Det beste er at den kommer til Norge allerede neste år. Eller kunne ha vært. For den kommer kun i 10 eksemplarer.

Norge er ett av fire testland for Mercedes brenselcelleprogram F-Cell. De 10 bilene vil leases ut til utvalgte personer, og som må betale nær 10 000 kroner i måneden.

Men da har de også fornøyelsen av å kjøre et meget fremtidsrettet kjøretøy. Først i 2015 tror Mercedes at dette er teknologi som kan produsere til konkurransedyktig pris i større volum.

NB! Lage hydrogen hjemme i garasjen? Se video.

Mercedes B-klasse F-Cell=

NULL UTSLIPP: Nesten, det kommer ut litt vann. © Dieter Rebmann

På kjøretur med spitzenteknologi

Så hvordan oppleves bilen? Bortsett fra at det står F-Cell med store reklamebokstaver utenpå, er det lite som ved første øyekast avslører at dette er spitzenteknologi vanlige bilister ikke har tilgang på enda.

Kjøreturen foregår på alminnelige landeveier rundt Stuttgart i Tyskland, og det er ingen som leer på et øyelokk når vi stille og sømløst passerer dem.

Dashbordet har riktignok en snodig turteller, og bak påfyllingslokket for drivstoff står en tut - ikke et sluk. Ellers ser dette ut som en helt vanlig B-klasse.

Les om dagens start-stop-B-klasse.

Mercedes B-klasse F-Cell=

TUT TUT: Ingen trakt, men en tut. Det tar 3 til 5 minutter å fylle en tank med hydrogen. © Haakon Førde

Sandwichgulvets egentlige fordeler

Mye av årsaken kan tilskrives den spesielle sandwichgulvkonstruksjonen i Mercedes A- og B-klasse. Den gjør det mulig å plassere for eksempel gasstanker, brenselcellene og batteri integrert i gulvet.

Altså lavt, nesten på bakkenivå. Og nettopp det er ett av de to momentene som bidrar så sterkt til at dette føles som en alminnelig, moderne kompaktklassebil å kjøre.

For med all den avanserte teknologien veier bilen tross alt rundt 1700 kilo. Det er vel omtrent like mye som en B-klasse som er stappet til randen med personer og bagasje og takboksen full.

Den andre fordelen er elektrisk motor. Ytelsen på 100 kW, altså 136 hester, er riktignok helt ordinært. Men momentet er for det første på voksne 320 newtonmeter. Dessuten sparker momentet for fullt inn helt fra først stund. Bilen føles derfor ganske kvikk, i hvert fall i hastigheter opp til 60 - 70 km/t.

Med hydrogenbil kan du kjøre lovlig i kollektivfeltet.

Første offentlige kjøring

Teknologien i B-klasse F-Cell har Mercedes presentert før. Mange vil huske den fra Frankfurtmessen (IAA) høsten 2007, som var året da bilbransjen virkelig snudde seg etter vinden og presentert grønne alternativer før hestekrefter og panserdamer.

Mercedes slo kraftigst på stortromma i 2007, og presenterte den lange "Veien til utslippsfri mobilitet". A-klasse F-Cell var en viktig del av bildet.

Nå er neste generasjon av teknologien klar, og B-klasse F-Cell er lovet presentert med brask og bram på Frankfurtmessen i høst. I denne versjonen vi kjører nå, som er første gang teknologien tillates kjørt av folk utenfor Mercedes, er det først og fremst mindre dimensjoner, lavere vekt og kraftigere ytelser.

Du kan leie hydrogenbil!

Mercedes B-klasse F-Cell=

KJØRER BRA: Den nye teknologien er tung (foreløpig), men med Mercedes sandwichgulv, kan tyngden passeres så lavt at man den ikke ødelegger kjøreegenskapene for mye. © Dieter Rebmann Haakon Førde

Norske forsøkskaniner

For de norske forsøkskaninene er det nok dessuten greit at bilen nå faktisk kan startes i temperaturer ned til 25 minus. Dessuten er rekkevidden akseptabel. B-klasse F-Cell fikser 400 km på en "tankfylling".

I denne sammenheng kan det for øvrig være greit å minne om at det er flere typer hydrogenteknologi på markedet. Foruten brenselcellen, kan hydrogenet også brukes i vanlig forbrenningsmotor, slik blant annet BMW gjør.

Men for BMWs del krever dette hydrogen i en annen form (væske), som er en årsak til at vi ikke ser BMW 7-serie hydrogenbiler på norske veier med det første, da dette ikke er kompatibelt med det som serveres langs Hydrogenveien i Norge.

Du kan lese mer om hydrogenteknologiene her, hos CEP i Tyskland, som er et av verdens fremst "hydrogenveiprosjekter".

Mercedes B-klasse F-Cell=

F-CELL: Men brenselcellene ligger faktisk nede i gulvet, ikke under panseret. © Haakon Førde

Tilsvarer 0,29 liter/mil

Hydrogengassen i F-Cell lagres i trykktanker ved 700 bars trykk (mot 350 bar i forrige teknologigenerasjon A-klasse F-Cell). Selve påfyllingen oppgis å være like enkel og rask som en vanlig tankfylling av bensin eller diesel. Man kobler på gasstuten, trykker på en knapp, og vips så er det gjort.

Hydrogenet fores deretter til brenselcellene. Disse cellene lager elektrisk strøm som leveres til mellomlagring i et lithium-ion-batteri (og avfallsstoffet er som kjent vann). Strømmen utnyttes deretter av en elektrisk motor som gjennom trinnløst automatgir sørger for kraft til hjulene.

I følge Mercedes er systemet svært effektivt, slik at det rene energiforbruket tilsvarer et forbruk på 0,29 liter per mil for en dieseldrevet bil.

BlueZero-familien

B-klasse F-Cell er imidlertid bare en av en trilogi av utviklingsbiler i familien Blue Zero. De bruker alle deler av samme teknologien. For om hydrogenet er et drivstoff, er det batteri og elmotor som sørger for framdriften.

Søster Blue Zero E-Cell er nemlig en ren elbil med samme batteritype, dog vesentlig større. E-Cell-utgaven, som antageligvis kommer i form av en A-klasse neste år, oppgies å ha en rekkevidde på 200 km (F-Cell har som nevnt en rekkevidde på 400 km).

I tillegg kommer E-Cell Plus med 600 km. Denne er strengt tatt en hybrid, da den har en forbrenningsmotor i tillegg til batteriet som sørger for ekstra rekkevidde.

Utfordringene

Men hva er det som hindrer Mercedes i å pushe BlueZero-familien ut på markedet nå? Det ene er batteri.

Det er helt nødvendig med lithium-ionebatterier mener Mercedes. Og dette lages fortsatt ikke i tilstrekkelige formater og mengder til overkommelige priser. Mercedes har gjennom Deutsche Accumotive tatt tak for å sikre egen produksjon til sine biler, men den vil ikke være fullt operativ før 2012. For å sikre en viss levering til el-prosjekter i mellomtiden, som elversjonen av Smart, har de blant annet kjøpt seg inn i Tesla.

Det andre problemet er selvsagt distribusjon av hydrogen. Norge, som tross alt ligger langt framme med Hydrogenveien, har fortsatt bare fire stasjoner å tilby. Selv med 400 km rekkevidde innebærer det mildt sagt en del begrensninger.

Kommer hydrogenbilene? Les Geir Svardals betraktninger her.

Foto: Dieter Rebmann

Mercedes B-klasse F-Cell © Dieter Rebmann

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!