Stadig færre tas av fotoboksene. Årsaken er elektronikk.

- Mange bilførere har GPS med fotoboksvarsler i bilen. Slik hjelper teknologien bilføreren til å holde fartsgrensen forbi fotoboksene, sier Jan Antonsen, fungerende seksjonssjef i Statens vegvesen, vegavdeling Østfold.

- Det er bra at GPS bidrar til bilførere holder farten. Men samtidig kan det virke som om effekten først og fremst er knyttet til punktet hvor boksen står, ikke så mye på strekningen videre, sier Antonsen.

- GPS-er med fotoboksvarsling og bedre skilting er årsakene til at færre fartsovertredelse registreres, sier Jan M. Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet. Han synes ikke fotoboksvarslingen er problematisk, så lenge hensikten oppnåes, nemlig at farten reduseres.

Ingen andre fylker har flere fotobokser enn Østfold. Hele 54 bokser er utplassert langs veiene i et av landets minste fylker. Likevel knipser ATK-kameraene færre råkjørere selv om Statens vegvesen sjekker farten til flere biler. Fra 2007 til 2011 har andelen over fartsgrensen gått ned med 34 prosent. Samtidig har digitalisering av fotoboksene ført til at trafikken som ble kontrollert økte med 32 prosent.

- Ikke økonomisk motivert

I 2010 håvet staten inn over 292 millioner kroner på fotoboksene. I 2011 var tallet litt 240 millioner, altså en nedgang på over 50 millioner kroner.

- Vi setter ikke opp ATK-punkter som et bidrag til statskassen, men for å få ned farten på ulykkesutsatte veistrekninger, sier Antonsen.

- Fart er en av de viktigste medvirkende årsakene til alvorlige trafikkulykker. Sammen med midtdelere er fotoboksene viktige for å få ned ulykkestallene på veiene, sier Antonsen.

Statens vegvesen gransker alle dødsulykker på veiene. Undersøkelsene viser at fart og førerfeil er de viktigste medvirkende årsakene til de mest alvorlige trafikkulykkene.

- I mer enn halvparten av ulykkene er for høy fart en av årsakene. Hvis alle hadde holdt seg til fartsgrensen ville vi i 2010 spart om lag 50 menneskeliv på norske veier. Samtidig ville 120 mennesker ikke blitt hardt skadet, hevder Antonsen.

Vil ha mer streknings-ATK

På landsbasis har tallene på antall råkjørere som knipses gått ned fra 223 512 i 2010 til 197 322 i 2011. Ved utgangen av juni i år hadde landets over 380 fotobokser registrert rundt 92 000 fartssyndere. Da er både punkt-ATK og streknings-ATK inkludert. De første fotoboksene med gjennomsnittsmåling kom i 2009. Vegvesenet har planer for flere strekninger med gjennomsnittsmålinger på opptil 40 strekninger i Norge.

- Streknings-ATK er mer rettferdig. Alle kan glemme seg og kjøre for fort forbi en fotoboks. Blir du tatt på en strekning med gjennomsnittsmåling bryter du fartsgrensa bevisst. Streknings ATK sikrer også lavere fart på «hele» ulykkesstrekningen, sier Antonsen.

Mer penger til ATK

I statsbudsjettet foreslår regjeringen mer penger til trafikksikkerhetsarbeidet, som fotobokser.

- Midlene skal settes inn for å hindre de mest alvorlige ulykkene på norske veier, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

I tillegg til å fortsette arbeidet med automatisk trafikkontroll, skal det i 2013 bygges midtrekkverk på 19 kilometer riksvei med to eller tre felt. På veier som er for smale for midtrekkverk vil 12 kilometer vei få forsterket midtoppmerking.

Ved utgangen av 2013 skal det være 768 kilometer møtefri vei, samt ytterligere 297 kilometer med forsterket midtoppmerking.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!