Den skånsomme treningen er mer effektiv enn 10.000 skritt
Forskning viser at det ikke bare er antallet skritt som teller, men også hvordan man tar dem. Det enkle gå-grepet kan gjøre underverker for både kondisjonen og hjertet.
En ny metode for å holde seg i form har blitt populært de siste årene.
Her forklarer personlig trener Karin Haglund hvorfor metoden er så effektiv, og hvordan du kan komme i gang i dag.
Ifølge undersøkelser forbedrer metoden kondisjonen, blodtrykket og oksygenopptakskapasiteten mer enn vanlig rask gange i jevnt tempo.
Metoden ble utviklet i Japan av treningsfysiolog Hiroshi Nose for å forbedre eldres helse og er basert på intervallprinsippet.
Japansk gange innebærer at man veksler mellom tre minutters rask gange, slik at det er vanskelig å føre en samtale, etterfulgt av tre minutters langsom gange. Vekslingene gjentas i 30 minutter.
– Gjør underverker for hjertet
Armene holdes bøyde, lett spente og svinges kraftig, og skrittene er relativt korte, men raske.
– Å veksle mellom langsommere gange og raskere intervaller gjør underverker for både kondisjonen og hjertet ditt. Det er en naturlig form for kondisjonstrening som styrker kroppen og også øker stoffskiftet ditt sammenlignet med vanlig gange. Så treningen er mer effektiv på kortere tid enn vanlige gåturer, nettopp fordi du veksler mellom raskt og langsomt tempo, sier Karin Haglund.
All bevegelse er bra for kroppen, men japansk gange gjør det mer til en ordentlig trening.
– Du får pulsen opp på en annen måte enn ved vanlig gange, og det blir mer målrettet. Du har et formål med skrittene dine. For mange mennesker kan dette føles mer motiverende enn bare å gå en tur rundt kvartalet.
Ideen om at man skal gå 10.000 skritt om dagen, stammer faktisk fra et japansk skrittellermerke fra 1960-tallet, manpo-kei. Det betyr 10.000 skrittmåler og var med på å gjøre 10.000 skritt til et populært helse mål.
Imidlertid viser nyere forskning at det er intensiteten og kontinuiteten snarere enn det totale antallet skritt som betyr mest. En stor britisk studie viser at selv ved rundt 7.000 skritt om dagen reduseres risikoen for tidlig død betydelig, spesielt for mennesker som tidligere har vært stillesittende. Man oppnår enda større helsefordeler når man varierer langsommere skritt med raskere skritt.
– Det er viktig hvordan vi går. Raskere, kortere skritt er bedre enn store skritt når du øker tempoet. Vi ønsker en jevn gange. Derfor er det bedre å ta kortere skritt og øke tempoet.
Oppnår høyere puls
Japansk gange er også tidseffektiv.
– Sammenlignet med å gå 8.000-10.000 skritt i jevnt tempo gir intervaller deg mulighet til å oppnå høyere intensitet og puls og dermed få litt mer kondisjonstrening enn ved å gå i et langsommere tempo.
Forskning viser at intervalløp kan forbedre hjertefunksjonen, senke blodtrykket, redusere risikoen for hjertesykdommer og slag, styrke bein og muskler, bidra til vekttap og gi et mentalt løft. Endringene i tempoet gjør også treningen mer stimulerende. I tillegg liker kroppen variasjon og skiftende belastninger. Dette skaper nye nevrale forbindelser i hjernen, som forskere forbinder med bedre kognitiv helse og reduserte effekter av aldring.
– Kroppen liker å bli utfordret, og det er foryngende å lære nye ting. Ellers går kroppen i lavt gir hvis man alltid gjør det samme hele tiden. Derfor er det godt å tørre å utfordre seg selv, sier Karin Haglund.
Japansk gange er egnet for både nybegynnere og erfarne mosjonister. Et ur, behagelige sko og klær som passer til været, er alt du trenger for å komme i gang.
– Det gode er at du ikke trenger avansert utstyr, og at du selv kan styre intensiteten. Er du vant til å gå raskt? Da kan du utfordre deg selv ved å jogge lett når du øker tempoet. Er du nybegynner? Da er det nok å variere mellom et langsomt og et litt raskere tempo.
Men selv om metoden er enkel, må du være oppmerksom på kroppsholdningen din og overflaten du går på.
– Det er ikke gøy hvis du får vondt i knærne eller en skade i uke fire. Tretti minutter høres kanskje ikke mye ut, men hvis du ikke har trent på lenge, er det spesielt viktig å lytte til kroppen din. Et raskt tempo er forskjellig fra person til person, sier Karin Haglund.
Hun gir noen tekniske råd.
– God kroppsholdning er avgjørende. Hold ryggen rett, og se fremover. Senk skuldrene, og vær spesielt oppmerksom på dette når du øker tempoet. Vi har en tendens til å heve skuldrene når vi presser oss selv litt hardere. Velg en mykere overflate som grus eller en skogsti, spesielt hvis du har følsomme knær.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.