Elektrisk Smart tung på rattet

Trodde du at Smart allerede hadde eldrift? Du har helt rett, og vi har kjørt en av de 100 bilene som går i London.

HØY SPENNING: Å kjøre elektrisk Smart på bane får fram horn i pannen og amerikansk lyd i svingene.
Publisert Sist oppdatert
SMILEFJES: Smart Ed.

- Sannelig på tide at Smart kommer med eldrift, sa en erfaren kollega da de første 100 bilene ble introdusert for testdrift i London i 2007. Mannen i gata har jo trodd det har vært en elbil i mange år!

Se også: Hvor smart kan minibilen bli - test av Toyota iQ

Nå er det imidlertid like før Smart fortwo ED settes i produksjon. Fra slutten av 2009 og ut 2011 produseres en begrenset serie av bilen - med hjelp av lithium-ionbatterier fra Tesla.

Fra 2012 skal produksjonen gå i gang i stor skala. Vi fikk derfor en underholdende prøvetur nå i juli 2009, rett ved Mercedes lokaliteter i Stuttgart, Tyskland.

KORT, GODT: Enten Smart drives av diesel eller strøm - den største fordelen er fortsatt at den er enkel å parkere.

Med hylende dekk

HØYRERATTET: Og likevel uhyre enkel å kjøre.

Førsteinntrykket er preget av at London-bilen er høyrerattet, og sjåføren går inn i toseteren på "feil" side. Men det går fort over. Med automatgir slipper man å tenke på girspakbevegelser med kjeiva, samtidig som gass- og bremsepedal tilegnes høyrefoten som vanlig.

Når arrangøren heller ikke slipper oss ut på landeveien, men heller geleider oss gjennom en underholdende baneløype, slipper vi dessuten å tenke på avstanden til motgående trafikk.

Video: Slik kjører du trygt forbi

Til gjengjeld finner vi jo på denne måten fort ut at Smart Ed ikke er helt som å kjøre gocart heller. På banen er det mer som å styre en IKEA-tralle fyllt med blyplater i bunn.

Men morsomt blir det likevel med et slags miljøvennlig "amerikansk" lydbilde: Helt stille bortsett fra hylende dekk!

Tung teknologi

SOLID: Smart er en kort bil, men den er likefullt en bil med solid bilfølelse. Det gjelder ikke alle konkurrentene.

Årsaken til den tunge følelsen er at batterier fortsatt er tung vare. Og at den kjørte bilen etter alt å dømme har den konvensjonelle batteripakken.

Riktignok ligger batteripakke og motorer så lavt som mulig i sandwichgulvet. Det er etter samme prinsipp som vi har beskrevet for sandwichgulvet i Mercedes A- og B-klasse. Denne forholdsvis dyre gulvkonstruksjonen ble nemlig utviklet med en ganske klar tanke på at behovet ville oppstå.

Les om hydrogenbilen Mercedes B-klasse F-Cell.

I den lille Smarten er imidlertid vekten av batteripakken såpass stor i forhold til bilens totale vekt at det ikke hjelper like godt. Til gjengjelde må det sies at tilnærmet firehjulssladd gjennom svingene neppe blir vanlig kjørestilen blant Smart Ed-eiere.

Og vi vil tro at batteriene av type lithium-ion og levert av "sportsbilprodusenten" Tesla i generasjon II av Smart Ed er betraktelig lettere.

Bybil med konkurranse

Men selv med bedre kjøreegenskaper og gode ytelser, kommer Smart Ed til å ha sterk konkurranse. Ulempen er ganske enkelt at den er liten.

Med sine to seter og ualminnelig korte lengde er den selvsagt superpraktisk i by'n - men også bare der.

Mercedes kommer selv med en elbil i 2010, etter alt å dømme en A-klasse E-Cell. Med andre ord med fire eller fem seter og betydelig bedre innvendig plass.

Sett i det minste fra et norsk forbrukersynspunkt er dette atskillig mer interessant. For vi vil nok gjerne ha elbil, ja. Tenk deg å silppe grisete bensin eller diesel og plagsom motorlyd.

Men vi kjøper ikke elbil før den faktisk kan løse transportbehovene vi trenger den til.

Les også:

Smart ED elbil