Test: Mercedes GLC 220d
Ut med det gamle, inn med noe mye bedre.
Om du har vært litt forvirret av Mercedes' navnevalg tidligere, har de ikke gjort det lettere for deg i det siste ved å endre på måten de navngir biler på.
Den nye GLC, er en SUV (GL) i C-segmentet - og erstatter bilen som tidligere het GLK.
Og i motsetning til GLE som vi testet nylig, er GLC en ny bil på alle måter.
Undertegnede hoppet rett ut av Mercedes' nye GLC og inn i forgjengeren GLK, og sjelden har det vært mer klart: Denne bilen fortjener et helt nytt navn!
Ny fra ytterst til innerst
Den nye GLC er basert på den samme plattformen til den svært vellykkede C-klassen, og bilen har vokst en god del fra sin forgjenger.
Viktigst er at den har blitt 12 centimeter lenger, og fått betydelig mer plass innvendig - og den har blitt lettere.
Designmessig har den endret seg betydelig, og det er nesten vanskelig å se likhetstrekkene. Den er rett og slett mye rundere i formen, sammenlignet med den litt "firkantede" GLK. På sett og vis ser den nå mer ut som en forvokst A-klasse, enn en liten SUV.
Dette gjør bilen litt mer behagelig for øyet, men samtidig kanskje en anelse mer anonym.
Innvendig har den fått det samme vellykkede interiøret som i C-klasse. Vi mener fortsatt at skjermen ser litt påklistret ut og at den kunne vært noe større, men ellers skal du jobbe lenge med å finne noe å trekke for.
Det er stilrent, elegant og svært funksjonelt - og vi tør hevde at Mercedes har klassens beste interiør.
I baksetene er forøvrig beinplassen overraskende god til å være en såpass kompakt bil.
Bagasjerommet er på sin side nå på hele 550 liter , noe som er mer enn på C-klasse stasjonsvogn - og faktisk også større enn GLE i oppladbar hybrid-utgave. Det er forøvrig helt på linje med X3.
Veldig mange gir
Drivlinjen på GLC er også ny. Under panseret på vårt testbil sitter det en 2,1-liters dieselmotor med to turboer, som yter 170 hestekrefter ved 3000 RPM, og som har sitt maksimale dreiemoment ved 1400 RPM.
Nøyaktig hvor dreiemomenttoppene sitter er dog ikke så viktig, for nå er motoren koblet til en splitter ny 9-trinns (!) automatisk girkasse (9G-Tronic Plus).
Vi har tidvis gitt Mercedes litt kritikk for i overkant sedate girkasser, spesielt på de svakeste motorene - men her har de laget en meget, meget god girkasse. Den fremstår som akkurat passe "på hugget" for å gi den rette Mercedes-følelsen, og har svært behagelige girskift.
Det er veldig mange gir å velge mellom, men den ser ut til å evne å velge rett gir til rett tid - uten irritasjon når den tidvis må hoppe flere gir av gangen.
Alle girene ser forøvrig ut til å gjøre susen, for bilen har et oppgitt forbruk på 0,5 liter per mil - noe som er ganske akseptabelt på en SUV på 1770 kg.
Endring i 4Matic-systemet
Med girkassen har også Mercedes byttet ut hvordan firehjulsdriftsystemet 4Matic fungerer. Det hele er teknisk svært komplisert, men kort sagt så er systemet som fordeler dreiemoment mellom akslingene foran og bak ikke lenger en integrert del av selve girkassen, men skilt ut som en egen enhet.
Fordelene skal være lavere vekt og bedre vektfordelig i bilen - samt lavere drivstofforbruk.
Fortsatt er det derimot slik at 55 prosent av kreftene som standard mates ut til bakhjulene, og at kreftene justeres dynamisk etter behov.
God å kjøre
Vi har allerede nevnt at bilens interiør er noe av det bedre på markedet, og at drivlinjen er upåklagelig. Når vår testbil i tillegg er utstyrt med aktiv luftfjæring, så sier det seg nesten også selv at kjøreopplevelsen blir meget god.
Luftfjæringen gjør forøvrig at du kan heve og senke bilen etter behov, og vår bil er utstyrt med off-road-pakke som blant annet tilbyr krypfunksjon og beskyttelsesplate under motoren.
Med 170-hestekrefters dieselmotor blir det aldri sportslig, men som en hverdags-SUV er det uten tvil den mest behagelige vi har kjørt i sin klasse.
Mercedes har klart å gjøre understellet komfortabelt uten å være "dvask". Styringen følger dette sporet: Som de fleste elektriske systemene nå til dag direkte, men ikke spesielt følsom for underlaget.
Når setene så er gode, og støynivået lavt, skal du jobbe litt med å finne noe å klage på.
Vellykket
Den splitter nye GLC er nærmest definisjonen av at konkurransen i bilmarkedet fungerer. I fjor kom BMW med en ny X3 som hevet lista for segmentet betydelig, og i år følger Mercedes opp med en konkurrent.
Men GLC forsøker ikke å konkurrere med X3 på BMWs premisser, den konkurrerer ved å lage en bedre SUV på Mercedes-oppskriften. GLC er ikke soleklart bedre eller dårligere enn X3, den er bare en veldig mye bedre Mercedes-SUV.
Den kommer sannsynligvis ikke til å overbevise en eneste BMW-fantast om å bytte over, men den gir ingen argumenter til komfortbevisste Mercedes-tilhengere om å bytte side.
Terrorbalansen er sikret, og alle bilkjøpere kommer ut som vinnere.
Det eneste skåret i gleden er at når du har krysset av i ekstrautstyrslisten på alt du har lyst på, så vil du fort se at det å kjøpe segmentets beste modell ikke er gratis.
Vi står faktisk helt ved vår konklusjon fra vår GLK-test for tre år tilbake:
Det er nesten fristende å si at GLK GLC er en modell som med overbevisning kan kalle seg «perfekt for norske forhold». Prisen gjør nok likevel at bilen fortsatt vil være forbeholdt de få.
Spesielt når vi vet at den også kommer som oppladbar hybrid!
Det gode
- En meget god drivlinje
- Imponerende girkasse
- Klassens beste interiør
- Meget god komfort
- Mer plass enn forgjengeren
- Velfungerende infotainmentsystem
- Bilen fremstår nå som voksen
- En svært omfattende ekstrautstyrsliste som tilbyr nær alt du kan tenke deg
- Kommer også som oppladbar hybrid
Det dårlige
- Utseende er litt anonymt
Det grusomme
- Prisen på ekstrautstyr gjør bilen veldig kostbar om du skal ha det utstyrsnivået du kunne ønske deg