En SUV som forvirrer på en god måte

Da den nye generasjonen Mercedes GLK dukket opp i 2008, var det på mange måter en liten terrengbil som ble lansert, noe det på mange måter måtte være for å kunne fremstå som lillebroren til ML. Under presselanseringen skulle man vise fram bilens evne til å komme fram på heller ekstreme veier.

Nå har det dukket opp en liten facelift-versjon av bilen, en oppdatering som først og fremst fremstår nettopp som en liten ansiktsløftning: Det er fronten som er pusset på, og en har rett og slett forsøkt å fjerne noen av de litt harde linjene - for det er jo nettopp de litt harde linjene som har vært noe av kritikken på tidligere utgaver av GLK.

Samtidig som fronten har fått sminke, har en også fikset litt på rumpa, og da spesielt baklyktene.

Resultatet har blitt en dempet, men etter vårt syn svært vellykket overhaling. Legger man så til de fine detaljene i AMG Sport-versjonen (designpakke, ikke motor) som vi har vært ute og kjørt denne gangen, så har man en bil som skiller seg ut. Så får det heller være en smaksdebatt om den fortsatt er litt hard i kantene.

Ingen terrengbil

Det utgaven vi har vært ute og kjørt denne gangen derimot ikke er, er en terrengbil - og det er fristende å dra fram et gammelt uttrykk som børstraktor. Med 20 tommers felger med lavprofildekk (235/40-20 foran) er dette definitivt en bil som koser seg best på asfaltert vei.

Legg så til at AMG-pakken også inkluderer et sportsunderstell (les: stivere), så må vi nok si at vi har kjørt SUV-er som har gjort seg bedre på dårlig vei.

Men samtidig klarer alltid Mercedes å gjøre den nærmest umulige balansegangen å lage en relativt stiv sportslig bil, som tross vekten på 1,9 tonn faktisk liker seg overraskende godt på svingete vei, som også absorberer de mindre ujevnhetene i veien på en eksemplarisk måte. Bilen hadde likevel åpenbart hatt godt av å bli skodd med litt mer gummi og litt mindre felg om en kan leve med litt mindre bling-faktor.

Lydnivået i kupeen er for øvrig behagelig.

Masse krefter

Å bruke bokstavene AMG på en bil kan fort gi litt feil assosiasjoner, og det er altså ingenting AMG med verken girkasse eller motor i 220 CDI. Under motoren sitter det en 2,2-liters dieselmotor som yter 170 hestekrefter ved 3200 RPM og kanskje viktigere 400 Nm ved 1400 RPM. Denne pares med en 7-trinns automatisk girkasse (7G-Tronic Plus).

Kombinasjonen gir en bil som primært later til å ha mer enn tilstrekkelig med krefter. Det er ikke noen supersportsbil, men den har et drag som later til å aldri gi seg.

Mercedes' girkasser begynner etter hvert å bli velkjente. De er svært myke og behagelige, og gjør en fabelaktig jobb under normal kjøring. Spesielt sportslige er de derimot ikke, og trenger ganske god tid på å tenke seg om hvis du skulle ønske å kjøre aktivt - eller ønsker å hamre gassen i bunn fra stillestående. Den oppgitte akselerasjonen fra 0-100 på 8,8 sekunder er derfor egentlig ikke noe spesielt godt mål på hvordan bilen føles under akselerasjon når det først skjer noe.

Det eneste vi tok oss i å irritere oss over er at bilens start-stopp-funksjon er i overkant aggressiv. GLK har en tendens til å kutte motoren nærmest umiddelbart bilen går i stillestående. Spesielt inn mot rundkjøringer og i saktegående kø opplever man ofte litt smyging, og stopper motoren for fort blir det et irritasjonsmoment.

Alternativet er å skru av start-stopp-funksjonaliteten helt, men det er ingen god løsning.

Vi er forøvrig en anelse overrasket over at GLK 220 CDI faktisk har et marginalt høyere forbruk og CO2-utslipp (ett gram) enn den merkbart større ML 250 CDI, men vi antar dette kommer av dårligere aerodynamikk.

Flott interiørkvalitet

Når det kommer til interiøret i en Mercedes med ekstrautstyr til 125.000 kroner, så er det lov til å ha litt forventninger, og GLK lever godt opp. Testbilen er ikke spekket med alt ekstrautstyr mellom himmel og jord, men bilen føles rikelig utstyrt og med stor kvalitetsfølelse. Det er rett og slett en flott sted å sitte bak rattet, noe som inkluderer svært gode seter - så får det heller være at Mercedes har tatt snarveien innom bruk av falsk karbonfiber i dashbordet.

Vi pleier alltid å si at du bør regne med å bruke rundt 100.000 på ekstrautstyr på litt påkostede tyske biler, og denne bilen er på mange måter et perfekt eksempel på dette. Ekstrautstyrslisten er relativt lang, og vi kunne greit plukket av utstyr for 25.000 kroner og vært mer enn fornøyde.

På ekstrautstyrslisten på denne bilen står blant annet AMG sportspakke, 20" felger, sportspakke i interiøret, egen lyspakke, parkeringssensorer, enormt panorama soltak, navigasjonsløsningen, DAB-radio, avtakbart tilhengerfeste, intelligente avblendbare bi-xenon lys, CD-veksler, oppvarmet vindusspylertank og elektrisk bakluke.

Det som overrasket oss spesielt positivt er at bilen har et flott lydsystem med god trøkk som faktisk er standardutstyr.

GPS med rabatt

Vi har flere ganger hørt Mercedes snakke om at du på deres biler kan få en billigere GPS-løsning på deres modeller, som er betydelig billigere enn den vanlige integrerte GPS-løsningen du kan kjøpe - og som du i praksis ettermonterer med en boks i hanskerommet.

Med GLK er det første gangen vi faktisk har kjørt en bil med denne løsningen implementert, og vi nevner det derfor spesielt. «Becker Map Pilot» integreres sømløst inn i skjermen i dashbordet som den vanlige GPS-en, og styres på samme måte som den vanlige GPS-en med kontrollhjulet i midtkonsollen. Løsningen koster totalt rundt 8000 kroner, fremfor at du må kjøpe en større totalpakke til rundt 29.000 kroner.

Brukervennligheten på selve systemet er derimot ikke like bra som på standardløsningen, og kartene fremstår også mindre gode enn det Mercedes eller gjerne ser at du kjøper.

Alt i alt er det en GPS-løsning som fungerer, men som man også forstår at er billigere.

Begrenset med plass

GLK er lillebroren til ML, som er en bil med rikelig med plass - både i bagasjen og ikke minst baksetene. Og det er primært her man har stjålet plass for å gjøre GLK mer kompakt.

Bagasjeplassn er ikke så ille på papiret, og går et godt stykke innover - men bagasjeskjuleren gjør at det er litt vanskelig å stable i høyden. Plassen der det tidligere lå reservedekk er heller ikke veldig elegant utnyttet, så her er det forbedringspotensial til en ny modell.

Plassen i baksetene er derimot ikke like dårlig utnyttet på noen måte, og det er et greit sted å befinne seg om man ikke er spesielt høy.

Konklusjon

GLK med sportspakke gjør oss først og fremst litt forvirret. Det kan se ut som en terrengbil, men med stivere understell og lavprofildekk er det åpenbart ingen offroad-bil. Den ser også relativt stor ut, men innvendig er det ikke spesielt romslig - og det er ikke noen grunn til å kjøpe en SUV fremfor en stasjonsvogn om det er plassen det skal stå på.

Men på en annen side er det å kjøre utenfor veien noe som stort sett er ulovlig i Norge uansett, og jo mer vi kjører bilen jo mer slår det oss:

GLK er først og fremst en behagelig og til dels morsom hverdagsbil som også takler de bratte og dårlige veiene på hytta med glans. Og kanskje enda viktigere er det en bil som er strålende på god vei, som takler dårlig vei godt - og som kan presse deg inn på de umåkte parkeringsplassene som ingen andre tør å prøve seg på.

Dette er en jobb som det er lett å argumentere for at ML gjør enda bedre, men da er det viktig å huske på én ting: Den relativt godt utstyrte versjonen vi nå har testet koster 120.000 kroner mindre enn startprisen på en ML. Selv om 715.000 kroner åpenbart er mye penger, er det i den sammenhengen relativt billig.

Det er nesten fristende å si at GLK er en modell som med overbevisning kan kalle seg «perfekt for norske forhold». Prisen gjør nok likevel at bilen fortsatt vil være forbeholdt de få.