Test: Toyota Avensis - 2. facelift

Utviklingen av den klassiske familiestasjonsvogna har stått litt i stampe de siste årene. Med unntak av Mazda6, var markedet i lang tid preget av "gamle" modeller og kjøpere som i stadig større grad valgte SUV.

I fjor fikk derimot både VW og Ford ut fingeren samtidig, da de lanserte splitter nye versjoner av Mondeo og Passat. Begge viste seg å være strålende biler - og dermed var kampen igang igjen.

Les også:

• Bilkrigen runde #1: Mondeo
• Bilkrigen runde #2: Passat
• Begge vil være klassens mest solgte – sjekk hvem som leder nå

Hadde ikke klart noe mottrekk

Det hele satt Toyota i en litt vanskelig posisjon. De hadde allerede lansert sin ganske minimalt faceliftede Avensis i 2012, og hadde ikke noe splitter nytt motsvar klart bare to år senere.

Vi spurte Toyota om de hadde noen joker på gang, men de var tyste som graven.

Men sent i vinter kom nyheten som troll ut av eske: En ny Avensis var på vei.

Helt ny var den riktignok ikke, men noe så uvanlig som en "andre facelift". Det er dog ikke til å kimse av, for endringene her er større enn da VW i 2010 forsøkte seg på "en spansk en" ved å hevde at deres "nye Passat" var ny, og ikke en facelift.

Har blitt det den alltid burde vært

Med den "nye" Avensis, har Toyota langt på vei gjort alle de endringer som har vært mulig å gjøre på relativt kort tid. Fundamentet er langt på vei det samme, men alt det visuelle er hevet - og en del nøkkelkomponenter i chassiset er også endret for å stramme opp kjøreopplevelsen.

I dette ligger det dessverre at firehjulsdrift ikke er på plass. Det er heller ikke en skikkelig automatisk girkasse på plass, kun en trinnløs variant for de som ikke ønsker å gire selv.

Et fokus på velvære

Utvendig har bilen blitt en mye mer attraktiv aktør. Den er mer definert, mindre kjedelig. Nesten spennende.

Men det er på innsiden den virkelige revolusjonen har skjedd. Vi forsto aldri den voldsomme minimalismen Toyota utviste, de oransje lysene og knappene som ga flashback til 80-tallet.

Vi har en mistanke om at designerne har tatt en titt på den nye Passat, og tenkt stille for seg selv: "Hvor mye av dette kan vi kopiere og slippe unna med det?" Tredetaljene er det som avslører de mest.

Nye Avensis virker nemlig moderne innvendig. For første gang på en stund har vi hatt en følelse av at Toyota faktisk har tatt seg bryet med å legge litt arbeid i interiøret, og vår Premium-modell har interiør i helskinn - inkludert skinndetaljer i dørene.

"Tagline" for lanseringen ser ut til å være at alt er standard, og på Premium-modellen er det lite å sette fingeren på. Stort glasstak, tosoners AC, elektriske skinnseter, mulitfunksjonsratt, infotainment med GPS, et brukbart lydanlegg, cruise control og lignende.

Det du kan forvente av sikkerhetssystemer er også på plass.

Det eneste negative vi kan si er at de fortsatt ikke har fått på plass lange nok sitteputer og tilstrekkelig lengdejustering. Det mangler også litt skikkelig premiumutstyr som dynamisk cruise control, HUD, sanntids trafikkinformasjon og adaptivt understell - noe du får hos enkelte av konkurrentene.

Det skal også nevnes at bilen innvendig oppleves kanskje best av alle sine konkurrenter på støy.

Kjøreegenskaper

Toyota skryter en del av forbedrede kjøreegenskaper, men la det være klart at dette ikke er noen revolusjon. Avensis er en bil som er satt opp for å være en komfortabel hverdagsbil som ikke skal skremme noen.

Den er myk og bedagelig, takler dårlig vei godt - og er kanskje en anelse mer presis og mindre "rullende" enn sin forgjenger.

Styrefølelsen er relativt direkte og gir tilstrekkelig med følelse til underlaget - men ikke regn med å kunne lese blindeskrift på asfalten gjennom rattet.

Vi har testet bilen med en toliters dieselmotor på 143 hestekrefter og 320 Nm dreiemoment, et resultatet av samarbeidet med BMW. Den fremstår litt mer sofistikert enn Avensis' tidligere dieselmotorer, uten å helt skille seg ut i verken den ene eller andre retning.

Mens konkurrerende dieselmotorer har 150 hestekrefter fra sine tolitere, og 340-380 NM dreiemoment, må Avensis nøye seg med 143 hester og 320 Nm. Samtidig er den en anelse tørstere, noe som blant annet kan tilskrives vekt, men 0,48 liter per mil er ikke ille.

Den 6-trinns manuelle girkassen er også nøytral og god.

Godt med plass

Plassmessig har det ikke skjedd store endringer. I bagasjerommet er det offisielt plass til 543 liter, noe som ligger 100 liter bak Passat, men 40 liter over både Mondeo og Mazda6.

Under det tilsynelatende gulvet i bilen er det en rekke mindre skuffer for å legge ting litt mer beskyttet.

Bakseteplassen er også god etter de fleste målestokker.

Oppsummert

Det gode: Opp mot utstyr, får du veldig mye bil for pengene. Designet har blitt mer spennende - og Toyota har et uovertruffet soliditetsrykte.

Det dårlige: Dette er ingen ny bil, og den er derfor tørstere enn sine konkurrenter. Fortsatt mindre spennende å kjøre enn Mondeo, og mindre teknologisk avansert enn Passat. For korte sitteputer og for små justeringsmuligheter på rattet.

Det grusomme: Toyota må snart få på plass en skikkelig automatisk girkasse og firehjulsdrift.

Les også:

• Bilkrigen runde #1: Mondeo
• Bilkrigen runde #2: Passat
• Begge vil være klassens mest solgte – sjekk hvem som leder nå