Kommentar: Jeremy Clarkson

- Jeg skal visst kjøre en Suzuki, det blir like spennende som en forelesning om muggsopp

Biler har aldri vært kjedeligere enn nå.

Sist oppdatert

Omkring annenhver måned setter jeg meg foran PC-en for å finne ut hvilke biler jeg kunne tenke meg å teste de neste ukene. Det pleide å være gøy. Men ikke nå lenger. De lange listene over alt som er nytt innen bilbransjen, får meg vanligvis til å tenke: ”Her er det ingenting av interesse”.

Kanskje den ladbare hybriden Mitsubishi Outlander PHEV? Nei, egentlig ikke. Jeg skjønner at den representerer noe fint, at den lagrer energi som omdannes til bevegelse, men jeg er altså ikke interessert nok.

Jeg følte omtrent det samme om den nye Mini Cooper-en. Det skyldes delvis at den ligner den gamle Minien, men mest fordi den har en tresylindret motor og dermed er like interessant som en handlevogn.

I kalenderen min står det at jeg skal kjøre en Suzuki av et eller annet slag. Men jeg ville ærlig talt heller tatt en taxi. Bilen er sikkert fin, men garantert like spennende som en forelesning om muggsopp.

Når jeg tenker over det, så tror jeg det aldri har vært en kjedeligere periode i bilhistorien enn nå. Audi Q3 er ett eksempel som illustrerer tristheten. BMW X3 er et annet.

Kanskje er du uenig. Kanskje vil du hevde at jeg, i min ungdomstid, hadde Austin Allegro og Morris Marina, og at de var mye kjedeligere enn noe av det som lages i dag. Men sånn er det ikke. De var ikke kjedelige. De var forferdelige, men underholdende forferdelige.

Foto: Justin Leighton_ (c)2009

Vi hadde Hillman Avenger; en annen forferdelig bil. Men vi må ikke glemme at det fantes en modell kalt Tiger, med hekkspoiler og mattsvart panser, fint utformede speil langt ute på panseret og lettmetallfelger. Den var også grusom, men den så suveren ut. Og da er vi ved sakens kjerne: Hvor er Tiger-versjonen av Audi Q3? Det eneste du får er RS-versjonen, som fungerer kun fordi den kraftigere motoren gjør at du kommer fortere fram, ergo mindre tid i Q3..

Ford pleide å være flinke til å produsere minst én interessant versjon i hver modellserie. Det er ikke tvil om at Fiesta ST er en passende honnør til fordums godbiter som Fiesta XR2, og Escort Mexico og Lotus Cortina. Bilen er en liten perle.

Men hvor er den spreke Mondeoen? Hvor er en Ka med mattsvart panser og panserspeil? Hvorfor finnes det ingen Focus Cosworth med firehjulstrekk og 300 hester?

Og så har du Volkswagen. De snakket om å lage en Up GT, noe som hørtes interessant ut i mine ører. Det ville blitt en moderne Hillman Avenger Tiger. Men nei da. De vil holde seg til den tresylindrede grunnmodellen, uten turbo. Den er veldig bra, veldig fornuftig, veldig økonomisk og veldig godt lagd. Jeg beundrer den på sett og vis. Men jeg vil egentlig ikke ha en.

Produsentene kan naturligvis argumentere med at det i disse tider slett ikke er økonomisk forsvarlig å ta på seg jobben og utgiftene med å lage en interessant bil, fordi alt folk vil ha er fire hjul, et høyt sete og en halvliter på mila.

Men sånn har det alltid vært. Hillman tok seg bryet med å lage Tigeren, og den var ikke akkurat noen enorm salgssuksess. Og mye av det samme kan sies om Opel Manta og Opel Firenza.

Selv de mer modererte versjonene, som for eksempel Ford Escort XR3i, utgjorde bare 15 prosent av det totale salget av Escorter. Men XR3i og Golf GTi og Opel Astra GTE gjorde noe som var mye viktigere. De sørget for at eierne av GL og 1,3-litersversjonene følte seg bedre.

Og det er mer som teller. Bilene var oppnåelige drømmer for massene. I tiden før Lotto-gevinster og skrapelodd var det ingen sjanser for at en middels butikksjef kunne få råd til en Ferrari eller en Lamborghini. Men en sprek Ford? Med flaks, jobbing og sparing var en XR3i eller RS Turbo innenfor rekkevidde. Og den var mye mer bil enn en kjedelig Ford med en 1,6-liters motor og spoiler. De var drømmebilene for millioner.

Og det leder meg naturligvis til Netflix, stedet du besøker hvis du en søndag ettermiddag har fryktelig lyst til å se The Rock eller Air Force One. Som en klok mann sa på Twitter nylig: Å kikke gjennom filmene som tilbys er som å kikke gjennom hyllene til en videosjappe i 1994.

Dersom du ønsker å se nyere filmer, har du egentlig bare to muligheter som er økonomisk realistiske: Last ned fra ett eller annet sted, eller vente til filmen kommer på Netflix i 2026. Om det da ikke blir rettighetsbråk i mellomtiden. Noe det sannsynligvis blir. Så hvorfor abonnerer jeg på Netflix når de har så dårlig filmutvalg? Hvorfor gjør du det? Hvorfor er tjenesten så populær? De har ikke sport. Ingen nyheter. Bare ting du allerede har sett. Men de har også House of Cards.

Denne serien ble laget spesielt for Netflix, og kostet en formue. De hyrte inn Kevin Spacey for å spille hovedrollen. De fikk også med Robin Wright, det var derfor jeg fulgte med. House of cards var fantastisk, og dersom du ville se serien – og det ville du – måtte du ha Netflix.

Etter to sesonger ble serien avsluttet. Og dermed startet de noe som heter Orange Is the New Black, som også er bra. Særlig dersom du liker lesbegreier. Handlingen skjer i et kvinnefengsel, og… la meg bare si det slik: Se traileren, så kommer også du til å abonnere på Netflix.

Det er tøft gjort å produsere svært kostbare fjernsynsserier. For hva skjer dersom serien flopper? Det er ingen katastrofe dersom du heter BBC eller en annen stor kanal, for de har også sport og nyheter og paneldebatter. Men om du er Netflix, må det bare fungere. For dette er egentlig alt de har. Dette er grunnlaget, agnet mot publikum, søkke og snøre, rubb og stubb. Som sagt, det er modig gjort. Og Netflix gjorde det, og lyktes som bare det.

Dette bør bilprodusentene merke seg. For en endeløs rekke med biler som ser ut som om noe Walter White eller Dexter kunne bruke, vil resultere i at alle tar bussen i stedet. Vi trenger interessante biler for å bli interesserte. De trenger ikke å være raske, for det kan være passé. Men de trenger å vekke oppmerksomhet. Vi trenger Manta.

Bilprodusentene bør ikke bare lære av Orange Is the New Black. De må også vite at oransje er det nye svarte. Naturligvis bortsett fra panseret. Og sidespeilene.

Denne saken ble første gang publisert 02/01 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også