Barnehage- og skolemat
Opphetet matpakkestrid
Noen gjør seg ekstra flid med matpakka til barna sine. Det har skapt debatt.
Sist høst kom det ut flere bøker med matpakketips. Det har ikke gått upåaktet hen.
Særlig har den mye omtalte «I boks» av bloggeren Susanne Kaluza vakt debatt. Og harme. Mest pepper har den kanskje fått på grunn av de tallrike eksemplene på påleggs- og brødfigurer som er trykket ut ved hjelp av pepperkakeformer («for hva gjør man med det som er rundt»?), og reddikblomster («for når skal mor - for jobben faller selvsagt på mor - ha tid til dette»?)
Trenden blir av kritikerne stemplet som motemat og designermatpakker, og enkelte forskere advarer om at utviklingen kan skape klasseskiller blant barna, som for eksempel i Aftenpostens Osloby under tittelen «Forskere advarer mot fancy matpakketrend».
- Et signal
Designermatpakker er ikke bare mat, og kanskje ikke engang først og fremst mat. Det er et signal om at man er en fantastisk mor som setter sine barn først. Og hva tenker vi om mødre som ikke setter sine barn i første rekke? skriver Oddveig Storstad, seniorforsker ved Norsk senter for bygdeforskning i Adresseavisen, og setter med det fingeren på frykten denne trenden vekker hos mange: Å bli beskyldt for å være en dårlig mor.
Trenden er heller ingen feministmagnet:
Barn med designermatpakker er nok et eksempel på glorifisering av husmorrollen, sier kvinnepolitisk leder i SV, Marthe Hammer til Dagbladet, og legger til at hun synes vi heller skal være stolte av den tradisjonelle matpakka enn å bruke tid og krefter på det hun kaller jålete designermatpakker.
Nå er det altså enda en ting som skal til for å være en perfekt mor, istemmer dagbladjournalist Martine Aurdal, som mener dette er ett av flere symptomer på at 50-tallet er tilbake som ideal.
Foreldre delt
Utfra diskusjoner på diverse blogger og nettfora å dømme er småbarnsforeldrene delt. Mange hilser slike tipsbøker velkommen og tar gjerne imot inspirasjon.
Men mange raser over at noen våger seg på å forsøke å gi dem enda mer press i en tidsklemt hverdag, andre frykter at trenden kan gjøre barna kresne. «Hvorfor må barna ha bedre mat enn oss voksne?» spørres det. Andre igjen er bekymret for de barna som ikke får så fine matpakker.
«En av livets harde realiteter er at det er forskjell på folks matpakker», forsvarer blogger Frøy Gudbrandsen under tittelen «La matpakkemødrene være!»
Siv Eide, som har skrevet boken «Lunsjboks» sammen med Kjersti Brinch Lund, har hørt fra begge leire. De fleste tilbakemeldingene har vært positive, men hun har også opplevd at foreldre vil ha seg frabedt at noen pirker borti matpakkevanene deres.
- Det handler selvsagt ikke om å forsøke å gi noen dårlig samvittighet. Vi ønsker å gi tips og inspirasjon i en stresset hverdag, sier Eide, som til daglig er journalist i magasinet Henne og mor til to barnehagebarn. Hun ville skrive en slik bok blant annet fordi hun selv savnet noe slikt i en fase med mangel på matpakkekreativitet.
Helse og matglede
Men Eide er også opptatt av helseaspektet, og mener kritikken av «matpakkemødrene» er feilslått.
- Det viktige er at barna får i seg bra mat i barnehagen og skolen, sier Eide, som aller helst så at myndighetene tok ansvar slik at barna fikk servert et sunt gratismåltid der.
- Norge er et av de aller siste landene i Europa som ikke serverer barna mat på skolen, sier hun med en lett oppgitt mine.
Enn så lenge er det altså foreldrenes ansvar å sørge for barnas lunsj, og Eide minner om at svært mange matpakker går i søpla hver dag, i hvert fall på skolene etter hvert som barna blir større, og fort kan erstattes av skolebrød og brus.
- Det er godt dokumentert at det er en helt klar sammenheng mellom mat og prestasjoner. Når vi i tillegg ser at fedme er et økende problem, burde flere være opptatt av dette fremfor å gå til angrep på dem som forsøker å forbedre matpakka til barna sine, sier Eide.
Hun mener den tradisjonelle matpakka ikke er spesielt sunn, og at det er på høy tid den får en fornyelse. Ifølge en rapport fra Norges forskningsråd fra 2011 har for eksempel fire av fem brødmat i matpakka, og kjøttpålegg og hvitost er mest populært.
- Det er ikke noe galt i brødskiver med ost, men det er lite av for eksempel grønnsaker og nøtter, sier Eide, som mener at man ved å gjøre innholdet mer fristende og variert vil bidra til å gi barna matglede og gode matvaner, noe de også vil dra stor nytte av senere i livet.
- Fedre lager også matpakker
- Matpakkepress og enda mer jobb på allerede pressede mødre, mener skeptikerne?
- For det første: Menn lager også matpakker, det er mange helsebevisste fedre der ute! sier Eide og gestikulerer ivrig.
- For det andre: Jeg óg kjenner på tidsklemma og skjønner at folk ikke har all verdens tid til å pusle med matpakker. Og jeg er enig med dem som synes hjerteegg og stjernepålegg er unødvendig.
- Men det er ikke så mye som skal til for å gjøre nistematen mer spennende, noen cherrytomater, litt avokado eller oliven kan være nok. Og jeg merker på mine egne barn at de setter utrolig stor pris på litt ekstra de gangene de får det.
- Noen er redde for at «fancy matpakker» skaper klasseskille?
- Som ellers i samfunnet gjenspeiles engasjement og økonomi i skolematen. Men skillet er der fra før, det skapes ikke av matpakkene, selv om de kan synliggjøre dem, sier Eide.
Matpakkeforfatterkollega Susanne Kaluza er enig i at skillene ikke skapes av matpakkene. Til Osloby uttaler hun:
- Jeg har jobbet som lærer selv på en barneskole og har sett forskjellene. De ligger mellom barna som har med matpakke og de som ikke har det med i det hele tatt.
Les også:
Slik får barna dine den kuleste matpakken
Bra mat for barna: Det beste du kan gi dem
Denne saken ble første gang publisert 23/08 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.