Dette er årsaken til at Norge kanskje aldri får helt selvkjørende biler
Noen tror at det vil bli ulovlig å kjøre bil selv. Dette står i veien.
Utviklingen på selvkjørende biler går i et voldsomt tempo og til stor overraskelse for mange er det ikke lovgivningen ser ser ut til å stå i veien for utviklingen: Myndigheter over hele verden, inkludert Norge, nærmest kappest om å best legge tilrette for autonome kjøretøy - selv om det er mange uløste problemer.
Tesla sier de nå begynner å levere biler som har all maskinvaren som skal til for å være fullstendig selvkjørende, og alle de store produsentene kappes om å lede løpet mot den førerløse bilen.
Tryggere - men trolig ikke i Norge
De fleste er enige om at selvkjørende biler vil utnytte kapasiteten på veiene bedre og være tryggere enn mennesker bak rattet.
- Les også: Snart kan rattet forsvinne fra bilene
De mest optimistiske tror at vi i om ikke altfor mange år faktisk vil oppleve et forbud mot menneske-sjåfører på veiene fordi vi er for dårlige sammenlignet med teknologien.
Men det er ting som tyder på at Norge kan bli liggende langt bak - og at vi kanskje aldri kommer til å få en fremtid med helt rattløse biler.
Årsaken er ganske enkelt at for at selvkjørende biler skal kunne fungere, benyttes det en lang rekke sensorer for å lese omgivelsene. Noen er basert på radar, noen er basert på lysradar (lidar), noen på ultralyd og noen er rett og slett visuelle kamera.
Det alle disse sensorene har til felles, er at de lar seg forstyrre av is, snø - og til dels regn. Det er ikke helt tilfeldig at mye av uttestingen av selvkjørende biler foregår i California og Nevada.
I kraftig regnvær er det ikke direkte uvanlig at dynamisk cruisecontrol, som er en del av teknologien som ligger bak selvkjørende biler, settes ut av spill. Ryggekameraer er ofte ubrukelige hvis du har kjørt på en sølete vei.
Verre er det høst, vinter og vår hvor sensorene kan dekkes av snø, is, sørpe og løv. En selvkjørende bil som får sine sensorer tildekket, kan rett og slett ikke fungere - og det finnes per i dag ingen tilfredsstillende løsninger som kan sørge for å holde sensorene rene til enhver tid.
Selv en frontrute med vindusvisker, varmetråder og spyling kan være vanskelig å holde ren - og en selvkjørende bil skal ha klart syn i alle retninger.
Vei og føre gjør det ikke lettere
En annen betydelig utfordring for selvkjørende biler her i Norge, er lav veistandard i kombinasjon med varierende vintervær.
En selvkjørende bil kan ganske enkelt analysere en vanlig asfaltert vei med klar veimerking. Utfordringene blir derimot mange ganger større i situasjoner der friksjonen mot underlaget varierer hele tiden, der veien kanskje er for smal til at to biler kan møtes - og der veimerkingen er skjult eller ikke-eksisterende.
Det er fortsatt opp mot 15 år til bransjen selv mener vi vil ha 100 prosent selvkjørende biler i noe særlig skala. Norge blir ikke det første landet i verden som forbyr mennesker å kjøre med mindre en finner en genial løsning på dette problemet.
- Les også: Selvkjørende biler: Dette betyr nivå 1-5