Overflod av personlighet

Etter en relativt lang periode med usikkerhet når det gjelder Opels fremtid, er nå all tvil feid av banen: Chevrolet kommer ikke til å ta over for Opel i Europa, og bilgiganten satser derfor alt på Opel.

Dermed kan alle potensielle bilkjøpere slå seg til ro med at Opel ikke blir den nye Saab.

Dette er svært gode nyheter. Ikke bare har Opel for lengst kvittet seg med modellene som en periode gjorde at merket fremsto litt bakpå, men de har også fått ryddet opp i prisene sin. Og når vi vet at modeller som Astra GTC gir glede og Mokka masse by-SUV for pengene, er det

En modell som derimot ikke har fått all verden av oppmerksomhet i Norge er småbilen Adam. Dette er en bil som plasserer seg under Corsa i størrelse, og som med det kaster seg inn i det litt snertne småbybilsegmentet, der den gjerne vil konkurrere med for eksempel Mini.

Og fra første øyeblikk er det helt klart at Adam ikke er noe venstrehåndsprosjekt. Opel har virkelig forsøkt å få til en småbil med personlighet, noe som kanskje er litt overtydelig ved at de har gitt bilen et menneskenavn. «Navnet skjemmer ingen» er det noe som heter, men vi må være ærlige på at vi ikke er helt sikre på navnet, selv om den er oppkalt etter Opel-grunnlegger Opel Adam

Design

Det vi derimot virkelig har sansen for er utseende. Det er noe med proporsjonene og det overveldende antallet designdetaljer som gir en herlig fusjon mellom noe retro og virkelig moderne. Den er kanskje ikke verdens vakreste bil, men bilen lyser leken.

Innvendig er dette kanskje enda mer åpenbart. Det første en legger merke til er taket inni bilen som er en flott himmel med stjerner som lyser. Dette er på ingen måte nyttig eller noe man legger merke til under vanlig kjøring, men det er med på å presse fram et smil. Og det kan være verdt å nevne at denne typen designelementer i grunn bare deles av Rolls-Royce.

Ellers er interiøret preget av å være typisk småbil, med masse farger og relativt få knapper. Prinsipielt ligner den mye på den litt oppspritede Renault Clio som vi testet for snart et år siden, med klare røde og svarte kontraster. Kvaliteten oppleves derimot som et hakk eller to høyere.

Det er verdt å merke at selv om bilen er overraskende kort - bare 3,7 meter lang - så er den ganske så bred. Det betyr at det er ganske bred: Hele 28 centimeter bredere enn en Mini. Det betyr at det i alle fall i forsetene er ganske godt med tumleplass.

Bakseteplassen i bilen er derimot heller beskjeden, noe som nærmest er en selvfølge i en så liten bil. En kan få plass til noen i baksetene, men det er ikke mange som har lyst til å sitte der over lengre tid. Er du over 170 cm høy, må du også regne med å skalle i taket.

Bagasjeplassen er nærmest overraskende dårlig. På papiret er det snakk om 175 liter, noe som er mer enn på en Mini, men i praksis oppleves det som vesentlig mindre.

Vår testbil var for øvrig svært godt utstyrt. Med ryggesensorer, varme i rattet, kjørecomputer, DAB-radio, cruise control, multifunksjonsratt, stor skjerm i midtkonsollen, regnsensor og egen byfunksjon på rattet. Sistnevnte gjør at rattet blir svært lett, noe mange vil sette pris på under for eksempel lukeparkering.

Drivlinje

Vår testbil er utstyrt med en selvpustende 1,4 liters bensinmotor på 87 hestekrefter, og skal vi være brutalt ærlige fremstår dette litt mindre spennende enn de mer moderne downsizede utgavene med turbo.

Med en 0-100-tid på 12,5 sekunder er det heller ikke mer pulver enn du trenger, og forbikjøringer er ikke bilens sterkeste side. Akselerasjon i motbakke kan også være en prøvelse, mye fordi dreiemomentet er knapt. Det er for så vidt ikke noe galt med motoren, men den mangler litt karakter, og gir ikke bilen helt de lekne kjøreegenskapene som designet kan forlede deg til å tro at den har.

Bilen har det samme forbruket som 1,6-litersmotoren som sitter i innstegsmodellen Mini One, men ligger bakpå både når det gjelder effekt og dreiemoment.

Utvekslingen sørger en femtrinns manuell girkasse for, som er en veldig direkte og fin sak som det er lett å like og lett å finne rett gir på. Under motorveikjøring savner vi riktignok et 6. gir for å få ned turtallet noe, men med tanke på effektkurven på motoren er det ikke utenkelig at fem gir er det optimale. Maksimalt dreiemoment på fattige 130 Nm ligger nemlig så høyt som 4000 RPM, og effekttoppen på 87 hester når du først på 6000 RPM.

Kjøreegenskaper

Kjøreegenskapene bærer litt preg av at motoren er litt slapp. Det å kjøre en liten og undermotorisert bil kan være utrolig givende, men motoren tilbyr ikke den personligheten som bilen fortjener. Det gjør at bilen føles litt som en «hvilken som helst» annen småbil.

3733458

Den ligger riktignok relativt godt på veien, og men styringen er litt ullen rundt senter, og en litt for lett rattfølelse gir en begrenset følelse med underlaget. Det hjelper derimot på at Opel har funnet en god balansegang mellom sportslig og komfortabelt oppsett, og at girkassen er direkte med kort gange. Men når det skjer for lite når gassen trykkes i bunn.

Vi sitter for øvrig godt i setene, og selv om et relativt høyfrekvent støybilde er merkbart - spesielt i høye hastigheter - er det ikke mer støyende enn du kan forvente i en liten bil av denne typen. Vi målte rundt 63 dBA i motorveihastighet.

Pris

Opel ønsker nok at Adam skal bli sett på som et alternativ til Mini, og med litt mindre motor har en lagt seg litt lavere i pris - med en ekstrautstyrsliste som er litt hyggeligere for lommeboken.

Startprisen er på 160.000 kroner, men testbilen slik vi har testet den var utstyrt med den høyeste utstyrsgraden, og ekstrautstyr for ytterligere 30.000 kroner, noe som bringer prisen opp på rundt 220.000 kroner.

Konklusjon

Adam er først og fremst en liten småbil som skiller seg ut - både på innsiden og utsiden. Den er veldig lett å like, og i tillegg til noen fine funksjoner, er det en bil som ser veldig snerten ut og som føles godt skrudd sammen.

Bilen hadde derimot fortjent en bedre motor (en utgave av samme motor med 100 HK er tilgjengelig), og bagasjeplassen legger ikke opp til storinnkjøp i Sverige en gang i måneden.