Turbotrøkk

Et fascinerende faktum: Nye C63 Coupe er 85 kg tyngre enn sedanversjonen av C63. Synes ikke du det er fascinerende? Det synes i hvert fall jeg.

Men hvordan kan det ha seg at du begynner med en bil på 1715 kg, fjerner to dører, og ender opp med en bil på 1800 kg – en økning som tilsvarer en velvoksen person? AMG pleier å klare slike ting.

Ikke skyld på drivverket. C63 Coupe bruker den samme 4,0-liters V8-eren med biturbo som sitter i sedanen, og yter de samme 510 hestene i S-versjon, og de samme 476 hestene uten S. Og som i sedanen går all kraften til bakhjulene via AMGs 7-trinns Speedshift MCT 7-girkasse

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nei, denne solide vektøkningen skyldes ifølge AMG-sjefen Tobias Moers for det meste en del ekstra metall som er plassert rundt Coupeens bakaksel, for å skjerpe responsen til bilen. Mercedes sier at C63 Coupe er rettet mot de kundene som en gang iblant kunne tenke seg å ta en tur på bane. Og derfor er den trimmet for å kunne gjøre nettopp dette.

Mindre kjøttøks

Coupeen bruker, med Moers egne ord, en; «i hovedsak en helt ny fjæring bak». Når nær sagt alle komponentene er blitt revidert og forsterket, med en ny multi link-bakaksel, og 2,5 cm bredere sporvidde. Ofte er det slik at når ingeniørene hevder å ha omarbeidet understellet må du ofte bruke en spesialisert sporhund for å oppdage forskjellen.

Men C63 føles – i det minste i mine hender – merkbart forskjellig fra sedanversjonen. Både på bane og på vei syntes jeg at C63-sedanen var upresis, ullen og lunefull. Men Coupeen viser seg raskt å være mer tillitvekkende, og en bil som forteller deg hva den kan gjøre når du nærmer deg grensene. Mindre kjøttøks, og mer en presisjonskniv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skikkelig styring og slipp

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og det satte vi pris på. Vår første tur i bilen foregikk på en veldig, veldig våt Ascari-bane, der vi kjørte etter Mercedes-esset Bernd Schneider i en AMG GT S. Ascari er en stor bane. Men mangel på drenering gjør ikke banen optimal for en bakhjulsdrevet bil med 510 hester. Spesielt ikke når du prøver å holde tritt med en meget dyktig sportsbilfører, og spesielt ikke når du ikke aner hvor banen går.

Stasjonsvognen som er raskere enn BMW i8

Det skal godt gjøres å kjøre bilen uten å trykke inn gassen mye hardere og mye oftere enn nødvendig.

Altså ikke noe sted å sjekke om den klarer 0–100 på 3,9 sekunder, men en fin sjanse til å teste hvordan chassiset oppfører seg. Og det gjør det. Sett den i en av de minst aggressive modusene, så vil den bruke den avanserte sensorelektronikken til å få bilen til å peke rett fram selv under de mest plaskvåte forholdene – i hvert fall for det meste. Og det er skikkelig følelse i den elektromekaniske styringen (ikke variabel). Veigrepskontrollen tillater mer slipp enn de fleste behersker, men stopper deg før bilen spinner rundt.

Men slår du av ESP-en, viser AMG hva den egentlig er – sidelengs. Man bekymrer seg ikke lenger for understyring og breisladdene står i kø med bare et lite dytt på gasspedalen. Den føles ikke veldig skarp – i det minste ikke på den våte banen – men er en skikkelig bakhjulsdrevet sak, og kjennes like kraftig som oppgitt dreiemoment og antall hester.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og utenfor banen?

C63 Coupe er ikke noe du vil kalle silkemyk. Men selv på 19-tommers felger er den utholdelig selv på ujevn veibane. Noen avslappende øvelse er den ikke, men den absorbere ganske elendig asfalt uten at du spretter ut av veien. Den føles som en bil som primært er vektet mot veikjøring (riktignok av den rå typen), og sekundært mot bane. Slik det bør være.

Monsterduellen

Mange mener de er heslige av utseende. Ytelsene er i hvert fall monstrøse.

Og den låter mektig. Selv om turbo-åtteren ikke har det samme brølet som den gamle selvpustende motoren, har den likevel grom lyd. Setter du eksossystemet i sitt mest støyete modus, får du en bass som kjennes i innvollene.

Dette er helt i henhold til de analoge egenskapene til AMG. Denne motoren er ikke enormt turboladet: Du føler ingen merkbar forsinkelse; bare en enorm dytt av krefter som bare fortsetter helt til du kommer til den røde streken. Gassresponsen er eksemplarisk. Med unntak av Ferrari 488 GTB, kommer jeg ikke på noen bil som gjør turbolading bedre.