skjedde det noe.

– Det oppsto en ny type dialog mellom oss. Herdis kom med så mange gullkorn fra studiene og forskningen. Vi begynte å gå kveldsturer med hunden, alene, mens Dora og Björg passet Svava. Vi reflekterte over livet og kom nærmere hverandre. Det var som om vi skapte oss en ny felles plattform, sier trebarnsfaren og sender kona et kjærlig blikk. 

Selv vokste han opp i en tid der det var forskjell på fruen og herren i huset, som han sier. Det å leve sitt voksne liv sammen med en engasjert og modig kvinne og tre døtre, som vet hva de vil, har også bidratt til å endre ham, tror Thorhallur.

Herdis smiler. Hun forteller at Thorhallurs eneste krav da de skaffet seg hund, var at det ikke skulle være en tispe. 

– Han orket ikke enda en med løpetid, sier Herdis og ler så latteren fyller hele stua. 

Hvis du har hørt Björg skrattle på TV eller kanskje i sosiale medier og lurt på hvor latteren kommer fra, trenger du ikke å lure lenger. 

Les også: – For meg hører ikke alkohol og barn sammen

En trygg havn

Både Dora og Björg har snakket i mediene om livskriser de har gjennomgått. Blant annet har Doras ektemann vært kreftsyk og mistet stemmen etter en operasjon. Hun har snakket om den vanskelige pårørenderollen – og også om skam knyttet til demenssykdom. Eksen, som hun har to barn sammen med, ble rammet av demens i 50-årene.

Björg har åpnet opp om seksuelle overgrep, ektemannens død og tilværelsen som alenemor.

– Hvordan har dere som foreldre taklet at de voksne barna har gjennomgått store kriser? 

– Vi er takknemlige for at døtrene våre har valgt å være åpne med oss om hva de har opplevd. Dette har skapt enda større nærhet mellom oss. Når det er sagt, er det selvfølgelig aldri lett å se barn du elsker stå i dype kriser, svarer Herdis.   

Trebarnsmoren tror det har vært avgjørende at hun og Thorhallur har tatt vare på seg selv midt oppi alt, samtidig som de har vært tett på døtrene når de har hatt det vanskelig.

– Vi har trengt å ta vare på våre følelser også. Det har gjort det lettere for Thorhallur og meg å tåle og romme alt det barna har stått i. Vi har vært bevisste på å tillate jentene å ha de reaksjonene krisene har medført. Da Dora kom hjem og fortalte at hun skulle flytte fra barnas far, var det viktig for oss å være en trygg havn. Det var ikke vår oppgave å definere, mene noe eller dømme. Hun trengte å bli møtt med ubetinget kjærlighet, sier Herdis. 

Sammen i motgang

Da Björgs ektemann døde, flyttet hun og sønnen Tolli, som var to år gammel den gangen, inn hos Herdis og Thorhallur.

– Herdis ga Björg terapi, mens jeg gikk tur med barnebarnet, forteller Thorhallur.

Herdis er utdannet familieterapeut ved Kempler Instituttet, som den gang ble ledet av Jesper Juul, i Danmark.

«Toll»-Steffen (61): – Ble kastet ut av bar

– Vi har levd sammen med barna, og barnebarna, i motgangen. Vi har vært opptatt av å være en ikke-dømmende og trygg havn. Det er tross alt av feilene våre vi lærer, og vi vil ha tillit til at de finner sin vei i livet, sier Herdis. 

Trebarnsforeldrene sier at de selv også har opplevd flere utfordringer og kriser i livet, noe de har vært åpne med døtrene om. Det at de ikke prøver å fremstå som feilfrie selv, har nok gjort det enklere for barna å være åpne og ærlige med dem, tror Herdis. 

Les også: Familieterapeut Dora Thorhallsdottir: – Ta denne praten før jul

Flyttet til Malaysia 

Trebarnsmoren trekker frem to år i døtrenes barndom. To spesielt viktige år, som hun mener ga barna en ekstra styrke. Thorhallur fikk tilbud om å være prosjektleder for Det Norske Veritas i Malaysia, noe som endte med at hele familien flyttet til Asia. Herdis opplevde at barna fikk en boost da de bodde utenlands, som de har tatt med seg videre i livet. 

– Lærerne var kritiske til at vi skulle ta barna ut av den norske skolen, men jeg skjønte snart at det var det beste som kunne skjedd. Jentene begynte på en internasjonal skole og ble både språksterke og sterkere i seg selv, forteller Herdis engasjert. 

Lærerne ved den internasjonale skolen ga barna helt andre tilbakemeldinger enn det de var vant til fra skolen i Norge. Det positive og det de fikk til ble trukket frem, ikke alle feilene. 

– I en utviklingssamtale, før vi flyttet, var Björgs lærer opptatt av at hun måtte slutte å male hestene blå. I Malaysia derimot, la læreren store ark på bakken ute. Her fikk Björg male i alle regnbuens farger og med hele seg, sier Herdis. 

Hun forklarer at lærerne ved den internasjonale skolen hadde en genuin respekt for barna, og at de heiet på og oppmuntret dem istedenfor «å finne fem feil». 

– Døtrene våre ble mer selvstendige og utadvendte. De ble trygge på å snakke i forsamlinger fordi de erfarte at det ikke var farlig å dele det de tenkte. Årene i Malaysia var et lykketreff, sier trebarnsmoren. 

Både Dora, Björg og Svava fikk selvtillit og mot. Svava, som ikke har vært like mye i rampelyset som storesøstrene, har utgitt hele syv barnebøker. En av hovedkarakterene er oppkalt etter moren og datteren, som begge heter Herdis. 

I dag jobber Svava i Z Event, og noen husker kanskje henne og familien fra Familiekoden på TV 2. Nylig tok Svava og mannen selv med seg barna for å bo utenlands. De dro til Sør-Amerika, der de skal tilbringe det neste halvåret.

Den fineste tiden

I dag har Herdis og Thorhallur seks barnebarn. Tre av dem, deriblant Herdis (14) som er oppkalt etter mormoren, bor i nabolaget. I sommer ble Herdis og Ingrid (11) med besteforeldrene til Island i nesten to uker.

– I en lang periode hadde vi et av barnebarna på overnatting en natt hver helg, noe jeg opplever har gitt oss en nær, ekte og slitesterk relasjon til hver og en, sier Herdis. 

Thorhallur forteller at da Sara, som er datteren til Dora, skulle flytte til Australia for å studere, var det han som reiste sammen med henne.    

– Planen var å være sammen med Sara i ti dager for å hjelpe henne med å finne en leilighet og komme seg på plass, ordne internett og kjøpe inn ting hun trengte. Etter noen dager inntraff den største syklonen på 70 år, forteller Thorhallur. 

Flyplassene stengte, og all offentlig transport ble innstilt. 

– Vi hadde ikke noe annet valg enn å mure oss inne. Nettet ble borte, og etter hvert forsvant strømmen. Sara og jeg satt to døgn i sofaen og holdt rundt hverandre mens uværet herjet, og det ble faktisk den fineste tiden vi noen gang har hatt sammen, sier 73-åringen. 

Tatoverte bestefar på ankelen

Før de dro til Australia, ba Sara Thorhallur om å skrive bestefaren din, «afi thinn» på islandsk, på en lapp. 

– Jeg visste ikke hva hun skulle med bestefar-autografen, før hun viste meg ankelen sin, der hun hadde tatovert den, sier Thorhallur.

Han blir blank i øynene når han snakker om det. Det er åpenbart at alle barnebarna er viktige og betyr mye for dette besteforeldreparet.

– Hver søndag snakker vi med Sara i en time fra på FaceTime. Hun oppdaterer oss om studiene og livet sitt i Australia, og vi har veldig fine samtaler, forteller Herdis. 

Hun legger til at det eldste barnebarnet, Tolli, som nå studerer i London, har sagt at han også ønsker å ha en fast time i uken på FaceTime med besteforeldrene fremover. 

– Med dagens teknologi er det mye lettere å ta vare på gode relasjoner, fastslår Herdis. 

Les også: «Toll»-Steffen: – Ble kastet ut av bar

Første date

19. desember er det 54 år siden Herdis og Thorhallur møttes på en fest på det som den gangen het Ingeniørhøgskolen på Island. En god venninne av Herdis og hennes kjæreste, som var ingeniørstudent, inviterte henne med. Der danset Herdis med Thorhallur, som også var ingeniørstudent, og fra den dagen har det vært dem.

Thorhallur henter en skål med sjokoladehjerter, og synet av den gamle skålen får Herdis til å le hjertelig. Hun forteller at hun kjørte en Fiat 600 da hun skulle på sin første date med Thorhallur. Det var første gang de skulle treffes etter festen på Ingeniørhøyskolen. Herdis stoppet bilen utenfor barndomshjemmet hans. 

– Jeg satt og ventet, men han kom ikke, og jeg tenkte: Skal jeg bare kjøre eller skal jeg gå og ringe på? Til slutt kom han med en skål med sjokoladehjerter, som han holdt foran meg. Han sa ingenting, så det tok litt tid før jeg skjønte at grunnen til at han var sen, var at han hadde stått ved dreiebenken og laget en skål til meg. Det hadde oppstått en sprekk i treverket som han måtte jobbe litt ekstra med, sier Herdis og ler så latteren på nytt fyller den julepyntede stua på Bygdøy.    

Thorhallur gliser. 

– Hun var jo så søt, så jeg ville imponere henne og sørge for at hun ville møte meg flere ganger. 

Thorhallur minnes første gangen han traff Herdis´ farfar.

– Han sa at jeg hadde kapret slektens prinsesse. 

Juletradisjoner

Da Herdis og Thorhallur var passert 70 år begynte de å jobbe sammen. I dag jobber 75- og 73-åringen begge fullt i et firma, som hjelper foreldre og fagpersoner som jobber med barn.

– Målet er å hjelpe de voksne til å møte barn på en bedre måte enn ved innta den autoritære rollen, som har vært vanlig en vanlig tilnærming til barn i generasjoner. Vi brenner for at vi som er voksne danner et fellesskap, der vi kan møte barn på en slik måte at de utvikler seg til å bli harmoniske og selvstendige individer, sier Herdis.

I førjulstiden skal det engasjerte paret ta seg tid til å feire kjærligheten. Tradisjonen tro inviterer de dessuten hele familien hjem til seg lille julaften. 

– Vi spiser røkt lammekjøtt, noe som er vanlig på Island, og jeg lager en eple- og rødbetsalat, som vi i familien kaller julesalat. Det er en oppskrift etter min mormor, som har vært i familien så lenge jeg kan huske. Vi lager den kun i desember, sier Herdis med et smil og smaker på et av sjokoladehjertene fra den gamle skålen Thorhallur har satt foran henne. 

Døtrene Dora, Björg og Svava Thorhallsdottir har lest og er innforstått med innholdet i artikkelen.