Fremtidens kjøretøy

Vil tvinge deg til å endre bilholdning

"Norge står overfor en bilrevolusjon", sier miljøvernminister Bård Vegard Solhjell. Her er hva han tenker på.

Silver sportscar
Silver sportscar Foto: Jaak Kadak
Sist oppdatert

I september utgjorde elbil-salget 5 prosent av personbilsalget i Norge. Internasjonalt oppsiktsvekkende, men alt for lite med tanke på at klimaforliket fra juni om at nye biler i 2020 skal ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 85 g/km. Da må hver fjerde solgte nye bil være en ladbar bil, i følge en miljørapport Volvo tirsdag 9. oktober la frem for miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (SV) og Høyres Jan Tore Sanner.

Og til tross for vårt lands internasjonale rennomé som verdens relativt sett beste på elbil-salg, er det ikke elbilen som skal lede an i det miljøvernminister Solhjell kaller en "bilrevolusjon".

Den rollen er tiltenkt den ladbare hybriden!

For mens elbilen kjøpes av idealister og kø-leie folk i Asker, kan en ladbar hybrid i prinsippet gå rett inn som en families eneste bil. Den kan kjøres på ren el store deler av tiden, og den kan ta deg til hytta flere timer unna.

I dag finnes det bare tre forskjellige ladbare hybrider på markedet. Men i løpet av to-tre år vil vi snakke om flere titalls slike, som vil ha svært lave utslipp av CO2 og NOx. Og hvis salget av ladbare hybrider tilrettelegges, er dette biltypen som skal sørge for at vi når klimaforliket .

FORNØYDE: Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell, Høyres Jan Tore Sanner og Volvo-sjeg Øystein Herland (bak) smilte fornøyd før prøveturen med en V60 Plug-in Hybrid. Og, ja - de hadde dispensasjon til å kjøre en bil på svenske skilter. FOTO: Geir Svardal
FORNØYDE: Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell, Høyres Jan Tore Sanner og Volvo-sjeg Øystein Herland (bak) smilte fornøyd før prøveturen med en V60 Plug-in Hybrid. Og, ja - de hadde dispensasjon til å kjøre en bil på svenske skilter. FOTO: Geir Svardal

Mange hindringer

Men en revolusjon må ha visse mekanismer på plass for å lykkes. Det holder ikke å ønske en endring, slik det norske folket signaliserer når 8 av 10 i en undersøkelse svarer at de kunne tenkt seg å kjøpe en ladbar bil neste gang. For folk stiller også betingelser. Som at en slik bil må ha samme pris, størrelse og rekkevidde som en tilsvarende bensin-/dieselbil.

Derfor er det slik at bare 15 prosent svarer at det er SANNSYNLIG at de kjøper seg en ladbar bil neste gang. Hindringene er nemlig mange. Og det største er at svært mange ikke får ladet bilen der de bor.

Andre utfordringer er manglende rekkevidde (elbiler), at bilen er for liten og/eller for dyr, og at sikkerheten ikke er god nok.

Og disse hindringene er reelle. Blant annet for flere hundre tusen i sameier og borettslag der det ikke er tilrettelagt for lading av biler, hverken i garasjer eller på oppstillingsplasser ute.

Elbiler og de tre ladbare hybridene vi har på markedet i dag, er dessuten høyt priset i forhold til sammenlignbare biler på diesel og bensin. Og utvalget av dem er forsatt svært begrenset, og tilfredsstiller for eksempel ikke kravene fra småbarnsfamilier flest.

Lavere avgift

KOMMER: Det vil dukke opp flere og flere ladbare hybrider de neste årene. Og med økt utvalg forventes økt salg. FOTO: BMW
KOMMER: Det vil dukke opp flere og flere ladbare hybrider de neste årene. Og med økt utvalg forventes økt salg. FOTO: BMW

Disse utfordringene kan selvsagt løses. For eksempel så er Norsk Boligbyggerlag i dialog med Norsk Elbilforening, med tanke på ladeplasser i borettslag og sameier.

Men det aller viktigste er å gi den ladbare hybriden bedre vilkår.

Slike hybrider har ofte flust med hestekrefter, og straffes i dag hardt på grunn av dette. Som et eksempel har Volvo V60 Plug-in Hybrid dobbelt så høy engangsavgift enn en tilsvarende V60 med dieselmotor, enda den slipper ut bare halvparten så mye CO2.

Volvos miljørapport konkluderer derfor med at ladbare hybrider må få flere salgsinsentiver, der for eksempel prisen reduseres ved at effektavgiften kuttes ut.

For deg og meg kan det nok være smart å vurdere en ladbar hybrid om få år. Staten vil nemlig, med dagens avgiftssystem, tape milliarder i avgifter på at det gjennomsnittlige CO2-utslipp reduseres kraftig. Skal provenynøytraliteten beholdes, er det grunn til å forvente at myndighetene endrer bilavgiftene. Og for eksempel går over fra kjøpsavgifter til bruksavgifter.

"Forurenser betaler", kalles det prinsippet. Og da kan det bli enda dyrere enn i dag å kjøre rundt i en diesel- eller bensinbil.

Les også:

19 000 i Norge - gratis i Sverige

Alfa har penest design

Derfor blir færre tatt av fotoboksene

Slik unngår du omregistreringsavgiften

Denne saken ble første gang publisert 12/10 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også